Jemen

Faktaboks

offisielt navn:
Al-Jumhuriyah al-Yamaniyah
norsk navn:
Republikken Jemen
statsform:
Republikk
hovedstad:
San'a
innbyggertall:
29,9
landareal:
527 968 km²
totalareal:
527 970 km²
innbyggere per km²:
56,7
offisielt/offisielle språk:
Arabisk
religion:
Islam
nasjonaldag:
22. mai
statsoverhode:
Abdrabbuh Mansur Hadi (i eksil)
statsminister:
Maeen Abdulmalik Saeed
mynt:
Riyal à 100 fil
Flagg
Riksvåpen

Jemen

Jemen (Hovedkart)
Av /※.

Jemen. Økonomisk aktivitet.

Jemen (økonomisk kart)
Av /※.

Jemen er en republikk i Sørvest-Asia (Midtøsten). Landet ligger sør på Den arabiske halvøy og omfatter også en rekke øyer, deriblant Sokotra i Adenbukta og Hanish-øyene i Rødehavet. Landet grenser til Saudi-Arabia i nord og Oman i nordøst, og har med sin kontroll over Bab al-Mandeb-stredet mellom Rødehavet og Adenbukta en viktig strategisk beliggenhet.

Befolkningen på omkring 29 millioner er i all hovedsak arabisk og nesten utelukkende muslimsk. Offisielt språk er arabisk.

Jemen har en rik historie, og ble av romerne i oldtiden omtalt som ’Arabia Felix’ – det lykkelige Arabia. I nyere tid har Jemen, hvor ulike stammer og klaner har stor innflytelse, vært preget av mye indre strid, inklusive militærkupp og borgerkrig – og militær konflikt mellom de to tidligere selvstendige statene Nord-Jemen og Sør-Jemen. Disse gikk i 1990 sammen i én stat. Jemen var åsted for borgerkrig, med deltakelse også av militære styrker fra andre land, på 1960-tallet, og igjen etter Den arabiske våren i 2011. En ny regional krig brøt ut i 2015.

Navnet Jemen har rot i et arabisk ord som kan bety ’rikdom’ – eller det kan bety ’(landet) til høyre’, og sikter da til at muslimer i Mekka med ansiktet vendt mot øst i bønn har Jemen på høyre hånd.

Jemens nasjonalsang er Raddidi Ayyatuha ad-Dunya nashidi ('Gjenta, Verden, min sang').

Geografi og miljø

Jemen ligger mellom Saudi-Arabia i nord og Adenbukta i sør. Landets geografi er dominert av et tørt innland med fjell og ørken, og en lang kyst. Slettelandet ved kysten møter et lavereliggende fjellområde, før høylandet med fjellmassiver; Jemens høyeste fjell er Jabal An-Nabï Shu'ayb (3660 meter over havet).

I alt 112 øyer inngår i Jemen, deriblant Sokotra i Adenbukta, Perim, Kamaran og Hanish-øyene i Rødehavet. Hanish-øyene har vært gjenstand for strid mellom Jemen og Eritrea, men Jemen ble i 1998 tilkjent suverenitet over størstedelen av gruppen. Grensen til Oman og Saudi-Arabia var lenge uavklart og omstridt, men ble fastlagt i henholdsvis 1992 og 2000.

Jemen har ørkenklima ved kystslettene og lengst i nord og nordøst. På kystslettene er det høy temperatur og høy luftfuktighet. Fjellområdene er kjøligere, med periodevis snø og frost om vinteren. I skjermede innlandsstrøk i nord og nordøst regner det nesten aldri. De sørlige deler av Adenbukta har et tropisk klima.

Vegetasjonen varierer med høyde over havet og nedbørsmengde. Jemen dyrker en rekke nyttevekster, deriblant kaffe og khat i høylandet. De en gang betydelige skogene ble i hovedsak hogd ned i forrige århundre, og bidrar til ytterligere erosjon og forørkning. Et tidligere rikt dyreliv, som omfattet store katter og antiloper, er utryddet eller truet; Jemen har fortsatt store forekomster av fugler og insekter, og et rikt maritimt liv i Rødehavet og Arabiske hav.

Folk og samfunn

Byen Tarim hadde på 1600–1800-tallet stor betydning for spredningen av shafi’i-retningen av islam (sunni-muslimer). Byen har utallige moskeer, og i det store biblioteket, al-Afqah-biblioteket, opprettet i 1972, er det bl.a. bevart flere tusen svært gamle manuskripter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

En del av havnen i al-Mukalla ved Adenbukta. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Jemen er det nest største landet på Den arabiske halvøy, etter nabostaten Saudi-Arabia. Jemen har rundt 29 millioner innbyggere, og befolkningsveksten er høy, på cirka 2,3 prosent per år. Befolkningen er ung; om lag 40 prosent av innbyggerne er under 15 år. Den pågående krigen har hatt ført til store sosiale påkjenninger, inklusive omfattende mangel på mat og medisiner.

De fleste jemenitter bor i småbyer, særlig på slettene ved kysten og de dyrkbare delene av innlandet. Det gamle Nord-Jemen var mindre i flateinnhold enn Sør-Jemen, men hadde flere innbyggere.

Jemens befolkning er i all hovedsak arabere, fordelt på ulike stammer som tilhører to hovedgrupper; én nordlig gruppe som sies å stamme fra Mesopotamia, og en sørlig med sørarabiske røtter. Mahra er en etnisk minoritet øst i Jemen og på Sokotra.

Innvandring fra Afrikas horn har bidratt til en mer sammensatt befolkning særlig ved kysten. Det samme har indisk og indonesisk arbeidskraft som ble bragt til Aden under britisk styre. Inntil 1948 var det en stor jødisk gruppe i Jemen; denne utvandret så til Israel. Så godt som hele befolkningen bekjenner seg til islam (to tredeler sunni, en tredel sjia, de siste tilhørende zaidi-retningen).

Stat og politikk

Jemen består av de to tidligere selvstendige statene Nord-Jemen og Den demokratiske folkerepublikken Sør-Jemen, som i 1990 ble slått sammen med Sanaa som hovedstad. I henhold til forfatningen av 1991 (endret i 1994 og 2001) er Jemen en enhetlig, arabisk og islamsk republikk, med flerpartisystem. Presidenten velges i allmenne valg og har utøvende makt.

Nasjonalforsamlingen består av to kamre: Den lovgivende makt er lagt til representanthuset med 301 medlemmer, valgt i allmenne valg for seks år. En rådgivende forsamling (shura) på 111 medlemmer utpekes av presidenten.

Jemens nyere politiske liv har dels vært preget av ideologiske og økonomiske forskjeller mellom de to statene som danner den forente republikken, dernest av opposisjon mot det gamle regimet i nord, ledet av president Ali Abdullah Saleh. Et opprør i 2011-2012 førte til at han ble tvunget til å gå av. Demokratiforkjemperen Tawakkol Karman fikk i 2011 Nobels fredspris for deltakelse i denne delen av Den arabiske våren.

Den politiske prosessen etter Den arabiske våren omfattet en nasjonal dialog om grunnleggende konflikter og utfordringer. Denne førte i 2014 til en beslutning om å gjøre Jemen til en multiregional, føderal republikk, inndelt i seks delstater. Siden 2014–2015 utviklet en konflikt i den nordlige delen av landet seg først til en borgerkrig, og til at presidenten er tvunget ut av hovedstaden San'a, etter at Houthi-bevegelsen tok kontroll med den; deretter til en krig i Jemen – med deltakelse fra flere land.

Jemen er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, så vel som Arabiske liga og andre internasjonale organisasjoner.

Historie

Edward, prinsen av Wales, hylles i Aden i 1921. Fra begynnelsen av 1800-tallet til 1960-årene var byen en viktig britisk besittelse. Deretter, i 1968–90, var den hovedstad i Sør-Jemen.

Av /NTB Scanpix ※.

I 1990 ble de to jemenittiske statene samlet til ett Jemen. Bildet viser arbeidere ved en flaggfabrikk i ferd med å lage nye flagg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Medlemmer av Houthi-bevegelsen markerer treårsdagen for houthienes overtakelse av Jemens hovedstad Sanaa, i 2017. På plakaten er det bilde av bevegelsens grunnlegger, den avdøde Hussein Badreddin al-Houthi.

Av /Reuters/NTB Scanpix.

Jemen har en lang historie preget av nærheten til havet og regional sjøfart, og til kulturer i innlandet. Landet ble tidlig islamisert, men aldri kolonisert, selv om deler av det som i en periode var den selvstendige staten Sør-Jemen, herunder havnebyen Aden, var et britisk protektorat. Det som senere ble Nord-Jemen var i perioder innlemmet i Det osmanske riket.

Nord-Jemen var i nyere tid lenge et imamat, og ble selvstendig i 1918 – til statsformen ble endret til republikk etter et militærkupp i 1962. Egypt og Saudi-Arabia grep inn i en påfølgende borgerkrig, og FN satte inn en fredsstyrke, UNYOM, også med norsk deltakelse. Sør-Jemen ble selvstendig republikk i 1967, og knyttet seg til Sovjetunionen. I 1972 og 1979 var det kortvarige grensekriger mellom de to statene.

Jemen ble forent til én stat i 1990. Funn av olje i grensetraktene, samt Sovjetunionens sammenbrudd, framskyndet en løsning. Fortsatte motsetninger førte til at krefter i sør forsøkte å bryte ut og gjenopprette Sør-Jemen i 1994, men forsøket ble slått ned. Opposisjonen mot president Ali Abdullah Saleh vokste etter årtusenskiftet, og førte til omfattende demonstrasjoner i 2007. Under Den arabiske våren kom det til et folkelig opprør i 2011–2012, som førte til at Saleh måtte gå av.

I 2014–2015 spredte det gamle opprøret i nord, ledet av houthiene, seg til flere deler av landet. Det førte til borgerkrig, og deretter til en flernasjonal militær inngripen, ledet av Saudi-Arabia. I tillegg har særlig De forente arabiske emirater deltatt med styrker. Krigen i Jemen utviklet seg tidlig til en alvorlig humanitær krise, i tillegg til å ha medførte store materielle ødeleggelser.

Langvarig konflikt i flere deler av landet har ført til at særlig al-Qaida tidlig fikk fotfeste i Jemen. Al-Qaida på Den arabiske halvøy (AQAP) etablerte seg som den etter hvert mest virksomme del av nettverket, med baseområder i Jemen. Gruppen tok i januar 2015 på seg ansvaret for terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris. Etter 11. september 2001 innledet Jemens regjering et samarbeid med USA for å bekjempe islamistene. Al-Qaidas grunnlegger Osama bin Laden var født i Jemen. Under borgerkrigen i 2015 vokste også Den islamske stat (IS) fram som en faktor i Jemen, og sto bak flere terroraksjoner.

Økonomi og næringsliv

Jemen er et av de fattigste og økonomisk minst utviklede landene i den arabiske verden, med få påviste og utnyttbare naturressurser, og lite industri, selv om det utvinnes olje og det er påvist gass. Landbruk er fortsatt en viktig næringsvei, selv om bare seks prosent av landarealet er ansett som dyrkbart; om lag 30 prosent er egnet som beiteland.

Jemen produserer en rekke nyttevekster, men er ikke selvforsynt med mat. Tidligere var kaffe en viktig eksportartikkel; khat, som har en mild narkotisk virkning når bladene tygges, har blitt en viktig grøde. Utvinning av olje tok til rundt 1990, og ble en sentral inntektskilde, til utvinningen ble hindret av krigen fra 2015. Jemen har også potensial for utvikling av både fiskeri og turisme.

Ved sammenslåingen i 1990 var begge Jemen-statene avhengige av utenlandsk bistand, og av pengeoverføringer fra jemenittiske gjestearbeidere særlig i Golfstatene.

De svært forskjellige økonomiske modellene i de to tidligere statene, hvor Sør-Jemen hadde et statskontrollert system og Nord-Jemen et markedsøkonomisk system, bidro til utfordringer med å integrere statene og utvikle økonomien. Også borgerkrigen i 1994, med store ødeleggelser i den økonomiske hovedstaden Aden, bidro til de økonomiske vanskene. Krigen fra 2014–2015 har påført landet enda større økonomiske og sosiale vansker, og flere organisasjoner framholdt situasjonen i 2017–2018 som verdens mest alvorlige humanitære krise.

Kunnskap og kultur

Gammlebyen i Sana'a, Yemen
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Den eldre bykjernen i hovedstaden San’a er med sin særpregede sørarabiske arkitektur ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. De vakkert dekorerte husene, som er opptil ni etasjer høye, er oftest bygd av soltørket teglstein og leire, bortsett fra grunnplanet som er av stein. De eldste husene i dag er fra 1700-tallet, men byggeskikken er fra førkristen tid.

Jemen
Av /※.

Jemens kultur har dype røtter, og blant annet landets poesi er vel ansett i den arabiske verden. Internasjonalt er den klassiske, unike arkitekturen best kjent. Denne, deriblant i hovedstaden San'a, hvor mange hus er holdt i en tradisjonsbundet stil, har røtter mer enn to tusen år tilbake. Til disse hører rikt dekorerte tårnhus bygd i stein og leire eller strå og leire, med fire til ni etasjer, beregnet på én familie. San'a samt de mindre byene Zabïd og Shibam er særlig kjent for sin arkitektur, og står på UNESCOs verdensarvliste. Like fullt har mye av denne kulturarven blitt ødelagt som følge av krigen, framfor alt på grunn av flybombing.

Jemen har offisielt obligatorisk niårig skolegang fra barna fyller seks år; den videregående skolen er treårig. Skolegangen favner ikke alle; særlig faller mange jenter utenfor. Det er anslått at rundt 85 prosent av alle menn, og om lag 55 prosent av kvinnene, kan lese og skrive. Det er flere offentlige og private universiteter, alle fra nyere tid: Universitetet i San'a ble etablert i 1970; Universitetet i Aden i 1975. Kulturlivet og utdanningssektoren er, i likhet med andre samfunnssektorer, sterkt skadelidende av krigen.

Jemen og Norge

Jemen har begrenset politisk og økonomisk samkvem med Norge, selv om Aden – som sentral by for seilinger gjennom Suez – lenge var viktig også for norsk skipsfart. I 1998 startet det norsk-arabiske oljeselskapet DNO utvinning av olje i Jemen.

Som følge av den humanitære krisen i kjølvannet av krigen, fra 2015, har Norge bidratt med bistand til Jemen, i all hovedsak gjennom internasjonale organisasjoner, særlig Verdens matvareprogram.

Norge har siden 2008 søkt å bevirke utlevering av en jemenittisk statsborger fra Jemen til Storbritannia, mistenkt for drapet på den norske studenten Martine Vik Magnussen i London.

Jemen er representert i Norge ved sin ambassade i Haag (Nederland), mens Norge er representert i Jemen ved sin ambassade i Riyadh (Saudi-Arabia) og konsulat i Sana'a.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg