Jemen, republikk i Sørvest-Asia (Midtøsten). Landet ligger sør på Den arabiske halvøy og omfatter også en rekke øyer, deriblant Sokotra i Adenbukta og Hanish-øyene i Rødehavet. Landet grenser til Saudi-Arabia i nord og Oman i nordøst, og har med sin kontroll over Bab al-Mandeb-stredet mellom Rødehavet og Adenbukta en viktig strategisk beliggenhet.

Befolkningen på omkring 28 millioner er i all hovedsak arabisk og nesten utelukkende muslimsk. Offisielt språk er arabisk.

Jemen har en rik historie, og ble av romerne i oldtiden omtalt som ’Arabia Felix’ – det lykkelige Arabia. I nyere tid har Jemen, hvor ulike stammer og klaner har stor innflytelse, vært preget av mye indre strid, inklusive militærkupp og borgerkrig – og militær konflikt mellom de to tidligere selvstendige statene Nord-Jemen og Sør-Jemen. Disse gikk i 1990 sammen i én stat. Jemen var åsted for borgerkrig, med deltakelse også av militære styrker fra andre land, på 1960-tallet, og igjen etter Den arabiske våren i 2011. En ny regional krig brøt ut i 2015.

Navnet Jemen har rot i et arabisk ord som kan bety ’rikdom’ – eller det kan bety ’(landet) til høyre’, og sikter da til at muslimer i Mekka med ansiktet vendt mot øst i bønn har Jemen på høyre hånd.

Jemens nasjonalsang er Raddidi Ayyatuha ad-Dunya nashidi ('Gjenta, Verden, min sang').

Jemen ligger mellom Saudi-Arabia i nord og Adenbukta i sør. Landets geografi er dominert av et tørt innland med fjell og ørken, og en lang kyst. Slettelandet ved kysten møter et lavereliggende fjellområde, før høylandet med fjellmassiver; Jemens høyeste fjell er Jabal An-Nabï Shu'ayb (3660 meter over havet).

I alt 112 øyer inngår i Jemen, deriblant Sokotra i Adenbukta, Perim, Kamaran og Hanish-øyene i Rødehavet. Hanish-øyene har vært gjenstand for strid mellom Jemen og Eritrea, men Jemen ble i 1998 tilkjent suverenitet over størstedelen av gruppen. Grensen til Oman og Saudi-Arabia var lenge uavklart og omstridt, men ble fastlagt i henholdsvis 1992 og 2000.

Jemen har ørkenklima ved kystslettene og lengst i nord og nordøst. På kystslettene er det høy temperatur og høy luftfuktighet. Fjellområdene er kjøligere, med periodevis snø og frost om vinteren. I skjermede innlandsstrøk i nord og nordøst regner det nesten aldri. De sørlige deler av Adenbukta har et tropisk klima.

Vegetasjonen varierer med høyde over havet og nedbørsmengde. Jemen dyrker en rekke nyttevekster, deriblant kaffe og khat i høylandet. De en gang betydelige skogene ble i hovedsak hogd ned i forrige århundre, og bidrar til ytterligere erosjon og forørkning. Et tidligere rikt dyreliv, som omfattet store katter og antiloper, er utryddet eller truet; Jemen har fortsatt store forekomster av fugler og insekter, og et rikt maritimt liv i Rødehavet og Arabiske hav.

Jemen er det nest største landet på Den arabiske halvøy, med nesten like mange innbyggere som den større nabostaten Saudi-Arabia, cirka 28 millioner. Befolkningsvekstene er høy, på cirka 2,3 prosent per år. Befolkningen er ung; om lag 40 prosent av innbyggerne er under 15 år. Den pågående krigen har hatt ført til store sosiale påkjenninger, inklusive omfattende mangel på mat og medisiner.

De fleste jemenitter bor i småbyer, særlig på slettene ved kysten og de dyrkbare delene av innlandet. Nord-Jemen var mindre i flateinnhold enn Sør-Jemen, men hadde flere innbyggere.

Jemens befolkning er i all hovedsak arabere, fordelt på ulike stammer som tilhører to hovedgrupper; én nordlig gruppe som sies å stamme fra Mesopotamia, og en sørlig med sørarabiske historiske røtter. En etnisk minoritet er mahra, som finnes øst i Jemen og på Sokotra.

Innvandring fra Afrikas horn har bidratt til en etnisk mer sammensatt befolkning særlig ved kysten. Det samme har indisk og indonesisk arbeidskraft som ble bragt til Aden under britisk styre. Inntil 1948 var det en stor jødisk befolkningsgruppe i Jemen; denne senere utvandret til Israel. I dag bekjenner så godt som hele befolkningen seg til islam (to tredeler sunni, en tredel sjia, de siste tilhørende zaidi-retningen).

Jemen består av de to tidligere selvstendige statene Nord-Jemen og Den demokratiske folkerepublikken Sør-Jemen, som i 1990 ble slått sammen med Sanaa (Nord-Jemen) som hovedstad. I henhold til forfatningen av 1991 (endret i 1994 og 2001) er Jemen en enhetlig, arabisk og islamsk republikk, med flerpartisystem. Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg og har den utøvende makt, og utpeker visepresident og statsminister; sistnevnte leder regjeringen.

Nasjonalforsamlingen består av to kamre: Den lovgivende makt er lagt til representanthuset med 301 medlemmer, valgt i allmenne valg for seks år. En rådgivende forsamling (shura) på 111 medlemmer utpekes av presidenten.

Jemens nyere politiske liv har dels vært preget av ideologiske og økonomiske forskjeller mellom de to statene som danner den forente republikken, dernest av opposisjon mot det gamle regimet i nord, fra 1990 ledet av president Ali Abdullah Saleh. Folkelige protester førte til at han i 2012 ble tvunget til å gå av. Demokratiforkjemperen Tawakkol Karman fikk i 2011 Nobels fredspris for deltakelse i denne delen av Den arabiske våren.

Den politiske prosessen i Jemen, i kjølvannet av Den arabiske våren, omfattet deretter en nasjonal dialog om grunnleggende konflikter og utfordringer. Denne førte i 2014 til en beslutning om å gjøre Jemen til en multiregional, føderal republikk, inndelt i seks delstater. Siden 2014–2015 har en konflikt i den nordlige delen av landet utviklet seg til en borgerkrig, og til at presidenten er tvunget ut av hovedstaden San'a, etter at opprørsbevegelsen Houtis tok kontroll med den.

Jemen er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, så vel som Arabiske liga og andre internasjonale organisasjoner.

Jemen har en lang historie preget både av nærheten til havet og regional sjøfart, og til kulturer i innlandet. Landet ble tidlig islamisert, men aldri kolonisert, selv om deler av det som en periode var den selvstendige staten Sør-Jemen, herunder havnebyen Aden, var et britisk protektorat. Det som senere ble Nord-Jemen var i perioder innlemmet i Det osmanske riket.

Nord-Jemen var i nyere tid lenge et imamat, og ble selvstendig i 1918 – til statsformen ble endret til republikk etter et militærkupp i 1962. Egypt og Saudi-Arabia grep inn, på hver sin side, i en påfølgende borgerkrig, og FN satte inn en fredsstyrke, UNYOM, også med norsk deltakelse. Sør-Jemen ble selvstendig republikk i 1967, og knyttet seg nært til Sovjetunionen; også der kom det til væpnet konflikt mellom rivaliserende grupperinger. I 1972 og 1979 kom det til kortvarige grensekriger mellom de to statene.

Jemen ble forent til én stat i 1990, etter mange års forsøk på å finne en felles plattform. Funn av olje i grensetraktene, samt Sovjetunionens sammenbrudd, framskyndet en løsning. Fortsatte motsetninger førte til at krefter i sør forsøkte å bryte ut og gjenopprette Sør-Jemen i 1994, men forsøket ble slått ned etter militær inngripen. Opposisjonen mot president Ali Abdullah Saleh vokste etter årtusenskiftet, og førte til omfattende demonstrasjoner i 2007. Under Den arabiske våren kom det til et folkelig opprør i 2011–2012, som førte til at Saleh i januar 2012 måtte gå av.

I 2014–2015 spredte det gamle opprøret i nord, ledet av gruppen Houtis, seg til flere deler av landet. Det førte til borgerkrig, og til en flernasjonal militær inngripen, ledet av Saudi-Arabia. I tillegg har særlig De forente arabiske emirater deltatt med styrker i krigen. Krigen utviklet seg tidlig til en alvorlig humanitær krise, i tillegg til at den har medførte store materielle ødeleggelser.

Langvarig konflikt, i flere deler av landet, har ført til at særlig al-Qaida tidlig fikk fotfeste i Jemen. Al-Qaida på Den arabiske halvøy (AQAP) etablerte seg som den etter hvert mest virksomme del av nettverket, med baseområder i Jemen. Gruppen tok i januar 2015 på seg ansvaret for terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris. Etter 11. september 2001 innledet Jemens regjering et samarbeid med USA for å bekjempe islamistene. Al-Qaidas grunnlegger Osama bin Laden var født i Jemen. Under borgerkrigen i 2015 vokste også Den islamske stat (IS) fram som en faktor i Jemen, og sto bak flere terroraksjoner.

Jemen er et av de fattigste og økonomisk minst utviklede landene i den arabiske verden, med få påviste og utnyttbare naturressurser, og lite industri, selv om det utvinnes olje og det er påvist gass. Landbruk er fortsatt en viktig næringsvei, selv om bare seks prosent av landarealet er ansett som dyrkbart; om lag 30 prosent er egnet som beiteland.

Jemen produserer en rekke nyttevekster, men er ikke selvforsynt med mat. Tidligere var kaffe en viktig eksportartikkel; khat, som har en mild narkotisk virkning når bladene tygges, har blitt en viktig grøde. Utvinning av olje tok til rundt 1990, og ble en sentral inntektskilde, til utvinningen ble hindret av krigen fra 2015. Jemen har også potensial for utvikling av både fiskeri og turisme.

Ved sammenslåingen i 1990 var begge Jemen-statene avhengige av utenlandsk bistand, og av pengeoverføringer fra jemenittiske gjestearbeidere særlig i Golfstatene. Over en million av disse ble sendt hjem da Jemen ikke ville støtte invasjonen av Irak for å frigjøre Kuwait i 1991 – med et stort inntektsfall som følge. Dette ble deretter oppveid av oljeinntektene.

De svært forskjellige økonomiske modellene i de to tidligere statene, hvor Sør-Jemen hadde et statskontrollert system og Nord-Jemen et markedsøkonomisk system, bidro til utfordringer med å integrere statene og utvikle økonomien. Også borgerkrigen i 1994, med store ødeleggelser i den økonomiske hovedstaden Aden, bidro til de økonomiske vanskene. Krigen fra 2014–15 har påført landet enda større økonomiske og sosiale vansker, og flere organisasjoner framholdt situasjonen i 2017–18 som verdens mest alvorlige humanitære krise.

Jemens kultur har dype røtter, og blant annet landets poesi er vel ansett i den arabiske verden. Internasjonalt er den klassiske, unike arkitekturen best kjent. Denne, deriblant i hovedstaden San'a, hvor mange hus er holdt i en tradisjonsbundet stil, har røtter mer enn to tusen år tilbake. Til disse hører rikt dekorerte tårnhus bygd i stein og leire eller strå og leire, med fire til ni etasjer, beregnet på én familie. San'a samt de mindre byene Zabïd og Shibam er særlig kjent for sin arkitektur, og står på UNESCOs verdensarvliste. Like fullt har mye av denne kulturarven blitt ødelagt som følge av krigen, framfor alt på grunn av flybombing.

Jemen har offisielt obligatorisk niårig skolegang fra barna fyller seks år; den videregående skolen er treårig. Skolegangen favner ikke alle; særlig faller mange jenter utenfor. Det er anslått at rundt 85 prosent av alle menn, og om lag 55 prosent av kvinnene, kan lese og skrive. Det er flere offentlige og private universiteter, alle fra nyere tid: Universitetet i San'a ble etablert i 1970; Universitetet i Aden i 1975. Kulturlivet og utdanningssektoren er, i likhet med andre samfunnssektorer, sterkt skadelidende av krigen.

Jemen har begrenset politisk og økonomisk samkvem med Norge, selv om Aden – som sentral by for seilinger gjennom Suez – lenge var viktig også for norsk skipsfart. I 1998 startet det norsk-arabiske oljeselskapet DNO utvinning av olje i Jemen.

Som følge av den humanitære krisen i kjølvannet av krigen, fra 2015, har Norge bidratt med bistand til Jemen, i all hovedsak gjennom internasjonale organisasjoner, særlig Verdens matvareprogram.

Norge har siden 2008 søkt å bevirke utlevering av en jemenittisk statsborger fra Jemen til Storbritannia, mistenkt for drapet på den norske studenten Martine Vik Magnussen i London.

Jemen er representert i Norge ved sin ambassade i Haag (Nederland), mens Norge er representert i Jemen ved sin ambassade i Riyadh (Saudi-Arabia) og konsulat i Sana'a.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.