Jemen, republikk i Sørvest-Asia (Midtøsten). Landet ligger sør på Den arabiske halvøy og omfatter en rekke øyer, deriblant Sokotra i Adenbukta og Hanish-øyene i Rødehavet. Landet grenser til Saudi-Arabia i nord og Oman i nordøst, og har med sin kontroll over Bab al-Mandeb stredet – mellom Rødehavet og Adenbukta – en viktig strategisk beliggenhet.

Befolkningen på ca. 25 millioner er i all hovedsak arabisk og muslimsk. Offisielt språk er arabisk.

Jemen har en rik historie og ble av romerne i oldtiden omtalt som ’Arabia Felix’, det lykkelige Arabia. I nyere tid har Jemen, hvor stammer og klaner har stor innflytelse, vært preget av indre stridigheter, inklusive militærkupp og borgerkrig – og militær konflikt mellom de to tidligere selvstendige statene Nord-Jemen og Sør-Jemen. Disse gikk i 1990 sammen i én stat.

Navnet Jemen har rot i et arabisk ord som kan bety ’rikdom’ – eller det kan bety ’(landet) til høyre’, og sikter da til at muslimer i Mekka med ansiktet vendt mot øst i bønn har Jemen på høyre hånd.

Jemens nasjonalsang er Raddidi Ayyatuha ad-Dunya nashidi ('Gjenta, Verden, min sang').

Jemen ligger mellom Saudi-Arabia i nord og Adenbukta i sør; med en varierende geografi dominert av et tørt innland med fjell og ørken, og en lang kyst. Slettelandet ved kysten møter et lavereliggende fjellområde, før høylandet med fjellmassiver; Jemens høyeste fjell er Jabal An-Nabï Shu'ayb (3660 moh.).

I alt 112 øyer inngår i Jemen, deriblant Sokotra i Adenbukta, Perim, Kamaran og Hanish-øyene i Rødehavet. Hanish-øyene har vært gjenstand for strid mellom Jemen og Eritrea, men Jemen ble i 1998 tilkjent suverenitet over størstedelen av gruppen. Grensen til Oman og Saudi-Arabia var lenge uavklart og omstridt, men ble fastlagt i 1992 og 2000.

Jemen har ørkenklima langs kystslettene og lengst i nord og nordøst. På kystslettene er det høy temperatur og høy luftfuktighet. Fjellområdene er kjøligere, med periodevis snø og frost om vinteren. I skjermede innlandsstrøk i nord og nordøst regner det nesten aldri. De sørlige deler av Adenbukta har et tropisk klima.

Vegetasjonen varierer med høyde og nedbør, og Jemen dyrker en rekke nyttevekster, deriblant kaffe og khat i høylandet. De betydelige skogene ble i hovedsak hogd ned i forrige århundre, og bidrar ytterligere til erosjon og forørkning. Et tidligere rikt dyreliv, som omfattet store katter og antiloper er utryddet eller truet; Jemen har fortsatt store forekomster av fugler og insekter, og et rikt maritimt liv i Rødehavet og Arabiske hav.

Jemen er det nest største landet på Den arabiske halvøy, med nesten like mange innbyggere som den større nabostaten Saudi-Arabia, ca. 25 millioner, og en av de høyeste befolkningsvekstene i verden, ca. 3 prosent per år. Befolkningen er ung; over to femtedeler av innbyggerne er under 15 år. De fleste jemenitter bor i småbyer, særlig på slettene ved kysten og de dyrkbare delene av innlandet. Det tidligere Nord-Jemen var mindre i flateinnhold enn Sør-Jemen, men hadde flere innbyggere.

Jemens befolkning er i all hovedsak arabere, delt i ulike stammer og i to hovedgrupper; én nordlig gruppe som sies å stamme fra Mesopotamia, og en sørlig gruppe med sørarabiske historiske røtter. En etnisk minoritet er mahra, som finnes øst i Jemen og på Sokotra.

Innvandring fra Afrikas horn har bidratt til den etniske sammensetting særlig ved kysten. Det samme har indisk og indonesisk arbeidskraft fra den britiske perioden i Aden. Inntil 1948 var det en stor jødisk befolkningsgruppe i Jemen; i dag bekjenner så godt som hele befolkningen seg til islam (to tredeler sunni, en tredel sjia, tilhørende zaidi-retningen). 

Jemen består av de to tidligere statene Nord-Jemen og Den demokratiske folkerepublikken Sør-Jemen, som ble slått sammen i 1990, med Sanaa som hovedstad. I henhold til forfatningen av 1991 (endret 1994 og 2001) er Jemen en enhetlig, arabisk og islamsk republikk, med flerpartisystem. Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg og har den utøvende makt, og utpeker visepresident og statsminister, sistnevnte leder regjeringen.

Nasjonalforsamlingen består av to kamre; den lovgivende makt er lagt til representanthuset med 301 medlemmer, valgt i allmenne valg for seks år. En rådgivende forsamling (shura) på 111 medlemmer utpekes av presidenten.

Jemens nyere politiske liv har dels vært preget av ideologiske og økonomiske forskjeller mellom de to statene som danner den forente republikken, dernest av opposisjon mot det gamle regimet i nord, ledet av president Ali Abdullah Saleh fra 1990. Folkelige protester førte til at han i 2012 ble tvunget til å gå av. Demokratiforkjemperen Tawakkol Karman fikk i 2011 Nobels fredspris for deltakelse i denne del av Den arabiske våren.

Den politiske prosessen i Jemen, i kjølvannet av Den arabiske våren, omfattet en nasjonal dialog om grunnleggende konflikter og utfordringer. Denne førte i 2014 til beslutning om å gjøre Jemen til en multiregional, føderal republikk, inndelt i seks delstater. Siden 2014–15 har en konflikt i den nordlige delen av landet utviklet seg til en borgerkrig, og til at presidenten er blitt tvunget ut av hovedstaden San'a, og i eksil i Saudi-Arabia.

Jemen er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken, for øvrig av bl.a. Arabiske liga.

Jemen har en lang historie preget både av nærheten til havet og regional sjøfart, og til kulturer i innlandet. Landet ble tidlig islamisert, men aldri kolonisert, selv om deler av det som en tid var den selvstendige staten Sør-Jemen, herunder havnebyen Aden, var et britisk protektorat. Det som senere ble Nord-Jemen var også i perioder innlemmet i Det osmanske riket.

Nord-Jemen var i nyere tid lenge et imamat, og ble selvstendig i 1918 – til republikk ble innført etter et militærkupp i 1962. Egypt og Saudi-Arabia blandet seg inn i en påfølgende borgerkrig, og FN satte inn en fredsstyrke, UNYOM, også med norsk deltakelse. Sør-Jemen ble selvstendig republikk i 1967, og knyttet seg nært til Sovjetunionen; også der kom det til væpnet konflikt mellom rivaliserende grupperinger. I 1972 og 1979 kom det til kortvarige grensekriger mellom de to statene.

Jemen ble forent til én stat i 1990, etter mange års forsøk på å finne en felles plattform. Funn av olje i grensetraktene, samt Sovjetunionens sammenbrudd, framskyndet en løsning. Fortsatte motsetninger førte til at krefter i sør forsøkte å bryte ut og gjenopprette Sør-Jemen i 1994, men forsøket ble slått ned etter militær inngripen. Opposisjonen mot president Ali Abdullah Saleh vokste etter årtusenskiftet, og førte til omfattende demonstrasjoner i 2007. Som del av Den arabiske våren, kom det til et folkelig opprør i 2011–12, som førte til at Saleh i januar 2012 måtte gå av.

I 2014–15 spredte det gamle opprøret i nord, ledet av gruppen Houtis, seg til flere deler av landet, og førte til borgerkrig, og til en flernasjonal militær inngripen, ledet av Saudi-Arabia. Langvarig konflikt, i flere deler av landet, har ført til at særlig al-Qaida tidlig fikkfotfeste i Jemen. al-Qaida på Den arabiske halvøy (AQAP) har etablert seg som den mest virksomme del av nettverket, med baseområder i Jemen. Al-Qaida i Jemen tok i januar 2015 på seg ansvaret for terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris. Etter 11. september 2001 har Jemens regjering samarbeidet med USA for å bekjempe islamistene. al-Qaidas grunnlegger Osama bin Laden var født i Jemen.

Under borgerkrigen i 2015 vokste også Den islamske stat (IS) fram som en faktor i Jemen, og sto bak flere terroraksjoner.

Jemen er et av de fattigste og økonomisk minst utviklede landene i den arabiske verden, med få påviste og utnyttede naturressurser og lite industri, selv om det utvinnes olje og er påvist gass. Landbruk er fortsatt en viktig næringsvei, selv om bare 6 % av landarealet er ansett som dyrkbart; ca. 30 % er egnet som beiteland.

Jemen produserer en rekke nyttevekster, men er ikke selvforsynt med mat. Tidligere var kaffe en viktig eksportartikkel; khat, som har en mild narkotisk virkning når bladene tygges, har blitt en viktig vekst. Utvinning av olje tok til rundt 1990, og er blitt en sentral inntektskilde. Jemen har også potensial for utvikling av både fiskeri og turisme.

Ved sammenslåingen i 1990 var begge Jemen-statene avhengige av utenlandsk bistand, og av overføringer fra jemenittiske gjestearbeidere særlig i Golfstatene. Over en million av disse ble sendt hjem da Jemen ikke ville støtte invasjonen av Irak for å frigjøre Kuwait i 1991 – med et stort inntektsfall som følge. Dette er etter hvert blitt oppveid av oljeinntektene.

De svært forskjellige økonomiske modellene i de to tidligere statene, hvor Sør-Jemen hadde et statskontrollert system og Nord-Jemen et kapitalistisk system, har bidratt til utfordringer med å integrere statene og utvikle økonomien. Også borgerkrigen i 1994, med store ødeleggelser i den økonomiske hovedstaden Aden, bidro til de økonomiske vanskene. Krigen fra 2014–15 har påført landet enda større økonomiske og sosiale vansker.

Jemens kultur har dype røtter og blant annet landets poesi er vel ansett i den arabiske verden, mens arkitekturen er best kjent internasjonalt. Den lokale arkitekturen, blant annet i hovedstaden San'a, hvor mange hus er holdt i en tradisjonsbundet stil, har røtter mer enn to tusen år tilbake. Til disse hører rikt dekorerte tårnhus bygd i stein og leire eller strå og leire, med fire til ni etasjer, beregnet på én familie. San'a samt de mindre byene Zabïd og Shibam er særlig kjent for sin arkitektur, og står på UNESCOs verdensarvliste.

Jemen har offisielt obligatorisk 9-årig skolegang fra barna fyller 6 år; den videregående skolen er 3-årig. Fortsatt favner ikke skolegangen alle, ikke minst jenter. Det er anslått at to tredeler av alle menn, men under en tredel av kvinnene, kan lese og skrive. Det er flere offentlige og private universiteter, alle fra nyere tid; Universitetet i San'a ble etablert i 1970; Universitetet i Aden i 1975. I henhold til den nye grunnloven etter sammenslåingen har Jemen en allsidig og relativt fri presse, med en rekke aviser og magasiner.

Jemen har begrenset politisk og økonomisk samkvem med Norge, selv om Aden – som sentral by for seilinger gjennom Suez – har vært viktig også for norsk skipsfart. Siden 1998 har det norsk-arabiske oljeselskapet DNO vært aktiv i utvinning av olje i Jemen.

Norge har siden 2008 søkt å bevirke utlevering av en jemenittisk statsborger fra Jemen til Storbritannia, mistenkt for drapet på den norske studenten Martine Vik Magnussen i London.

Jemen er representert i Norge ved sin ambassade i Haag (Nederland), mens Norge er representert i Jemen ved sin ambassade i Riyadh (Saudi-Arabia) og konsulat i Sana'a.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.