Faktaboks

Offisielt navn
Republik Indonesia
Norsk navn
Republikken Indonesia
Uttale
indonˈesia
Hovedstad
Jakarta
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Joko Widodo (stats- og regjeringssjef)
Statsminister
-
Landareal
1 877 519 km²
Innbyggertall
276 millioner (nasjonalt estimat, 2022)
Offisielt/offisielle språk
Indonesisk
Religion
Islam, kristendom
Nasjonaldag
17. august
Valuta
Rupiah à 100 sen
Nasjonalsang
Indonesia Raya
Flagg
Riksvåpen
Indonesia, plassering
Indonesia (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).
Indonesia, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Indonesia med naboland rundt, kart
Indonesia og naboland
.
Lisens: CC BY NC 4.0
Indonesia, hovedkart

Hovedkart over Indonesia

Av /Store norske leksikon ※.

Indonesia er en republikk i Sørøst-Asia mellom det asiatiske fastlandet i nord og Australia i sør. Landet, som er verdens største øyrike, består av 17 508 øyer. Indonesia grenser til Malaysia i nord og Øst-Timor og Papua Ny-Guinea i øst, og har 54 716 kilometer med kystlinje.

Med 277 329 163 innbyggere (2023) er Indonesia verdens fjerde mest folkerike land (etter Kina, India og USA). Indonesia er det landet i verden med flest muslimer og verdens tredje største demokrati etter India og USA. Jakarta på øya Java er landets hovedstad. Det indonesiske parlamentet besluttet i 2022 at hovedstaden skal flyttes til Kalimantan på øya Borneo.

Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) har Indonesia verdens 16. største og Sørøst-Asias største økonomi (2021). Indonesia, som deltar i G20, er en del av den økonomiske vekstregionen i stillehavsområdet. I Sørøst-Asia er BNP per innbygger høyere i Singapore, Brunei, Malaysia og Thailand enn i Indonesia.

Nasjonalsang er «Indonesia Raya» («Store Indonesia»).

Navnet Indonesia er avledet av indo- ('India', 'indisk') og gresk: nesos, 'øy'.

Geografi og miljø

Tempel i Indonesia
Tempel i en elv i Indonesia.
Fossefall i Indonesia
Fossefall i Bali, Indonesia

Indonesia ligger på begge sider av ekvator. Landets største øyer er Sumatra, Java og Sulawesi. Størstedelen av øya Borneo (Kalimantan) og den vestlige delen av øya Ny-Guinea (Papua) tilhører Indonesia.

Indonesia ligger i et område der tre jordskorpeplater møtes. Landet har derfor mange aktive vulkaner, og jordskjelv inntreffer ofte.

Indonesia har store områder med regnskog og delvis skogdekte fjell, og verdens nest største biodiversitet. Store lavlandsområder finnes på enkelte av øyene, for øvrig er lange, skogkledde fjellkjeder karakteristisk.

Mesteparten av Indonesia har et tropisk kystklima med en luftfuktighet på 70–90 prosent. Temperaturforskjellene er små med et gjennomsnitt på 27–28 °C i lavlandet og litt kjøligere i fjellene. De fleste steder har om lag 2000 millimeter nedbør i året.

Dyrelivet er svært rikt. Blant 515 arter av pattedyr finnes aper som orangutang, gibbon og neseape og mange halvaper, i tillegg kommer blant annet indisk elefant, to neshornarter, tiger og leopard. Papua utgjør vestgrensen for australske dyregrupper som pungrotter og trekenguruer. Det er omkring 1531 fuglearter, blant annet bankivahøns og i Papua kasuarer og paradisfugler. Av krypdyr kan deltakrokodille, to pytonarter, brilleslange og komodovaran nevnes.

Plantelivet er rikt med økonomisk viktige trær som teak, kamfertre, kokospalme og sagopalme. Skog dekker i underkant av 50 prosent av arealet, men hogges ned i stort omfang blant annet for anlegg av plantasjer til utvinning av palmeolje. Hvert år forsvinner én prosent av skogen fra landet.

Folk og samfunn

Indonesiske menn
Indonesiske menn i Tjalang takker for nødhjelp etter tsunamien i 2005.
Av .
To indonesiske dansere
To indonesiske dansere fra Bali.

Det er om lag 300 etniske grupper og 742 språk i Indonesia, hvorav 270 språk i Papua. Drøyt 80 prosent av befolkningen bruker ti språk. Det offisielle språket er Bahasa Indonesia.

56,7 prosent av befolkningen bor på Java, som er verdens mest folkerike øy (2019). Den største etniske gruppen er javanesere, etterfulgt av sundanesere. Kinesiske indonesiere utgjør 1,2 prosent av befolkningen (2010). De kontrollerer mye handel og rikdom og har vært utsatt for anti-kinesisk vold.

Det kompliserte etniske mønsteret har gitt grobunn for separatistbevegelser i Aceh på Nord-Sumatra, på Nord-Sulawesi, i Sør-Molukkene og i Papua.

Transmigrasi, et omstridt folkeflyttingsprogram, har overflyttet mer enn to millioner mennesker fra Java til Sumatra, Kalimantan, Molukkene og Papua.

Indonesia har mange landsbyer. Det foregår stor innflytting fra landsbygda til Jakarta og store regionale byer. De største byene er Jakarta og Surabaya på Java.

Indonesia har ingen statsreligion. 87,2 prosent av befolkningen er muslimer. Av disse er de fleste sunnimuslimer. 9,9 prosent av befolkningen er kristne og 1,5 prosent hindu (2010). De fleste av landets hinduer bor på Bali.

Stat og politikk

Joko Widodo

Joko Widodo ble valgt til Indonesias president i 2014 og gjenvalgt i 2019. Offisielt foto fra 2019.

Av .

Indonesia er en republikk med et flerpartisystem. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrker, og leder landet sammen med en visepresident. De to kan velges for inntil to femårsperioder.

Nasjonalforsamlingen, Dewan Perwakilan Rakyat (DPR) har ett kammer og består av 550 medlemmer som velges for fem år. Et representanthus har regionalt valgte representanter, Dewan Perwakilan Daerah (DPD) og en konsultativ forsamling, (MPR) med medlemmer fra DPR og DPD.

Landet er inndelt i 38 provinser. Av disse provinsene har Jakarta status som hovedstadsregion og Yogyakarta status som spesialregion.

Indonesia er medlem av blant annet FN, Verdens helseorganisasjon, ASEAN og OPEC.

Militærtjeneste har to års tjenestetid. Forsvaret omfatter hæren, marinen og luftforsvaret.

Historie

Tempel i Indonesia
Borobudur, buddhistisk tempel på Java, Indonesia.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Fossiler og redskaper viser at Indonesia var bebodd av Homo erectus for mellom 35 000 og 1 million år siden. I århundrene evt. vokste hinduistiske riker frem på Java og Sumatra. Fra 1400-tallet ble islam stadig mer utbredt i Indonesia og ble på 1500- og 1600-tallet den dominerende religion; hinduismen holdt seg på Bali.

Omkring 1500 tok portugiserne kontroll over den viktige kryddereksporten fra Molukkene, men ble omkring 1600 fortrengt av nederlendere.

På 1800-tallet sikret Nederland herredømme over Indonesia og innførte kolonistyre. Tidlig på 1900-tallet oppsto flere nasjonale frigjøringsbevegelser. Under andre verdenskrig var Indonesia under japansk okkupasjon fra 1942 til 1945. I de følgende årene prøvde Nederland å gjenerobre i landet i kamp mot en frigjøringsbevegelse som under ledelse av president Sukarno hadde erklært landet uavhengig den 17. august 1945. Etter forhandlinger i 1949 ble landet anerkjent som en selvstendig stat i en løs union med Nederland. Unionen fikk liten betydning, og i 1950 innførte Sukarno et sentralisert indonesisk styre.

Sør-Molukkene, som hadde levert mange soldater til den nederlandske kolonihæren, prøvde å rive seg løs i 1950, men opprøret ble slått ned. Mange av de molukkanske soldatene ble hentet til Nederland. Også på andre øyer var det separatistbevegelser og opprør sent på 1950-tallet; de ble alle slått ned. Den vestlige delen av Ny-Guinea, som Nederland hadde beholdt under forhandlingene i 1949, ble overført til Indonesia etter en militær konflikt og mekling i regi av FN i 1963.

I 1965 ble et kuppforsøk som førte til at seks offiserer ble drept, slått ned av hæren. Omstendighetene var dunkle, men hæren under ledelse av general Suharto la ansvaret for kuppforsøket på kommunistpartiet i landet. De følgende månedene ble mellom 500 000 og 1 000 000 ekte og påståtte kommunister massakrert i aksjoner organisert av hæren, men ofte utført av sivile antikommunistiske aktivister. Militære ledere avsatte president Sukarno i 1967.

Den portugisiske kolonien Øst-Timor, som var i en dekoloniseringsprosess etter «nellikrevolusjonen» i Portugal i 1974, ble invadert av Indonesia i 1975 og annektert etter harde kamper i 1976.

På 1990-tallet rettet flere grupper sterk kritikk mot regimets autoritære politikk. Indonesia ble i dette tiåret hardt rammet av krisen i asiatisk økonomi, og det kom til opptøyer. I 1999 ble de første frie valg siden 1955 avviklet, og samme år ble Øst-Timor overført til en FN-administrasjon etter en folkeavstemning og deretter selvstendig i 2002.

I 2004 valgte Indonesia for første gang en president ved direkte valg; Susilo Bambang Yudhoyono fikk mer enn 60 prosent av stemmene, og regjerte i to femårsperioder. I 2014 vant Joko Widodo presidentvalget. Han ble gjenvalgt i 2019. Presidentvalget 14. februar 2024 ble vunnet av Prabowo Subianto (1951–), som fikk 58,59 prosent av stemmene. Subianto vil bli innsatt som president 20. oktober 2024.

Aceh-provinsen på Sumatra ble hardest rammet av tsunamien i desember 2004, da 220 000 indonesiere omkom.

I de senere år har Indonesia hatt en stabil økonomisk utvikling.

Økonomi og næringsliv

Primærnæringene sysselsetter 32 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). Indonesia er verdens største produsent av palmeolje, muskatnøtter og kryddernelliker og verdens nest største produsent av naturgummi. Økonomisk er imidlertid produksjonen av ris viktigst av jordbruksproduktene. Andre viktige produkter er maniok, kopra, sukkerrør, kaffe, soyabønner, mais og tobakk. Indonesia har verdens tredje største tropiske regnskog. Landet er verdens nest største fiskerinasjon etter Kina.

Det utvinnes petroleum, tinn, nikkel, bauxitt, kobber, kull, sølv og gull. Produksjonen av tekstiler og næringsmidler er stor.

Landets turistnæring ble sterkt rammet av koronapandemien, se artikkelen Økonomi og næringsliv i Indonesia.

Kina er den viktigste handelspartner både for eksport og import.

Kunnskap og kultur

Kvinne i tradisjonell indonesisk drakt på Garuda under en rituell danseseremoni
Kvinne i tradisjonell indonesisk drakt på Garuda under en rituell danseremoni.
karneval i Indonesia
Karneval i Indonesia

Seksårig barneskole etterfølges av treårig ungdomsskole; videregående skole varer i tre år. Det er mange universiteter og høyskoler. Undervisningsspråket er Bahasa Indonesia.

I Indonesia er det flere enn 300 aviser. Den største avisen er Kompass, som har et opplag på mer enn en halv million (2023). Det er mer enn 3000 radiostasjoner og fjernsynskanaler, som har sendinger på Bahasa Indonesia, i tillegg til om lag 20 andre språk. 66,5 prosent av befolkningen har tilgang til internett (2022). I perioden 2017–2022 økte antall personer som har tilgang til internett med 56 prosent.

Ifølge Reportere uten grenser er journalister blitt forhindret fra å rapportere om anklager om lokal korrupsjon. Organisasjonen understreker også at pressen har ikke fått tilgang til informasjon om militære styrkers bruk av makt mot separatistene i Papua (den vestlige delen av øya Ny-Guinea).

En rik folkediktning har eksistert i flere hundre år. Vestlig påvirket moderne litteratur utviklet seg i 1920-årene; Indonesias mest kjente moderne forfatter er Pramoedya Ananta Toer (1925–2006).

Buddhisme har spilt en stor rolle innen byggekunsten, med den 35 meter høye stupaen Borobudur på Java som ett av de fremste monumentale byggverk. Etter selvstendigheten har store deler av kunstlivet vært påvirket av europeiske forbilder, men et nytt nasjonalt formspråk er basert på indonesiske tradisjoner.

Innen teater går skyggespilltradisjonen helt tilbake til 700-tallet evt. Taleteater ble utviklet tidlig på 1900-tallet.

Innen musikk er den javanesiske og balinesiske orkesterformen gamelan mest kjent internasjonalt. Dangdut er popmusikk inspirert av arabisk, indisk og malaysisk folkemusikk.

Dans og dansedrama er preget av hinduistisk og islamsk tradisjon. I dans på Bali brukes hele kroppen, mens dansere på Java holder ryggen rett.

Indonesia og Norge

Indonesia er representert i Norge ved ambassade i Oslo, og Norge er representert i Indonesia ved ambassade i Jakarta. Det er honorære norske konsulater i Denpasar og Medan.

Norges utviklingsbistand til Indonesia utgjorde 260,7 millioner kroner i 2021. Fordelt på sektorer var bistanden som følger: miljø og energi (89,7 prosent), styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (4,0 prosent), utdanning (2,7 prosent), produksjon og handel (1,9 prosent), helse og sosial sektor (1,1 prosent) og økonomisk infrastruktur og tjenester (0,4 prosent).

Norge inngikk en frihandelsavtale med Indonesia i 2018. I 2022 utgjorde Norges eksport til Indonesia 2,61 milliarder kroner, mens importen beløp seg til 3,494 milliarder.

Per 31. desember 2021 hadde Statens pensjonsfond utland investert 21,75 milliarder kroner i Indonesia. Av dette beløpet var 15,31 milliarder kroner investert i aksjer og 6,44 milliarder kroner i rentepapirer.

Flere norske bedrifter har virksomhet i Indonesia, blant annet Norsk Hydro, Jotun, Equinor og Yara.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg