Indonesia

Indonesia ligger på begge sider av ekvator. De største øyene er Sumatra, Kalimantan (størstedelen av Borneo), Java, Papua (Indonesias del av Ny-Guinea) og Sulawesi (Celebes).

Indonesia ligger i et område der tre jordskorpeplater møtes. Landet har derfor mange aktive vulkaner, og jordskjelv inntreffer ofte.

Indonesia har store områder med regnskog og delvis skogdekte fjell, og verdens nest største biodiversitet. Store lavlandsområder finnes på enkelte av øyene, for øvrig er lange, skogkledde fjellkjeder karakteristisk.

Mesteparten av Indonesia har et tropisk kystklima med en luftfuktighet på 70-90 prosent. Temperaturforskjellene er små med et gjennomsnitt på 27-28 grader i lavlandet og litt kjøligere i fjellene. De fleste steder har om lag 2000 millimeter nedbør i året.

Dyrelivet er svært rikt. Blant 515 arter av pattedyr finnes aper som orangutang, gibbon og neseape og mange halvaper, i tillegg kommer blant annet indisk elefant, to neshornarter, tiger og leopard. Papua utgjør vestgrensen for australske dyregrupper som pungrotter og trekenguruer. Det er omkring 1531 fuglearter, blant annet bankivahøns og i Papua kasuarer og paradisfugler. Av krypdyr kan nevnes deltakrokodille, to pytonarter, brilleslange og komodovaran.

Plantelivet er rikt med økonomisk viktige trær som teak, kamfertre, kokospalme og sagopalme. Skog dekker ca. 60 prosent av arealet, men hogges ned i stort omfang blant annet for anlegg av plantasjer til utvinning av palmeolje.

Les mer om Indonesias geografi, Dyreliv i Indonesia og Planteliv i Indonesia.

Det er om lag 300 etniske grupper og 742 språk i Indonesia, hvorav 270 språk i Papua. 58 prosent av befolkningen bor på Java som er verdens mest folkerike øy. Den største etniske gruppen er javanesere, den nest største sundanesere. Kinesiske indonesiere utgjør 3-4 prosent av befolkningen; de kontrollerer mye handel og rikdom og har vært utsatt for anti-kinesisk vold.

Det kompliserte etniske mønsteret har gitt grobunn for separatistbevegelser i Aceh på Nord-Sumatra, på Nord-Sulawesi, i Maluku (Sør-Molukkene) og i Papua.

Transmigrasi, et omstridt folkeflyttingsprogram, har overflyttet mer enn 2 millioner mennesker fra Java til Sumatra, Kalimantan, Maluku og Papua.

Indonesia har mange landsbyer. Det foregår stor innflytting fra landsbygda til Jakarta og store regionale byer. De største byene er Jakarta og Surabaya.

Indonesia har ingen statsreligion. 86,1 prosent av befolkningen er muslimer og det er en kristen minoritet på 8,7 prosent. På Bali er de fleste hinduer.

• Les mer om Indonesias befolkning.

Indonesia er en republikk med et flerpartisystem. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrker, og leder landet sammen med en visepresident. De to kan velges for opptil to 5-årsperioder.

Nasjonalforsamlingen, Dewan Perwakilan Rakyat (DPR) har ett kammer og består av 550 medlemmer som velges for 5 år. Et representanthus har regionalt valgte representanter, Dewan Perwakilan Daerah (DPD) og en konsultativ forsamling, Majelis Permusyawaratan Rakyat (MPR) med medlemmer fra DPR og DPD.

Landet er inndelt i 34 provinser; fem av disse har spesialstatus. Jakarta er en hovedstadregion.

Indonesia er medlem av blant annet FN, Verdens helseorganisasjon og ASEAN.

Militærtjeneste har 2 års tjenestetid. Forsvaret omfatter hæren, marinen og luftforsvaret.

• Les mer om Indonesias politiske system og Indonesias forsvar.

Fossiler og redskaper viser at Indonesia var bebodd av Homo erectus for mellom 35 000 og 1 million år siden. I århundrene evt. vokste hinduistiske riker frem på Java og Sumatra. Fra 1200-tallet ble islam stadig mer utbredt i Indonesia og ble på 1300- og 1400-tallet den dominerende religion; hinduisme holdt seg på Bali.

Omkring 1500 tok portugisere kontroll over den viktige kryddereksporten fra Molukkene. Omkring 1600 ble portugiserne fortrengt av nederlendere.

På 1800-tallet sikret Nederland herredømmet over Indonesia og innførte kolonistyre. Tidlig på 1900-tallet oppsto flere nasjonale frigjøringsbevegelser. Indonesia var under japansk okkupasjon 1942-45. I 1949 ble landet anerkjent som en selvstendig stat i en løs union med Nederland. Unionen fikk liten betydning og i 1950 innførte president Achmed Sukarno et sentralisert indonesisk styre.

Sør-Molukkene prøvde å rive seg løs i 1950, men opprøret ble slått ned og mange molukkere flyktet til Nederland. Også på andre øyer har det vært separatistbevegelser og opprør.

I 1965 var det et kuppforsøk med kommunistiske innslag. Kuppet ble slått ned av hæren, og i ettertid massakrerte hovedsakelig aktivister minst 80 000 reelle og påståtte kommunister. Militære ledere avsatte president Sukarno i 1967. Etter militær erobring og megling i 1963 ble Indonesia tilkjent den vestlige delen av Ny-Guinea. Indonesia annekterte Øst-Timor etter harde kamper i 1976.

På 1990-tallet rettet flere grupper sterk kritikk mot regimets militære politikk. Indonesia ble i dette tiåret hardt rammet av krisen i asiatisk økonomi og det kom til opptøyer. I 1999 ble de første frie valg siden 1955 avviklet og samme år ble Øst-Timor selvstendig etter en folkeavstemning.

I 2004 valgte Indonesia for første gang en president ved direkte valg; Susilo Bambang Yudhoyono fikk mer enn 60 prosent av stemmene, og regjerte i to femårsperioder. Ny president fra 2014 er Joko Widodo. Aceh-provinsen på Sumatra ble hardest rammet av tsunamien i desember 2004; 220 000 indonesiere omkom.

I de senere år har Indonesia hatt en stabil økonomisk utvikling.

• Les mer om Indonesias historie.

Landbruk sysselsetter mer enn halvparten av befolkningen. Viktigst er dyrking av ris; andre viktige produkter er kopra, sukker, kaffe, soyabønner, tobakk og palmeolje. Indonesia er verdens nest største produsent av naturgummi. Skogbruket er betydelig og fiskerier viktig.

Det utvinnes petroleum, tinn, nikkel, bauxitt, kobber, sølv og gull. Produksjonen av tekstiler og næringsmidler er stor.

Turismen er betydelig; om lag en tredjedel av turistene besøker Bali.

Japan er viktigste handelspartner både for eksport og import.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Indonesia og Mynt, mål og vekt i Indonesia.

6-årig barneskole etterfølges av 3-årig ungdomsskole; videregående skole varer i tre år. Det er mange universiteter og høyskoler. Undervisningsspråket er Bahasa Indonesia.

Det er omkring 50 riksaviser og 120 lokalaviser.

Den statlige radio- og fjernsynskanalen Radio Republik Indonesia (RRI) sender i 6 kanaler. Det er mange lokale radiostasjoner og fjernsynskanaler.

En rik folkediktning har eksistert i flere hundre år. Vestlig påvirket moderne litteratur utviklet seg i 1920-årene; Indonesias mest kjente moderne forfatter er Pramoedya Ananta Toer (1925-2006).

Buddhisme har spilt en stor rolle i byggekunst, med den 35 meter høye stupaen Borobudur på Java som et av de fremste monumentale byggverk. Etter selvstendigheten har store deler av kunstlivet vært påvirket av europeiske forbilder, men et nytt nasjonalt formspråk er basert på indonesiske tradisjoner.

Innen teater går skyggespilltradisjonen tilbake til 700-tallet evt. Taleteater ble utviklet tidlig på 1900-tallet.

Innen musikk er den javanesiske og balinesiske orkesterformen gamelan mest kjent internasjonalt. Dangdut er popmusikk inspirert av arabisk, indisk og malaysisk folkemusikk.

Dans og dansedrama er preget av hinduistisk og islamsk tradisjon. I dans på Bali brukes hele kroppen mens dansere på Java holder ryggen rett.

• Les mer om Skole og utdanning i Indonesia, Massemedier i Indonesia, Indonesisk litteratur, Kunst i Indonesia, Musikk i Indonesia og Dans i Indonesia.

Indonesia er representert i Norge ved ambassade i Oslo og Norge er representert i Indonesia ved ambassade i Jakarta.

Det er omkring 20 norske bedrifter i Indonesia, blant annet Hydro, Jotun, Statoil og Yara.

• Om Indonesia på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Indonesia
• Om Indonesia hos Landinfo.no
• BBCs landside om Indonesia
• CIA World Factbook om Indonesia