Indonesia

Indonesia ligger på begge sider av ekvator. Landets største øyer er Sumatra, Java og Sulawesi. Størstedelen av øya Borneo (Kalimantan) og den vestlige delen av øya Ny-Guinea (Papua) tilhører Indonesia.

Indonesia ligger i et område der tre jordskorpeplater møtes. Landet har derfor mange aktive vulkaner, og jordskjelv inntreffer ofte.

Indonesia har store områder med regnskog og delvis skogdekte fjell, og verdens nest største biodiversitet. Store lavlandsområder finnes på enkelte av øyene, for øvrig er lange, skogkledde fjellkjeder karakteristisk.

Mesteparten av Indonesia har et tropisk kystklima med en luftfuktighet på 70-90 prosent. Temperaturforskjellene er små med et gjennomsnitt på 27–28 grader i lavlandet og litt kjøligere i fjellene. De fleste steder har om lag 2000 millimeter nedbør i året.

Dyrelivet er svært rikt. Blant 515 arter av pattedyr finnes aper som orangutang, gibbon og neseape og mange halvaper, i tillegg kommer blant annet indisk elefant, to neshornarter, tiger og leopard. Papua utgjør vestgrensen for australske dyregrupper som pungrotter og trekenguruer. Det er omkring 1531 fuglearter, blant annet bankivahøns og i Papua kasuarer og paradisfugler. Av krypdyr kan deltakrokodille, to pytonarter, brilleslange og komodovaran nevnes.

Plantelivet er rikt med økonomisk viktige trær som teak, kamfertre, kokospalme og sagopalme. Skog dekker i underkant av 50 prosent av arealet, men hogges ned i stort omfang blant annet for anlegg av plantasjer til utvinning av palmeolje. Hvert år forsvinner en prosent av skogen fra landet.

• Les mer om Indonesias geografi, Dyreliv i Indonesia og Planteliv i Indonesia.

Det er om lag 300 etniske grupper og 742 språk i Indonesia, hvorav 270 språk i Papua. Drøyt 80 prosent av befolkningen bruker ti språk. Det offisielle språket er Bahasa Indonesia.

56,7 prosent av befolkningen bor på Java, som er verdens mest folkerike øy (2019). Den største etniske gruppen er javanesere, den nest største er sundanesere. Kinesiske indonesiere utgjør 1,2 prosent av befolkningen (2010). De kontrollerer mye handel og rikdom og har vært utsatt for anti-kinesisk vold.

Det kompliserte etniske mønsteret har gitt grobunn for separatistbevegelser i Aceh på Nord-Sumatra, på Nord-Sulawesi, i Sør-Molukkene og i Papua.

Transmigrasi, et omstridt folkeflyttingsprogram, har overflyttet mer enn to millioner mennesker fra Java til Sumatra, Kalimantan, Molukkene og Papua.

Indonesia har mange landsbyer. Det foregår stor innflytting fra landsbygda til Jakarta og store regionale byer. De største byene er Jakarta og Surabaya på Java.

Indonesia har ingen statsreligion. 87,2 prosent av befolkningen er muslimer. Av disse er de fleste sunnimuslimer. 9,9 prosent av befolkningen er kristne og 1,5 prosent hindu (2010). De fleste av landets hinduer bor på Bali.

• Les mer om Indonesias befolkning, Religion i Indonesia og Språk i Indonesia.

Indonesia er en republikk med et flerpartisystem. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrker, og leder landet sammen med en visepresident. De to kan velges for opptil to 5-årsperioder.

Nasjonalforsamlingen, Dewan Perwakilan Rakyat (DPR) har ett kammer og består av 550 medlemmer som velges for fem år. Et representanthus har regionalt valgte representanter, Dewan Perwakilan Daerah (DPD) og en konsultativ forsamling, Majelis Permusyawaratan Rakyat (MPR) med medlemmer fra DPR og DPD.

Landet er inndelt i 38 provinser. Av disse provinsene har Jakarta status som hovedstadsregion og Yogyakarta status som spesialregion.

Indonesia er medlem av blant annet FN, Verdens helseorganisasjon, ASEAN og OPEC.

Militærtjeneste har to års tjenestetid. Forsvaret omfatter hæren, marinen og luftforsvaret.

• Les mer om Indonesias politiske system og Indonesias forsvar.

Fossiler og redskaper viser at Indonesia var bebodd av Homo erectus for mellom 35 000 og 1 million år siden. I århundrene evt. vokste hinduistiske riker frem på Java og Sumatra. Fra 1400-tallet ble islam stadig mer utbredt i Indonesia og ble på 1500- og 1600-tallet den dominerende religion; hinduisme holdt seg på Bali.

Omkring 1500 tok portugisere kontroll over den viktige kryddereksporten fra Molukkene. Omkring 1600 ble portugiserne fortrengt av nederlendere.

På 1800-tallet sikret Nederland herredømmet over Indonesia og innførte kolonistyre. Tidlig på 1900-tallet oppsto flere nasjonale frigjøringsbevegelser. Under andre verdenskrig var Indonesia under japansk okkupasjon fra 1942 til 1945. I de følgende årene prøvde Nederland å gjenerobre i landet i kamp mot en frigjøringsbevegelse som under ledelse av president Sukarno hadde erklært landet uavhengig den 17. august 1945. Etter forhandlinger i 1949 ble landet anerkjent som en selvstendig stat i en løs union med Nederland. Unionen fikk liten betydning, og i 1950 innførte Sukarno et sentralisert indonesisk styre.

Sør-Molukkene, som hadde levert mange soldater til den nederlandske kolonihæren, prøvde å rive seg løs i 1950, men opprøret ble slått ned. Mange av de molukkanske soldatene ble hentet til Nederland. Også på andre øyer var det separatistbevegelser og opprør sent på 1950-tallet; de ble alle slått ned. Den vestlige delen av Ny-Guinea, som Nederland hadde beholdt under forhandlingene i 1949, ble overført til Indonesia etter en militær konflikt og mekling i FN-regi i 1963.

I 1965 ble et kuppforsøk som førte til at seks offiserer ble drept, slått ned av hæren. Omstendighetene var dunkle, men hæren under ledelse av general Suharto la ansvaret for kuppforsøket på kommunistpartiet i landet. De følgende månedene ble mellom en halv og en hel million ekte og påståtte kommunister massakrert i aksjoner organisert av hæren, men ofte utført av sivile antikommunstiske aktivister. Militære ledere avsatte president Sukarno i 1967.

Den portugisiske kolonien Øst-Timor, som var i en dekoloniseringsprosess etter «nellikrevolusjonen» i Portugal i 1974, ble invadert av Indonesia i 1975 og annektert etter harde kamper i 1976.

På 1990-tallet rettet flere grupper sterk kritikk mot regimets autoritære politikk. Indonesia ble i dette tiåret hardt rammet av krisen i asiatisk økonomi, og det kom til opptøyer. I 1999 ble de første frie valg siden 1955 avviklet, og samme år ble Øst-Timor overført til en FN-administrasjon etter en folkeavstemning og deretter selvstendig (2002).

I 2004 valgte Indonesia for første gang en president ved direkte valg; Susilo Bambang Yudhoyono fikk mer enn 60 prosent av stemmene, og regjerte i to femårsperioder. I 2014 vant Joko Widodo presidentvalget. Han ble gjenvalgt i 2019.

Aceh-provinsen på Sumatra ble hardest rammet av tsunamien i desember 2004, da 220 000 indonesiere omkom.

I de senere år har Indonesia hatt en stabil økonomisk utvikling.

• Les mer om Indonesias historie og Indonesias samtidshistorie.

Primærnæringene sysselsetter 32 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). Indonesia er verdens største produsent av palmeolje, muskatnøtter og kryddernelliker og verdens nest største produsent av naturgummi. Økonomisk er imidlertid produksjonen av ris viktigst av jordbruksproduktene. Andre viktige produkter er maniok, kopra, sukkerrør, kaffe, soyabønner, mais og tobakk. I Indonesia har verdens tredje største tropiske regnskog. Indonesia er verdens nest største fiskerinasjon etter Kina.

Det utvinnes petroleum, tinn, nikkel, bauxitt, kobber, kull, sølv og gull. Produksjonen av tekstiler og næringsmidler er stor.

Landets turistnæring ble sterkt rammet av koronapandemien, se artikkelen Økonomi og næringsliv i Indonesia.

Kina er den viktigste handelspartner både for eksport og import.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Indonesia og Mynt, mål og vekt i Indonesia.

6-årig barneskole etterfølges av 3-årig ungdomsskole; videregående skole varer i tre år. Det er mange universiteter og høyskoler. Undervisningsspråket er Bahasa Indonesia.

Det er mer enn 50 riksaviser og 120 lokalaviser.

Den statlige radio- og fjernsynskanalen Radio Republik Indonesia (RRI) sender i seks kanaler. Det er mange lokale radiostasjoner og fjernsynskanaler.

En rik folkediktning har eksistert i flere hundre år. Vestlig påvirket moderne litteratur utviklet seg i 1920-årene; Indonesias mest kjente moderne forfatter er Pramoedya Ananta Toer (1925–2006).

Buddhisme har spilt en stor rolle i byggekunst, med den 35 meter høye stupaen Borobudur på Java som et av de fremste monumentale byggverk. Etter selvstendigheten har store deler av kunstlivet vært påvirket av europeiske forbilder, men et nytt nasjonalt formspråk er basert på indonesiske tradisjoner.

Innen teater går skyggespilltradisjonen tilbake til 700-tallet evt. Taleteater ble utviklet tidlig på 1900-tallet.

Innen musikk er den javanesiske og balinesiske orkesterformen gamelan mest kjent internasjonalt. Dangdut er popmusikk inspirert av arabisk, indisk og malaysisk folkemusikk.

Dans og dansedrama er preget av hinduistisk og islamsk tradisjon. I dans på Bali brukes hele kroppen mens dansere på Java holder ryggen rett.

• Les mer om Skole og utdanning i Indonesia, Massemedier i Indonesia, Indonesisk litteratur, Kunst i Indonesia, Musikk i Indonesia og Dans i Indonesia.

Indonesia er representert i Norge ved ambassade i Oslo og Norge er representert i Indonesia ved ambassade i Jakarta. Det er honorære norske konsulater i Denpasar og Medan.

Norges utviklingsbistand til Indonesia utgjorde 260,7 millioner kroner i 2021. Fordelt på sektorer var bistanden som følger: miljø og energi (89,7 prosent), styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (4,0 prosent), utdanning (2,7 prosent), produksjon og handel (1,9 prosent), helse og sosial sektor (1,1 prosent) og økonomisk infrastruktur og tjenester (0,4 prosent).

Norge inngikk en frihandelsavtale med Indonesia i 2018. I 2022 utgjorde Norges eksport til Indonesia 2610 millioner kroner, mens importen beløp seg til 3494 millioner kroner.

Per 31. desember 2021 hadde Statens pensjonsfond utland investert 21,75 milliarder kroner i Indonesia. Av dette beløpet var 15,31 milliarder kroner investert i aksjer og 6,44 milliarder kroner investert i rentepapirer.

Flere norske bedrifter har virksomhet i Indonesia, blant annet Hydro, Jotun, Equinor og Yara.

• Asia

• Om Indonesia på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Indonesia
• Om Indonesia hos Landinfo.no
• BBCs landside om Indonesia
• CIA World Factbook om Indonesia
• Word Bank Data: Indonesia
• The World Bank. Total fisheries production. Indonesia
• UNWTO. Tourism. Statistics. Indonesia