Indus, sanskrit Sindhu, 'elv', elv i Asia, hovedsakelig i Pakistan, har utspring i Himalaya, i fjellene Gangdisê Shan (Kailas) i Vest-Tibet; 3180 km lang, nedbørfelt ca. 1,1 mill. km2.

Indus renner først mot nordvest i en lengdedal nord for Himalayas hovedkam. I Kashmir bøyer den mot sørvest, bryter gjennom Himalayas hovedkjede i en trang, nesten 3000 m dyp dal vest for Nanga Parbat, deretter gjennom Salt Range og kommer ut på Punjabsletta. Fra vest får den tilløpet Kabul fra Afghanistan, fra øst Panjnad, som dannes av de fem elvene Jhelum, Chenab, Ravi, Beas og Sutlej. Indus munner ut i Arabiske hav i et stort delta som begynner nedenfor Hyderabad. I det flate ørkenlandet Sind har elven stadig flyttet sitt løp mot vest.

Indus har store svingninger i vannføringen, med maksimum om sommeren pga. monsunregnet. Elven fører enorme slammengder, elveleiet heves stadig, og breddene må forsterkes.

Indus har liten betydning for samferdselen, men desto mer for irrigasjonen. Det er bygd mange kanaler i elvens nedre deler til kunstig vanning av de omliggende jordbruksområdene. Ved Sukkur og Kotri finnes dammer for kunstvanning og ved Tarbela en stor dam (143 m høy) for kraftproduksjon og kunstvanning. I 1960 ble India og Pakistan enige om hvordan vannet i Indus og dens bielver skal fordeles.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.