Rødehavet

Rødehavet, havarm som skiller Afrika fra Asia (Arabia). I sør står det ved stredet Bab al-Mandab i forbindelse med Det indiske hav; i nord deler det seg i to grener, Akababukta i øst og Suezbukta i vest; mellom dem ligger Sinaihalvøya. Fra Suez til Bab al-Mandab har det en lengde av 2250 km, mens bredden for største delen ligger mellom 200 og 350 km, størst i sør. Areal 438 000 km² (større enn Østersjøen). Det er loddet dybder på mer enn 2600 m, mens gjennomsnittsdypet er ca. 560 m.

Temperaturen i overflaten kan komme over 30 °C. På grunn av den store fordampningen (210 cm per år) og begrenset tilførsel av ferskvann har Rødehavet en meget høy saltholdighet. I overflaten er den størst (over 40 ‰) i nord. I dypere lag (under 200 m) er den overalt ca. 40,5 ‰, og temperaturen ca. 21,5 °C. I en del små, isolerte forsenkninger i havbunnen finnes svært høye temperaturer (opptil 58 °C) og saltholdigheter (ca. 300 ‰ mot vanlig sjøvann 35 ‰) på dyp ca. 2000 m. Vannet i disse "dyphavssaltsjøene" har også lavere pH og høyere innhold av tungmetaller enn sjøvannet ellers og det er anoksisk. Forekomsten av dyphavssaltsjøene henger sammen med at dyprennen midt i Rødehavet representerer et brudd i jordskorpen. Vinkelrett på denne rennen siger Afrika og Asia langsomt fra hverandre (ca. 1 cm per år), og det er nå alminnelig akseptert at Rødehavet representerer et første trinn i dannelsen av et nytt osean, se platetektonikk. Siden Suezkanalens åpning er Rødehavet blitt en viktig samferdselsvei.