Rødehavet

Av .
Lisens: Gnu FDL

Rødehavet er en havarm som skiller Afrika fra Asia (Arabia). Det er det eneste havet på Jorden uten vedvarende ferskvanntilførsel fra elver.

Faktaboks

etymologi:

Navnet stammer trolig fra oldgresk Erythraia, som betyr 'rød' og var navnet grekerne ga landet som nå heter Eritrea. Årsaken til navnevalget er den røde sandsteinen som forekommer mange steder i fjellene der.

Arabisk navn: al-Bahr al-ahmar

Åtte nasjoner har kystlinje mot Rødehavet: Egypt, Sudan, Eritrea og Djibouti på den afrikanske siden, og Jemen, Saudi-Arabia, Jordan og Israel på den asiatiske siden.

Geografi

Ved det 25 km brede stredet Bab al-Mandab i sør står Rødehavet i forbindelse med Det indiske hav via Adenbukta. I nord deler det seg i to grener, Akababukta i øst og Suezbukta i vest; mellom dem ligger Sinaihalvøya. Fra Suez til Bab al-Mandab har det en lengde av 2250 km, mens bredden for største delen ligger mellom 200 og 350 km, størst i sør. Arealet er 438 000 km2 (noe større enn Østersjøen). Største dyp er 3040 m, mens gjennomsnittsdypet er om lag 540 m. Over 40 prosent av arealet har dyp mindre enn 100 m, særlig i sør er det store grunne områder.

Akababukta er en miniatyr av Rødehavet, med største dyp på 1800 m og en terskel ved Tiranstredet på 175 m dyp. Suezbukta er grunn (40 m i middel).

I forbindelse med regntiden er det noe tilførsel av ferskvann. De viktigste wadiene er i sør (Eritrea) og heter Barka, Anseba Shet og Haddas. Årsnedbøren over Rødehavet er bare på omkring 150 mm.

De største øygruppene ligger i sør: Hanish-øyene (Jemen/Eritrea), Dahlak-øyene (Eritrea), Zubair-øyene (Jemen), Farasan-øyene (Saudi-Arabia) hvor mange europeiske trekkfugler overvintrer, Perim (Jemen) og Kamaran (Jemen). Nord i havet ligger St. Johannesøya (nær den antikke havnen Berenike, lengst sør i Egypt). Ved åpningen til Suezbukta ligger Shadwan (Egypt), og ved åpningen til Akababukta ligger de to øyene Tiran og Sanafir som begge er forvaltet av Egypt.

Oseanografi

Temperaturen i overflaten kan komme over 30 °C. På grunn av den store fordampningen (210 cm per år) og begrenset tilførsel av ferskvann har Rødehavet en meget høy saltholdighet. I overflaten er den størst i nord (over 40 promille). I dypere lag (under 200 m) er den overalt om lag 40,5 promille, og temperaturen om lag 21,5 °C. Rødehavet skiller seg ut ved at de dype vannmassene er så varme og salte.

Ved Hanish-øyene er det en terskel på 137 m som begrenser utvekslingen av vannmasser mellom Rødehavet og Adenbukta. Om vinteren er det mest sønnavind i stredet, og det skjer innstrømning i overflatelaget av relativt ferske vannmasser fra Adenbukta, mens det skjer en utstrømning over terskelen av de salte og varme vannmassene fra Rødehavet. Om sommeren snur vinden over stredet i motsatt retning (monsun). Da foregår utvekslingen i tre lag; utstrømning i øverste 20 m, innstrømning fra Adenbukta i et om lag 80 m tykt mellomskikt, og svekket utstrømning over terskelen. Denne strupingen av utvekslingen medfører at vannmassene i Rødehavet trenger lang tid på å skiftes ut; om lag 6 år for lagene over terskeldypet. Nord i Rødehavet blåser vinden fra nordvest året rundt. Overflatestrømmene danner store virvler som kan dekke hele bredden av havet, og strømmene skifter side fra kyst til kyst. Vanligvis er vindene svake og rettet langs Rødehavets lengderetning, men episoder med fallvinder fra kystfjellene forekommer. Disse kan vinterstid føre til økt fordampning og avkjøling av havoverflaten som fører til vertikal omrøring av vannmassene.

Tidevannsforskjellene er små på grunn av stredet. De når verdier på 1 m i nord og sør, mens de sentrale områdene er nær et amfidromisk punkt.

Økosystemet

Det marine økosystemet i Rødehavet er egenartet og forholdsvis lite utforsket. Artsrike korallrev, for det meste kystrev, forkommer mange steder. Det trange stredet ut mot resten av verdenshavet gjør at det finnes mange endemiske arter, men også mange arter som lever i Det indiske hav og Stillehavet, med unntak av havslanger.

Rødehavet er kjent for sine forekomster av hai, men rokker, skilpadder og hvaler lever også der. Blekksprut, skorpionfisk, leppefisker, kulefisker og murener forekommer også.

Korallene er sårbare for all skipstrafikken og varmere klima i Rødehavet. Den sterke skiktningen i vannmassene forhindrer næringssaltene i dypere lag å nå opp i de øvre vannlagene, og det gjør forholdene fattig på planteplankton. Derfor er Rødehavet kjent for sitt klare vann, og et eldorado for dykking og snorkling.

Geologi

I en del små, isolerte forsenkninger i havbunnen på dyp omkring 2000 m finnes svært høye temperaturer (opptil 58 °C) og saltholdigheter (ca. 300 promille, mot 35 promille i vanlig sjøvann). Vannet i disse «dyphavssaltsjøene» har også lavere pH og høyere innhold av tungmetaller enn sjøvannet ellers, og det er anoksisk.

Forekomsten av dyphavssaltsjøene henger sammen med at dyprennen midt i Rødehavet representerer et brudd i jordskorpen. Vinkelrett på denne rennen siger Afrika og Asia langsomt fra hverandre (ca. 1 cm per år), og det er nå alminnelig akseptert at Rødehavet representerer et første trinn i dannelsen av et nytt osean. Les mer i artikkelen om platetektonikk.

Menneskelig aktivitet

Siden Suezkanalens åpning i 1869 er Rødehavet blitt en viktig samferdselsvei. Det er stor skipstrafikk gjennom Rødehavet. Port Sudan er en viktig havneby for landet Sudan og nabolandene i det sentrale Afrika. Den har også oljeraffineri. På den saudiske siden er det 18 avsaltningsanlegg som skiller ut saltlake og skadelige stoffer for korallene. Jeddah er en viktig havneby med blant annet oljeraffineri.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg