Rødehavet, havarm som skiller Afrika fra Asia (Arabia). I sør står det ved stredet Bab al-Mandab i forbindelse med Det indiske hav; i nord deler det seg i to grener, Akababukta i øst og Suezbukta i vest; mellom dem ligger Sinaihalvøya. Fra Suez til Bab al-Mandab har det en lengde av 2250 km, mens bredden for største delen ligger mellom 200 og 350 km, størst i sør. Areal 438 000 km2 (større enn Østersjøen). Det er loddet dybder på mer enn 2600 m, mens gjennomsnittsdypet er ca. 560 m.

Temperaturen i overflaten kan komme over 30 °C. På grunn av den store fordampningen (210 cm per år) og begrenset tilførsel av ferskvann har Rødehavet en meget høy saltholdighet. I overflaten er den størst (over 40 ‰) i nord. I dypere lag (under 200 m) er den overalt ca. 40,5 ‰, og temperaturen ca. 21,5 °C. I en del små, isolerte forsenkninger i havbunnen finnes svært høye temperaturer (opptil 58 °C) og saltholdigheter (ca. 300 ‰ mot vanlig sjøvann 35 ‰) på dyp ca. 2000 m. Vannet i disse "dyphavssaltsjøene" har også lavere pH og høyere innhold av tungmetaller enn sjøvannet ellers og det er anoksisk. Forekomsten av dyphavssaltsjøene henger sammen med at dyprennen midt i Rødehavet representerer et brudd i jordskorpen. Vinkelrett på denne rennen siger Afrika og Asia langsomt fra hverandre (ca. 1 cm per år), og det er nå alminnelig akseptert at Rødehavet representerer et første trinn i dannelsen av et nytt osean, se platetektonikk. Siden Suezkanalens åpning er Rødehavet blitt en viktig samferdselsvei.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.