Tobakk. Håndrullede sigarer fra Dominikanske republikk.

av iStockphoto. Gjengitt med tillatelse

Tobakk er fellesbetegnelse for en rekke produkter fremstilt av tobakksplanter som kan røykes, tygges, suges eller sniffes som nytelsesmiddel.

I Norge er det sigaretter og snus som utgjør det meste av tobakkssalget.

Salg av tobakksprodukter i Norge (2016)
Produkt Mengde i tonn
Sigaretter 1487
Rulle-/pipetobakk 489
Sigarer/sigarillos 12
Snus 1294
Skrå 8

Norsk tobakkshistorie frem til andre verdenskrig Forstørr Forminsk

  1. 1619

    Christian IV bestemmer at røyking om bord på norske skip skal forbys av hensyn til brannfare og at overtredelse skal straffes med kjølhaling.

  2. 1650

    Bergen tollsted begynner å registrere import av tobakk. Første offentlige kilde for beregning av tobakksforbruket. 

  3. 1741

    Svensk-norsk forbud mot røyking blant ungdom under 21 år. Overtredelse kan straffes med gapestokk to søndager på rad for de unges foreldre.

  4. 1778

    J. L. Tiedemanns tobaksfabrik etableres i Christiania.

  5. 1882

    Som den første tobakksfabrikant i Norge starter Conrad Langaard opp med produksjon av sigaretter i tillegg til snus, skrå, sigarer og pipetobakk. 

  6. 1898

    Norske Kvinders Totalavholds-Selskap opplyser at «Tobak virker mest paa hjernen. Tobak er især meget skadeligt for børn og ungdom, fordi den svækker hukommelsen og tænkeevnen. Tobak er ikke til nogen virkelig nytte verken for børn eller voksne».

  7. 1901

    Tobaksfabrikantenes Landsforening av 1901 stiftes for «at varetage og befordre fælles interesser og at fremme kollegialt Samhold».  Foreningen oppretter konkurranseregulerende avtaler og fungerte etter hvert som lobbyist overfor myndighetene. 

  8. 1909

    Fabrikktellingen viser 37 tobakksproduserende bedrifter i Norge med til sammen flere enn 2000 ansatte.

    De Unges Vel dannes i Bergen – den første organisasjonen som utelukkende bekjempet utbredelsen av tobakksbruk.

  9. 1914

    Sigarettmerket Teddy lanseres fra Tiedemann med en tegning av Teddy Roosevelt på pakken. Valget av Roosevelt hadde sammenheng med hans kamp mot trust-dannelser i Amerika. Produksjonen  opphører først i 2008, og Teddy ble dermed Norges lengstlevende tobakksprodukt.   

  10. 1920

    De automatiske sigarettmaskinene fører til masseproduksjon av sigaretter. Tobakksprodusentene begynner for alvor å reklamere for sine produkter. De første kjendiskampanjene for røyking starter med deltagelse fra Roald Amundsen, Knut Hamsun, Johan Bojer, Arnulf Øverland, Oskar Braathen, Francis Bull og Edvard Munch. 

  11. 1931

    I Budsjettinnstilling til Stortinget legges det vekt på at sosiale hensyn bør tas ved avgiftsprofilen på tobakksvarer. Det innstilles på at røyketobakken «ikke bør fordyres ved ytterliggere beskatning fordi det vil ramme den jevne manns forbruk».

  12. 1932

    Tidemann lanser reklamekampanje for sigarettmerket Medina med kvinnemodeller. «Hvis vi to møtes og De byr meg en cigarett vil jeg helst ha en Medina».  Kvinners røyking var fortsatt prisgitt menns høflige gester. De kvinnelige røykemodellene hadde ofte utfordrende blikk og antrekk som signaliserte mangel på sømmelighetssans. 

  13. 1934

    Gyldendals konversasjonsleksikon skriver at «måteholden tobakkrøking har, bortsett fra en lett svelgkatarr som under tiden kan utvikle sig, ingen sikkert påviselige skadelige virkninger, da bare en ytterst liten mengde nikotin resorberes». 

  14. 1942

    Rasjoneringskort på tobakk innføres. Månedsrasjon var 160 sigaretter for menn og 80 sigaretter for kvinner. Boken ‘Tobakk til eget bruk’, som handler om hjemmeproduksjon av tobakk, selger 33 000 eksemplarer. 

Tobakksplanten kommer fra Amerika. Kristoffer Columbus var den første europeer som fikk kjennskap til tobakksplanten og dens anvendelse. Av hans journal fremgår at de innfødte på den vestindiske øya San Salvador gikk rundt med stokker som de tente på i enden og trakk til seg røyken fra. De rullet tobakken til sigar- eller sigarettlignende rør, med et tobakksblad, et maisblad eller lignende viklet rundt. På fastlandet var det mer vanlig med en form for piperøyking.

Indianerne kalte sine piper for tabago, og dette  er opphavet til tobakksplantens navn.

Francisco Hernandez de Toledo, livlegen til Filip 2 av Spania, hadde tobakksfrø med seg tilbake til Europa fra en reise til Mexico i 1559, men antagelig kom tobakksfrø og -planter til Europa allerede på begynnelsen av 1500-tallet.

Det er fra franskmannen Jean Nicot at vi har det latinske navnet på tobakken, nicotiana. Nicots fremste bidrag til tobakkens historie var imidlertid at han gjorde tobakk kjent ved det franske hoff. Han var Frankrikes ambassadør i Portugal, og fra Lisboa tok han i 1561 tobakksfrø og tobakksblad med seg hjem til Frankrike. Frankrikes dronning, Katarina av Medici, var plaget av hodepine, og Nicot forsøkte å helbrede henne ved hjelp av nasal inhalasjon av finmalt tobakk. Fra det franske hoff spredte denne tobakksbruken seg videre til andre befolkningslag.

Til Norge kom tobakken i første del av 1600-tallet. Det var sjøfolk og kjøpmenn som brakte tobakken til landet. I Erik Pontoppidans Norges Naturlige Historie nevnes at røyketobakk ble kjent i Norge i 1616, men allerede i 1612 ble tobakk omtalt i en rettssak i Bergen. En mann ved navn Anthonius vakte oppsikt i byen ved sin piperøyking.

Christian 4, konge av Danmark og Norge, utstedte i 1632 forbud mot bruk av tobakk i Norge, men ikke i Danmark. Forbudet stod ved makt i elleve år.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913).

av Kunnskapsforlaget. Falt i det fri (Public domain)

Masseutbredelsen av sigarettrøyking i Norge startet med automatiseringen i tobakksindustrien fra 1910. Masseproduksjon, nye markedsføringsmetoder og bedret distribusjon førte til at sigarettrøyking etterhvert nådde epidemiske proporsjoner.

Sigarettene kom til å symbolisere modernitet, framskritt og frihet. Intensive reklamekampanjer koblet røyking til raffinement og eleganse. Sigarettene ble først adoptert av menn i det urbane borgerskapet, og spredte seg til andre befolkningsgrupper.

Etter andre verdenskrig ga myndighetene tobakk status som et nødvendighetsgode, og Marshallhjelpen ble brukt for å forsyne befolkningen. Røyking hadde dyp forankring i det sosiale liv, ble praktisert av leger og toppidrettsfolk og visualisert på TV og film, i avisbilder og reklameannonser.

Det tobakksvennlige samfunnsklimaet i 1950- og 60-årene ga trange vekstvilkår for informasjon om helsefare ved røyking. Advarslene ble i lang tid kommunisert av moralske aktører som hadde redusert troverdighet fordi mange kanskje oppfattet at de var ute på et etisk korstog. Tobakksreklamen ble også mer aggressiv når bevisene for røykingens helserisiko begynte å komme. Inntil 1970 holdt legestanden og myndighetene lav profil og var fraværende med et tobakkspreventivt engasjement.

Utover i 1960-årene kom de første autoritative medisinske rapportene om tobakkens skadevirkninger. De første statlige opplysningskampanjene om røykingens helseskader kom i 1972.

Norge fikk en omfattende tobakkslovgivning i 1975. Loven om vern mot tobakkskader satte et totalt forbud mot all tobakksreklame, innførte helseadvarsler på tobakkspakkene og innførte en 16-års aldersgrense for kjøp og salg av tobakk. Loven skulle siden bli utvidet med paragrafer som beskyttet mot passiv røyking på arbeidsplasser og transportmidler (1989), og serveringssteder (2004). Den forbød nye nikotinprodukter (1989), påbød flere (1984) og større (2003) helseadvarsler, og høynet aldersgrensen for kjøp og salg av tobakk til 18 år (1995).

I tiden etter 1975 økte realprisen på tobakk flere ganger, systematiske avvenningstiltak ble satt i verk av myndighetene, og kampanjevirksomheten ble intensivert. Myndighetenes innsats har sannsynligvis bidratt til å hindre at forbrukstoppen i Norge ble like høy som i for eksempel England og USA.

Veksten i sigarettforbruket flatet ut omtrent fra det tidspunkt Norge fikk sin lovgivning. Fra begynnelsen av 1990-årene startet en hurtig reduksjon i forbruket av sigaretter. Reduksjonen i røykingen skyldes blant annet røykingens endrede symbolinnhold, brukergruppens sosiale deklassering med påfølgende tap av modelleffekt, og ikke minst tilgjengelighet til et røykfritt tobakksalternativ – snus

Rundt 1900 ble sigarettrøyking hos kvinner sett på som udannet, simpelt og vulgært. I flere tiår var den moralske fordømmelsen sterk nok til å hindre at andre enn en liten avantgarde av rabulister røykte, som for eksempel bohemkretsen i Kristiania representert ved Oda Krogh eller Dagny Juel. Kvinner var i større grad administratorer av den private sfære, manglet kosmopolitisk orientering, hadde kortere utdanning og var mer religiøse enn menn. Alt dette var trekk som beskyttet mot røyking. De restriktive normene hemmet også industrien i å drive markedsføring rettet mot kvinner.

Veksten i kvinners røyking etter andre verdenskrig hadde sammenheng med liberaliseringen av normene og den påfølgende økningen i kvinnerettet tobakksreklame. Periodene med krig og sosial og økonomisk labilitet hadde virket normoppløsende. Gjennom 1960- og 1970-årene gikk stadig flere kvinner ut i lønnet arbeid og deltok på innrøykte samfunnsarenaer de tidligere hadde stått utenfor. Som lønnsmottakere ble de attraktive for tobakksindustrien, som fra 1965 for alvor begynte å henvende seg til kvinner.

De røykepreventive tiltakene som etter hvert kom fra myndighetene, inntraff på et tidligere stadium i spredningsforløpet av kvinners røykevaner enn det som gjaldt menn. Dette bidro til at veksten kulminerte på et lavere forbruksnivå enn hos menn. Bare om lag 30 prosent av det samlede volumet sigaretter som ble røkt i løpet av det 20. århundre ble konsumert av kvinner. Etter år 2000 har det imidlertid vært liten forskjell i kvinner og menns røykevaner.

Norsk tobakkshistorie etter andre verdenskrig Forstørr Forminsk

  1. 1946

    Rasjoneringen oppheves. Tobakk får status som nødvendighetsgode. 

  2. 1950

    Tidsskrift for den Norske Lægeforening nevner for første gang røyking som en mulig årsak til økning i lungekreft. 

  3. 1952

    Reklameaktiviteten fra tobakksindustrien gjenopptas etter hvert som forsyningen av tobakk øker.

    Under vinter-OL i Oslo erklæres Frisco som den offisielle olympiske sigaretten.  

  4. 1960

    Boken om Skikk og Bruk skriver «Et vertskap som ikke tillater røyking ved bordet kan risikere å legge en demper på hele selskapet». 

  5. 1964

    En rapport fra den amerikanske helsedirektør erklærer at lungekreft og hjerte-/karsykdommer har sammenheng med røyking. 

    Helsedirektør Karl Evang sier i Tidsskrift for den Norske Legeforening: «Omfattende vitenskapelige undersøkelser har fastslått at det består et sikkert årsaksforhold mellom sigarettrøyking og lungekreft». 

  6. 1965

    Stortinget nedsetter ‘Utvalg for forskning i røykevaner’ som skal se på tiltak som kan «... motvirke at folk begynner å røyke og for å stimulere røykere til å opphøre med å røyke eller innskrenke sitt forbruk.»

  7. 1971

    Statens tobakksskaderåd opprettes ved kongelig resolusjon. 

  8. 1972

    Begrepet passiv røyking introduseres. Statens tobakkskaderåd anbefaler Sosialdepartementet å avstå fra å lovregulere passiv røyking.

  9. 1973

    Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer med reklameforbud og påbud om helseadvarselsmerking (tobakksloven), vedtas. Også forbud mot å selge tobakk til personer under 16 år. 

  10. 1975

    Tobakksloven trer i kraft og setter blant annet en stopp for over 60 års mer eller mindre sammenhengende reklamevirksomhet for tobakk.

  11. 1980

    Statens arbeidstilsyn utgir retningslinjer om behandling av passiv røyking på arbeidsplasser.

  12. 1984

    Et system av 12 helseadvarsler blir trykket på tobakkspakkene sammen med innholdsdeklarasjoner for tjære-, nikotin- og kullosnivå.

  13. 1988

    Endringer i lov om vern mot tobakksskader (den såkalte «Røykeloven») trer i kraft. Vernet mot passiv røyking lovfestes i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Serveringssteder unntas fra forbudet inntil 2004. 

  14. 1996

    Tobakksskadeloven innskjerpes ytterligere: Forbud mot røyking i åpne restauranter,  aldersgrensen for kjøp av tobakk heves til 18 år.

  15. 1999

    Lungekreftrammede Robert Lund stevner Tiedemanns tobaksfabrik for retten med krav om erstatning for skade som følge av langvarig røyking. Tiedemann frikjennes i herredsretten og senere i Høyesterett.

  16. 2003

    Forbud mot røyking på serveringssteder og utvidelse av arealet for helseadvarsel på emballasjen. 

    Den elektroniske sigaretten finnes opp av den kinesiske farmasøyten Hon Lik.

  17. 2010

    Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer trer i kraft.. 

  18. 2014

    Norge får forbud mot ti-pakninger av sigaretter og forbud mot røykerom i alle offentlige virksomheter.

  19. 2016

    Stortinget vedtar standardiserte tobakkspakker. Fra juli 2017 skal det fases inn ensartet sigarett- og snusemballasje.

    Stortinget åpner for regulert salg av nikotinholdige e-sigaretter. 

Tobakksprodukter som røykes er sigaretter, rulletobakk, pipetobakk og sigarer/sigarillos.

Røyking er en av de viktigste risikofaktorene for en rekke kroniske sykdommer, inkludert kreft, lungesykdommer og hjerte-og karsykdommer. Det er under forbrenningsfasen at tobakken blir spesielt farlig. Sigaretter dreper opptil halvparten av sine faste brukere.

På verdensbasis er røyking en direkte eller medvirkende årsak til mer enn 6 millioner dødsfall hvert år. I tillegg dør ca 900 000 personer som følge av tobakksrøyk i omgivelsesluft (passiv røyking). Om lag 80 prosent av verdens mer enn 1 milliard røykere bor i lav- og mellominntektsland. Utgifter til å behandle røykerelaterte sykdommer tilsvarer 1,8 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt.

Piperøyking var den dominerende røykemåten i Norge fram til 1960. Etter 1960 gikk salget av tobakk til bruk i pipe kraftig tilbake, og piperøykeren gjenstår nå som et kuriøst innslag blant tobakkskonsumentene. Rulling av røyketobakk i sigarettpapir var først og fremst et etterkrigsfenomen. Da tollen på sigarettpapir i 1960 falt bort, skjøt salget av rulletobakk virkelig fart. I få andre land har det vært solgt så mye rulletobakk per innbygger som i Norge.

Ser vi bort fra krigsårene, viste salget av fabrikkframstilte sigaretter i Norge en noenlunde jevn stigning i hele det 20. århundre. Økningen var særlig sterk en periode på 1980-tallet. Etter 1965 var det sigaretter med filter som dominerte forbruket. Fra 1985 lanserte tobakksindustrien sigaretter med lavere verdier av tjære. Verken filter- eller lavtjæresigarettene skulle vise seg å redusere risikoen for røykerelaterte sykdommer.    

Kun 60 prosent av tobakken som konsumeres i Norge kjøpes fra forhandlere her i landet. Det resterende volum kommer stort sett fra grensehandel i Sverige og fra handel i taxfree-butikker. En mindre del kommer fra ulovlig innsmugling.

Den mest dramatiske endringen i det norske tobakksalget i det 20. århundre var tilbakegangen for ikke-brennbare tobakksprodukter, også kalt munntobakk eller tyggetobakk. I hovedsak er dette skråtobakk, som tygges og spyttes, samt ulike snusvarianter som plasseres under leppen.

I 1909 utgjorde salget av ikke-brennbar tobakk ca. 75 prosent av det omsatte volumet. Skråtobakken var da det suverent mest populære tobakksproduktet og hadde i 1909 en markedsandel (regnet i vekt) på 68 prosent alene. Fram mot andre verdenskrig gikk salget dramatisk tilbake, og det tok seg seinere aldri opp igjen.

Snus hadde et stabilt salg i perioden 1909–1965, men det ble kraftig redusert fram til 1985. Fra midten av 1990-årene begynte imidlertid salget av snus å tilta, og etter årtusenskiftet har økningen vært særlig sterk.

Økning i snusbruk må sees i sammenheng med det økende fokuset på passiv røyking fra 1985 og de påfølgende restriksjonene for røyking innendørs.

Snus ble etterhvert også den mest brukte metoden for å slutte å røyke, når vi ser bort fra de uassisterte forsøkene som praktiseres av et stort flertall av røykeslutterne. Tobakksindustrien utviklet dessuten nye snusvarianter som hadde langt lavere giftinnhold.

I 2017 utgjorde snus ca 35 prosent av det norske nikotinmarkedet. Som med røyking 100 år tidligere var det unge menn som først begynte å bruke snus. Veksten i snusbruket blant menn har avtatt etter 2010, samtidig som snus begynte å bli populært også blant unge kvinner.

Majoriteten av snusbrukere er forhenværende røykere eller røykere som bruker snus for å trappe ned sitt sigarettforbruk. Parallelt med nedgangen i røyking i befolkningen har andelen ikke-røykere blant snusbrukerne økt.   

Topp 10 tobakksproduserende land
Land Produksjon i tonn i 2014
Kina 2997050
Brasil 862396
India 720725
USA 397535
Indonesia 196300
Pakistan 129878
Malawi 126348
Argentina 119434
Zambia 112049
Mosambik 97075
(Kilde: Maps of World)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

20. oktober 2013 skrev ossama oriby

Veldig bar skrevet akuratt det jeg trengte til skolearbeid

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.