nye snus- og tobakkspakker

I 2016 ble det vedtatt at tobakksprodukter som skal selges i Norge må ha standardisert innpakning. Produsentene har ikke lenger anledning til å bruke egne logoer eller andre symboler.

Bildet viser en snusboks og en sigarettpakke med standardisert innpakning og advarsel.

Av /NTB Scanpix.
Tobakk

Innhøsting av tobakksblader i Tennessee. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Global produksjon av tobakk, 1961-2021

1961 3573808
1962 3935801
1963 4265306
1964 4660800
1965 4355623
1966 4591419
1967 4891492
1968 4766039
1969 4675231
1970 4663162
1971 4567445
1972 4934516
1973 4949305
1974 5299450
1975 5418545
1976 5732960
1977 5582681
1978 5987651
1979 5434050
1980 5258279
1981 5981452
1982 6948540
1983 5987773
1984 6554436
1985 7049173
1986 6007970
1987 6177934
1988 6839739
1989 7065383
1990 7137622
1991 7555160.64
1992 8327260.07
1993 8339436.52
1994 6450899.74
1995 6269765.36
1996 7393368.96
1997 8944145.93
1998 6879321.51
1999 6970718.25
2000 6686403.93
2001 6105198.77
2002 6409543.75
2003 5998454.4
2004 6558236.27
2005 6721291.8
2006 6516703.69
2007 6148225.57
2008 6573434.07
2009 7098310.32
2010 6913141.41
2011 7450252.96
2012 7498391.74
2013 7514156.04
2014 7211872.9
2015 6719593.62
2016 6240910.72
2017 6269351.55
2018 6053396.93
2019 6527388.14
2020 5813279.73
2021 5888763.52
Kilde: FAOSTAT

Håndrullede sigarer fra Den dominikanske republikk.

.

Tobakk er fellesbetegnelse for en rekke produkter fremstilt av tobakksplanter. Produktene kan røykes, tygges, suges eller sniffes som nytelsesmiddel.

Faktaboks

Uttale
tobˈakk
Etymologi
over engelsk og spansk fra språk på Haiti
Årlig global produksjon
5,9 millioner tonn (2021)

I Norge utgjør sigaretter og snus det meste av tobakkssalget.

Salg av tobakksprodukter i Norge (2016)
Produkt Mengde i tonn
Sigaretter 1487
Rulle-/pipetobakk 489
Sigarer/sigarillos 12
Snus 1294
Skrå 8

Historikk

Norsk tobakkshistorie frem til andre verdenskrig

1619

Christian IV bestemmer at røyking om bord på norske skip skal forbys av hensyn til brannfare og at overtredelse skal straffes med kjølhaling.

1650

Bergen tollsted begynner å registrere import av tobakk. Første offentlige kilde for beregning av tobakksforbruket. 

1741

Svensk-norsk forbud mot røyking blant ungdom under 21 år. Overtredelse kan straffes med gapestokk to søndager på rad for de unges foreldre.

1778

J. L. Tiedemanns tobaksfabrik etableres i Christiania.

1882

Som den første tobakksfabrikant i Norge starter Conrad Langaard opp med produksjon av sigaretter i tillegg til snus, skrå, sigarer og pipetobakk. 

1898

Norske Kvinders Totalavholds-Selskap opplyser at «Tobak virker mest paa hjernen. Tobak er især meget skadeligt for børn og ungdom, fordi den svækker hukommelsen og tænkeevnen. Tobak er ikke til nogen virkelig nytte verken for børn eller voksne».

1901

Tobaksfabrikantenes Landsforening av 1901 stiftes for «at varetage og befordre fælles interesser og at fremme kollegialt Samhold».  Foreningen oppretter konkurranseregulerende avtaler og fungerte etter hvert som lobbyist overfor myndighetene. 

1909

Fabrikktellingen viser 37 tobakksproduserende bedrifter i Norge med til sammen flere enn 2000 ansatte.

De Unges Vel dannes i Bergen – den første organisasjonen som utelukkende bekjempet utbredelsen av tobakksbruk.

1914

Sigarettmerket Teddy lanseres fra Tiedemann med en tegning av Teddy Roosevelt på pakken. Valget av Roosevelt hadde sammenheng med hans kamp mot trust-dannelser i Amerika. Produksjonen  opphører først i 2008, og Teddy ble dermed Norges lengstlevende tobakksprodukt.   

1920

De automatiske sigarettmaskinene fører til masseproduksjon av sigaretter. Tobakksprodusentene begynner for alvor å reklamere for sine produkter. De første kjendiskampanjene for røyking starter med deltagelse fra Roald Amundsen, Knut Hamsun, Johan Bojer, Arnulf Øverland, Oskar Braathen, Francis Bull og Edvard Munch. 

1931

I Budsjettinnstilling til Stortinget legges det vekt på at sosiale hensyn bør tas ved avgiftsprofilen på tobakksvarer. Det innstilles på at røyketobakken «ikke bør fordyres ved ytterliggere beskatning fordi det vil ramme den jevne manns forbruk».

1932

Tidemann lanser reklamekampanje for sigarettmerket Medina med kvinnemodeller. «Hvis vi to møtes og De byr meg en cigarett vil jeg helst ha en Medina».  Kvinners røyking var fortsatt prisgitt menns høflige gester. De kvinnelige røykemodellene hadde ofte utfordrende blikk og antrekk som signaliserte mangel på sømmelighetssans. 

1934

Gyldendals konversasjonsleksikon skriver at «måteholden tobakkrøking har, bortsett fra en lett svelgkatarr som under tiden kan utvikle sig, ingen sikkert påviselige skadelige virkninger, da bare en ytterst liten mengde nikotin resorberes». 

1942

Rasjoneringskort på tobakk innføres. Månedsrasjon var 160 sigaretter for menn og 80 sigaretter for kvinner. Boken ‘Tobakk til eget bruk’, som handler om hjemmeproduksjon av tobakk, selger 33 000 eksemplarer. 

Tobakksplanten kommer fra Amerika. Kristoffer Columbus (1451–1506) var den første europeeren som fikk kjennskap til tobakksplanten og dens anvendelse. Av hans journal fremgår at de innfødte på den vestindiske øya San Salvador gikk rundt med stokker som de tente på i enden og trakk til seg røyken fra. De rullet tobakken til sigar- eller sigarettlignende rør med et tobakksblad, et maisblad eller lignende viklet rundt. På fastlandet var det mer vanlig med en form for piperøyking.

Indianerne kalte sine piper for tabago, og dette er opphavet til tobakksplantens navn.

Tobakken kommer til Europa

Jean Nicot
Jean Nicot presenterer tobakksplanten for dronning Katarina av Medici. Tegning fra 1868.
Av .

Francisco Hernandez de Toledo, livlegen til Filip 2 av Spania, hadde tobakksfrø med seg tilbake til Europa fra en reise til Mexico i 1559, men antagelig kom tobakksfrø og -planter til Europa allerede på begynnelsen av 1500-tallet.

Det er fra franskmannen Jean Nicot at vi har det latinske navnet på tobakken, nicotiana. Nicots fremste bidrag til tobakkens historie var imidlertid at han gjorde tobakk kjent ved det franske hoff. Han var Frankrikes ambassadør i Portugal, og fra Lisboa tok han i 1561 tobakksfrø og tobakksblad med seg hjem til Frankrike. Frankrikes dronning, Katarina av Medici, var plaget av hodepine, og Nicot forsøkte å helbrede henne ved hjelp av nasal inhalasjon av finmalt tobakk. Fra det franske hoff spredte denne tobakksbruken seg videre til andre befolkningslag.

Til Norge kom tobakken i første del av 1600-tallet. Det var sjøfolk og kjøpmenn som brakte tobakken til landet. I Erik Pontoppidans Norges Naturlige Historie nevnes at røyketobakk ble kjent i Norge i 1616, men allerede i 1612 ble tobakk omtalt i en rettssak i Bergen. En mann ved navn Anthonius vakte oppsikt i byen ved sin piperøyking.

Christian 4, konge av Danmark og Norge, utstedte i 1632 forbud mot bruk av tobakk i Norge, men ikke i Danmark. Forbudet stod ved makt i elleve år.

Røykingens vekst i Norge

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913).

/Store norske leksikon.

Masseutbredelsen av sigarettrøyking i Norge startet med automatiseringen i tobakksindustrien fra 1910. Masseproduksjon, nye markedsføringsmetoder og bedret distribusjon førte til at sigarettrøyking etter hvert nådde epidemiske proporsjoner.

Sigarettene kom til å symbolisere modernitet, framskritt og frihet. Intensive reklamekampanjer koblet røyking til raffinement og eleganse. Sigarettene ble først adoptert av menn i det urbane borgerskapet og spredte seg deretter til andre befolkningsgrupper.

Etter andre verdenskrig ga myndighetene tobakk status som et nødvendighetsgode, og Marshallhjelpen ble brukt for å forsyne befolkningen. Røyking hadde dyp forankring i det sosiale liv, ble praktisert av leger og toppidrettsfolk og visualisert på TV og film, i avisbilder og reklameannonser.

Det tobakksvennlige samfunnsklimaet i 1950- og 1960-årene ga trange vekstvilkår for informasjon om helsefare ved røyking. Advarslene ble i lang tid kommunisert av moralske aktører som hadde redusert troverdighet fordi mange kanskje oppfattet at de var ute på et etisk korstog. Tobakksreklamen ble også mer aggressiv når bevisene for røykingens helserisiko begynte å komme. Inntil 1970 holdt legestanden og myndighetene lav profil og var fraværende med et tobakkspreventivt engasjement.

Røykingens tilbakefall i Norge

Utover i 1960-årene kom de første autoritative medisinske rapportene om tobakkens skadevirkninger. De første statlige opplysningskampanjene om røykingens helseskader kom i 1972.

Norge fikk en omfattende tobakkslovgivning i 1975. Loven om vern mot tobakkskader satte et totalt forbud mot all tobakksreklame, innførte helseadvarsler på tobakkspakkene og innførte en 16-års aldersgrense for kjøp og salg av tobakk. Loven skulle siden bli utvidet med paragrafer som beskyttet mot passiv røyking på arbeidsplasser og transportmidler i 1989 og serveringssteder i 2004. Den forbød nye nikotinprodukter i 1989, påbød flere og større helseadvarsler i henholdsvis 1984 og 2003 og høynet aldersgrensen for kjøp og salg av tobakk til 18 år i 1995.

I tiden etter 1975 økte realprisen på tobakk flere ganger, systematiske avvenningstiltak ble satt i verk av myndighetene, og kampanjevirksomheten ble intensivert. Myndighetenes innsats har sannsynligvis bidratt til å hindre at forbrukstoppen i Norge ble like høy som i for eksempel England og USA.

Veksten i sigarettforbruket flatet ut omtrent fra det tidspunktet Norge fikk sin lovgivning. Fra begynnelsen av 1990-årene startet en hurtig reduksjon i forbruket av sigaretter. Reduksjonen i røykingen skyldes blant annet røykingens endrede symbolinnhold, brukergruppens sosiale deklassering med påfølgende tap av modelleffekt og ikke minst tilgjengelighet til et røykfritt tobakksalternativ, nemlig snus.

Kvinners røykemønster

kjente kvinner tester piper november 62
I 1962 skrev bladet Aktuell om et reklamefremstøt for å markedsføre piper for kvinner: «En norsk pipefabrikk vil i år legge ut for salg av piper til kvinner. Den kvinnelige baletten på Chat Noir samlet rundt snaddene. Ingen enstemmig dom kom de fram til, men det kan være søtt og betagende og slett ikke så ukvinnelig når en dame tar seg en røyk på mannfolkvis – med pipe.»
Av /NTB Scanpix.

Rundt 1900 ble sigarettrøyking hos kvinner sett på som udannet, simpelt og vulgært. I flere tiår var den moralske fordømmelsen sterk nok til å hindre at andre enn en liten avantgarde av rabulister røykte, som for eksempel bohemkretsen i Kristiania representert ved Oda Krogh (1860–1935) eller Dagny Juel (1867–1901). Kvinner var i større grad administratorer av den private sfæren, manglet kosmopolitisk orientering, hadde kortere utdanning og var mer religiøse enn menn. Alt dette var trekk som beskyttet mot røyking. De restriktive normene hemmet også industrien i å drive markedsføring rettet mot kvinner.

Veksten i kvinners røyking etter andre verdenskrig hadde sammenheng med liberaliseringen av normene og den påfølgende økningen i kvinnerettet tobakksreklame. Periodene med krig og sosial og økonomisk labilitet hadde virket normoppløsende. Gjennom 1960- og 1970-årene gikk stadig flere kvinner ut i lønnet arbeid og deltok på innrøykte samfunnsarenaer de tidligere hadde stått utenfor. Som lønnsmottakere ble de attraktive for tobakksindustrien, som fra 1965 for alvor begynte å henvende seg til kvinner.

De røykepreventive tiltakene som etter hvert kom fra myndighetene, inntraff på et tidligere stadium i spredningsforløpet av kvinners røykevaner enn det som gjaldt menn. Dette bidro til at veksten kulminerte på et lavere forbruksnivå enn hos menn. Bare om lag 30 prosent av det samlede volumet sigaretter som ble røkt i løpet av det 20. århundre ble konsumert av kvinner. Etter år 2000 har det imidlertid vært liten forskjell i kvinner og menns røykevaner.

Tobakksprodukter som røykes

Pipetobakk
Pipetobakk.
Pipetobakk
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Norsk tobakkshistorie etter andre verdenskrig

1946

Rasjoneringen oppheves. Tobakk får status som nødvendighetsgode. 

1950

Tidsskrift for den Norske Lægeforening nevner for første gang røyking som en mulig årsak til økning i lungekreft. 

1952

Reklameaktiviteten fra tobakksindustrien gjenopptas etter hvert som forsyningen av tobakk øker.

Under vinter-OL i Oslo erklæres Frisco som den offisielle olympiske sigaretten.  

1960

Boken om Skikk og Bruk skriver «Et vertskap som ikke tillater røyking ved bordet kan risikere å legge en demper på hele selskapet». 

1964

En rapport fra den amerikanske helsedirektør erklærer at lungekreft og hjerte-/karsykdommer har sammenheng med røyking. 

Helsedirektør Karl Evang sier i Tidsskrift for den Norske Legeforening: «Omfattende vitenskapelige undersøkelser har fastslått at det består et sikkert årsaksforhold mellom sigarettrøyking og lungekreft». 

1965

Stortinget nedsetter ‘Utvalg for forskning i røykevaner’ som skal se på tiltak som kan «... motvirke at folk begynner å røyke og for å stimulere røykere til å opphøre med å røyke eller innskrenke sitt forbruk.»

1971

Statens tobakksskaderåd opprettes ved kongelig resolusjon. 

1972

Begrepet passiv røyking introduseres. Statens tobakkskaderåd anbefaler Sosialdepartementet å avstå fra å lovregulere passiv røyking.

1973

Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer med reklameforbud og påbud om helseadvarselsmerking (tobakksloven), vedtas. Også forbud mot å selge tobakk til personer under 16 år. 

1975

Tobakksloven trer i kraft og setter blant annet en stopp for over 60 års mer eller mindre sammenhengende reklamevirksomhet for tobakk.

1980

Statens arbeidstilsyn utgir retningslinjer om behandling av passiv røyking på arbeidsplasser.

1984

Et system av 12 helseadvarsler blir trykket på tobakkspakkene sammen med innholdsdeklarasjoner for tjære-, nikotin- og kullosnivå.

1988

Endringer i lov om vern mot tobakksskader (den såkalte «Røykeloven») trer i kraft. Vernet mot passiv røyking lovfestes i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Serveringssteder unntas fra forbudet inntil 2004. 

1996

Tobakksskadeloven innskjerpes ytterligere: Forbud mot røyking i åpne restauranter,  aldersgrensen for kjøp av tobakk heves til 18 år.

1999

Lungekreftrammede Robert Lund stevner Tiedemanns tobaksfabrik for retten med krav om erstatning for skade som følge av langvarig røyking. Tiedemann frikjennes i herredsretten og senere i Høyesterett.

2003

Forbud mot røyking på serveringssteder og utvidelse av arealet for helseadvarsel på emballasjen. 

Den elektroniske sigaretten finnes opp av den kinesiske farmasøyten Hon Lik.

2010

Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer trer i kraft.. 

2014

Norge får forbud mot ti-pakninger av sigaretter og forbud mot røykerom i alle offentlige virksomheter.

2016

Stortinget vedtar standardiserte tobakkspakker. Fra juli 2017 skal det fases inn ensartet sigarett- og snusemballasje.

Stortinget åpner for regulert salg av nikotinholdige e-sigaretter. 

Tobakksprodukter som røykes er sigaretter, rulletobakk, pipetobakk og sigarer/sigarillos.

Røyking er en av de viktigste risikofaktorene for en rekke kroniske sykdommer, inkludert kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. Det er under forbrenningsfasen at tobakken blir spesielt farlig. Sigaretter dreper opptil halvparten av sine faste brukere.

På verdensbasis er røyking en direkte eller medvirkende årsak til mer enn seks millioner dødsfall hvert år. I tillegg dør cirka 900 000 personer som følge av tobakksrøyk i omgivelsesluft (passiv røyking). Om lag 80 prosent av verdens mer enn én milliard røykere bor i lav- og mellominntektsland. Utgifter til å behandle røykerelaterte sykdommer tilsvarer 1,8 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt.

Piperøyking var den dominerende røykemåten i Norge fram til 1960. Etter 1960 gikk salget av tobakk til bruk i pipe kraftig tilbake, og piperøykeren gjenstår nå som et kuriøst innslag blant tobakkskonsumentene. Rulling av røyketobakk i sigarettpapir var først og fremst et etterkrigsfenomen. Da tollen på sigarettpapir i 1960 falt bort, skjøt salget av rulletobakk virkelig fart. I få andre land har det vært solgt så mye rulletobakk per innbygger som i Norge.

Ser vi bort fra krigsårene, viste salget av fabrikkframstilte sigaretter i Norge en noenlunde jevn stigning i hele det 20. århundre. Økningen var særlig sterk i en periode på 1980-tallet. Etter 1965 var det sigaretter med filter som dominerte forbruket. Fra 1985 lanserte tobakksindustrien sigaretter med lavere verdier av tjære. Verken filter- eller lavtjæresigaretter skulle vise seg å redusere risikoen for røykerelaterte sykdommer.

Kun 60 prosent av tobakken som konsumeres i Norge kjøpes fra forhandlere her i landet. Det resterende volumet kommer stort sett fra grensehandel i Sverige og fra handel i tax-free-butikker. En mindre del kommer fra ulovlig innsmugling.

Tobakksprodukter som ikke røykes

Den mest dramatiske endringen i det norske tobakksalget i det 20. århundre var tilbakegangen for ikke-brennbare tobakksprodukter, også kalt munntobakk eller tyggetobakk. I hovedsak er dette skråtobakk, som tygges og spyttes, samt ulike snusvarianter som plasseres under leppen.

I 1909 utgjorde salget av ikke-brennbar tobakk cirka 75 prosent av det omsatte volumet. Skråtobakken var da det suverent mest populære tobakksproduktet og hadde i 1909 en markedsandel (regnet i vekt) på 68 prosent alene. Fram mot andre verdenskrig gikk salget dramatisk tilbake, og det tok seg senere aldri opp igjen.

Snus hadde et stabilt salg i perioden 1909–1965, men det ble kraftig redusert fram til 1985. Fra midten av 1990-årene begynte imidlertid salget av snus å tilta, og etter årtusenskiftet har økningen vært særlig sterk.

Økning i snusbruk må sees i sammenheng med det økende fokuset på passiv røyking fra 1985 og de påfølgende restriksjonene for røyking innendørs.

Snus ble etter hvert også den mest brukte metoden for å slutte å røyke når vi ser bort fra de uassisterte forsøkene som praktiseres av et stort flertall av røykeslutterne. Tobakksindustrien utviklet dessuten nye snusvarianter som hadde langt lavere giftinnhold.

I 2017 utgjorde snus cirka 35 prosent av det norske nikotinmarkedet. Som med røyking 100 år tidligere var det unge menn som først begynte å bruke snus. Veksten i snusbruket blant menn har avtatt etter 2010 samtidig som snus begynte å bli populært også blant unge kvinner.

Majoriteten av snusbrukere er forhenværende røykere eller røykere som bruker snus for å trappe ned sitt sigarettforbruk. Parallelt med nedgangen i røyking i befolkningen har andelen ikke-røykere blant snusbrukerne økt.

Tobakksproduksjon i verden

Arbeider ved tobakkslager i Kusungu
Tobakk dyrkes i alle verdensdeler. Tobakkslager i Malawi, Afrikas største tobakksprodusent. Tobakk er Malawis viktigste eksportvare.
Topp ti tobakksproduserende land
Land Produksjon i tonn i 2014
Kina 2 997 050
Brasil 862 396
India 720 725
USA 397 535
Indonesia 196 300
Pakistan 129 878
Malawi 126 348
Argentina 119 434
Zambia 112 049
Mosambik 97 075

(Kilde: Maps of World)

Lovgivning

Lov om beskyttelse av barn mot bruk av tobakk av 19. april 1899 gav hjemmel for at kommunestyrer kunne forby salg av tobakk til barn under 18 år. Den ble avløst av den mer omfattende lov av 9. mars 1973 om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v., nå kalt lov om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven). Aldersgrensen for salg av tobakk ble i 1973 satt til 16 år. Etter en lovendring i 1996 er grensen nå 18 år.

Vernetiltak

Tobakkskadeloven innførte krav om merking av tobakksvarer med advarsel om faren for helseskade ved bruk av slike. Tobakksreklame ble forbudt, det samme gjelder tobakksvarer i annonser for andre varer og tjenester. Fra 1996 er det også forbudt å benytte et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare i reklame for andre varer og tjenester, så lenge det aktuelle merket benyttes i forbindelse med en tobakksvare. Fra 2009 ble det forbudt med salg av tobakk fra automater, fra 2013 ble det forbudt med reklame og oppstilling av tobakk i butikker, og fra 2014 ble det forbudt med selvbetjent salg.

Røykeforbudet

I 1988 fikk tobakkskadeloven bestemmelser om røykeforbud på enkelte steder, populært kalt røykeloven. Disse ble gjort mer omfattende i 1995 og 1997. Ved endring i 2003 ble besluttet forbud mot røyking innendørs på alle serveringssteder med virkning fra 1. juni 2004. Ved lovendring i 2013 ble forbudt røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang samt at utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie. Ved lovendring fra 1. juli 2014 ble forbudt bruk av tobakk på og i nærheten av barnehager, grunnskoler og videregående skoler, samt for elever i hele skoletiden uansett hvor de befinner seg.

Forbudene gjelder også bruk av elektroniske sigaretter.

Brudd på tobakkskadelovens ovennevnte bestemmelser straffes med bøter.

Barns rett til et røykfritt miljø

Fra 2013 inneholder loven i § 28 en egen bestemmelse som sikrer barn rett til et røykfritt miljø. I dette ligger at barnet ikke skal utsettes for passiv røyking. Bestemmelsen er generell og gjelder således uavhengig av hvor barnet befinner seg. Ansvaret for at barnet ikke utsettes for passiv røyking påligger den som er ansvarlig for barnet. Dette kan for eksempel være foreldre, besteforeldre, barnehageansatte eller skoleansatte. Denne bestemmelsen har dog ingen straffesanksjon.

Det er heller ikke forbundet med straffeansvar å erverve tobakk eller å røyke den selv om man er under 18 år.

Andre land

Også andre steder i verden er det svært restriktiv tobakkslovgivning med røykeforbud, for eksempel i noen stater i USA. Irland og Italia innførte forbud mot røyking på offentlige steder i henholdsvis 2004 og 2005, Spania og Skottland i 2006. Store deler av Europa har nå en lovgivning på nivå med den norske.

I USA har tobakksindustrien vært gjenstand for søksmål fra røykere eller deres etterlatte med krav om erstatning for påførte helseskader. Mange stater i USA har etter å ha anlagt erstatningssøksmål mot tobakksselskaper for sykehusutgifter de er blitt påført, oppnådd forlik som blant annet innebærer store utbetalinger fra selskapene. Det har også vært anlagt søksmål mot norsk tobakksindustri, men disse har så langt ikke vunnet frem.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev ossama oriby

Veldig bar skrevet akuratt det jeg trengte til skolearbeid

svarte Martin Abrahamsen

Enig. Jeg trenger det til skole arbeid også.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg