taiga

Taiga
Taigaen er Jordens største sammenhengende skogområde, vesentlig bestående av lerk, gran og furu. Foto fra Khanty-Mansiske autonome område, Russland.

Artikkelstart

Taiga er det russiske navnet for det boreale barskogbeltet rundt den nordlige halvkule, som strekker seg fra Norge, via Sverige og Finland, gjennom Russland over til Alaska og Canada. Avhengig av klimaet, strekker taigaen seg fra rundt 50 til 70 grader nordlig bredde. Området preges av kjølige somre og kalde vintre. Det er moderate nedbørmengder (400-1000 mm), men fordampningen er lav, så det er overskudd på nedbør, og store områder er dekket av myr. Om vinteren er bakken normalt snødekt, og det er tele i jorda. Jordsmonnet består av kraftig utvasket og sur podsol. Taigaen utgjør 11-12 prosent av verdens landareal. De største områdene med taiga finnes i Russland og Canada.

Faktaboks

Uttale
tˈaiga
Etymologi
jakutisk ‘skog’

I Norge er det ikke svært vanlig å spesifisere hvilke skogområder som defineres som taiga, men boreal barskog er utbredt i store deler av landet, med unntak av høyereliggende fjellområder og den sørligste delen av landet.

Skogbeltet består i hovedsak av bartrær som lerk, gran og furu i mosaikk med myr, men har også innslag av løvtrær som bjørk.

Taigaen er klodens største sammenhengende skogområde og også Jordas største karbonlager i skog. Taigaen er en enorm karbonbank, ved at skogsjorda holder på store mengder karbon, som i stor grad dannes av trærnes samarbeid med sopprotsystemet (mykorrhiza). Estimatene er forbundet med betydelig usikkerhet, men en regner med at disse skogene representerer rundt en tredel av verdens landbaserte karbonlager.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg