Taiga i vinterdrakt
Taigaen preges av kjølige somre og kalde, snørike vintre.
Taiga i vinterdrakt
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Taiga
Taigaen er Jordens største sammenhengende skogområde, vesentlig bestående av lerk, gran og furu. Foto fra Khanty-Mansiske autonome område, Russland.
Podsol

Jordsmonnet består av kraftig utvasket og sur podsol. Podsol er en gruppe av jordsmonntyper som er karakterisert ved et askefarget bleikjordslag (kvitmele) under et lag av råhumus, skarpt avgrenset fra mineraljorden.

Av /NIBIO.
Lisens: CC BY 3.0

Taiga er det russiske navnet for det boreale barskogbeltet rundt den nordlige halvkule, som strekker seg fra Norge, via Sverige og Finland, gjennom Russland over til Alaska og Canada.

Faktaboks

Uttale
tˈaiga
Etymologi
gjennom russisk fra jakutisk ‘skog’

Taigaen utgjør elleve til tolv prosent av verdens landareal. De største områdene med taiga finnes i Russland og Canada. Taigaen er dessuten klodens største sammenhengende skogområde og også Jordas største karbonlager i skog.

Avhengig av klimaet, strekker taigaen seg fra rundt 50 til 70 grader nordlig bredde, et område preget av kjølige somre og kalde vintre. Størsteparten av boreal skog er utbredt der sommeren varer under tre måneder, og der minst en måned har en gjennomsnittstemperatur over 10 °C, mens frost kan forekomme i seks til åtte måneder.

Taigaen mottar moderate nedbørmengder, fra 400 til 1000 millimeter per år, men fordampningen er låg, så det er overskudd på nedbør, og store områder er dekket av myr. Om vinteren er bakken normalt snødekt, og det er tele i jorda. Jordsmonnet består av kraftig utvasket og sur podsol.

Taigaen i Norge

I Norge er det ikke svært vanlig å spesifisere hvilke skogområder som defineres som taiga, men boreal barskog er utbredt i store deler av landet, med unntak av høgereliggende fjellområder og den sørligste delen av landet.

Skogbeltet i taigaen består i hovedsak av bartrær som lerk, gran og furu i mosaikk med myr, men har også innslag av lauvtrær som bjørk, rogn, osp, gråor, selje og hegg.

Begrenset solenergi og ung geologisk alder gjør at artsmangfoldet i taigaen er relativt lavt, men dette oppveies i høg grad av det store arealet som disse skogene dekker.

Taigaen som karbonlager

Taigaen er en enorm karbonbank, ved at skogsjorda holder på store mengder karbon, som i stor grad dannes av trærnes samarbeid med sopprotsystemet i form av sopprot (mykorrhiza).

Estimatene for taigaens karbonfangst er forbundet med betydelig usikkerhet, men en regner med at disse skogene representerer rundt en tredel av verdens landbaserte karbonlager.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg