Silkeveien

Den siste autentiske, bevarte karavane-seraien på Silkeveien ligger i Kirgisistan.

Av /NTB Scanpix.
Kart over de ulike rutene på Silkeveien.
Av /NTB.

Artikkelstart

Silkeveien er et moderne navn på de gamle handelsnettverkene mellom middelhavsområdet og Øst-Asia. Silkeveien var aldri én enkelt rute. Vanligvis brukes begrepet om karavaneveiene fra Kina til Middelhavet og Svartehavet. I noen sammenhenger omfatter det også sjøhandelen på Det indiske hav.

Faktaboks

Også kjent som

silkeveiene

engelsk Silk Road, Silk Routes

Arkeologisk kan det spores kontakt langs denne aksen tilbake til bronsealderen. I skriftlige historiske kilder nevnes disse handelsrutene først rundt starten av vår tidsregning. Landrutene gjennom Asia var særlig viktige i perioden rundt år 400–700 og på 1200- og 1300-tallet.

Navnet «Silkeveien» ble skapt av den tyske geografen og eventyreren Ferdinand von Richthofen i 1877. Det kommer av at silke var en av de viktigste varene som ble eksportert fra Øst-Asia til Europa.

Historie

Karavane på Silkeveien, tegning fra rundt 1375.

Av .

Spredning av teknologi og studier av DNA viser at det var kontakt på tvers av ørken- og steppeområdene i Sentral-Asia alt i tredje årtusen før vår tidsregning (fvt.). De første kildene som viser kunnskap om Kina i middelhavsområdet og omvendt kommer fra Romerrikets og Han-dynastiets tid, det vil si århundrene rundt starten av vår tidsregning. Fredelige forhold og økonomisk vekst i middelhavsområdet skapte stor etterspørsel etter kinesisk silke og indiske krydder og edelstener. Romerske håndverksprodukter og sølv- og gullmynter ble sendt i andre retningen, og hester fra det iranske området var ettertraktet i Kina. Kushana-riket i dagens Afghanistan og Pakistan spilte en nøkkelrolle som mellomledd i handelen.

Kontakten langs Silkeveien ble aldri brutt, men var av ulik intensitet gjennom historien. Svingningene handler dels om forholdet mellom de ulike kinesiske keiserrikene og nomadestammene som dominerte langs karavanerutene, dels om konkurranse med sjøhandelen på Det indiske hav og dels om politiske og økonomiske forhold i de store rikene som deltok i handelen. Klimaendringer har trolig også spilt en rolle, da handelen ser ut til å ha avtatt i ekstremt tørre perioder i senantikken og i tidlig middelalder.

Rutene var særlig viktig på 400–700-tallet, da sogdiske handelsfolk drev karavanehandel mellom Kina og dagens Iran, og fra 1200-tallet og fram til svartedauden midt på 1300-tallet, da store deler av Asia og Øst-Europa var forent under mongolsk styre. Karavanerutene mistet økonomisk betydning etter at europeiske stater og handelskompanier gradvis etablerte direkte forbindelser mellom Europa og Øst-Asia på 1500- og 1600-tallet.

Varebytte og kulturutveksling

Marco Polo reiste Silkeveien til Kina. Bildet forestiller ham når han ankommer Hormuz ved Persiabukta. Miniatyr fra en 1400-tallsutgave av boken hans, manuskriptet MS BNF français 2810.

Varer ble fraktet langs Silkeveien med karavaner av kameler og muldyr. Noe av kontakten hadde karakter av handel, mens andre varer beveget seg langs nettverket i form av diplomatiske gaver og tributtbetalinger mellom de kinesiske keiserrikene, de nomadiske naboene deres og stater i Sentral-Asia. Marco Polos beskrivelse av sin reise østover langs silkeveiene fra rundt 1271 til 1274 gjorde dem berømte over hele Europa. De færreste foretok hele reisen, slik Polo og hans følgesvenner gjorde. Nettverket var delt i mange etapper og ulike ruter.

Med varebyttet skjedde en betydelig utveksling av kultur og teknologi. I antikken spredte indiske språk og buddhisme seg i Sentral-Asia. Buddhistiske kloster fungerte som karavanestasjoner og formidlet kreditt. I tidlig middelalder fikk religioner som nestoriansk kristendom, manikeisme og islam fotfeste langs karavanerutene. Teknologi som silkespinning, papirfremstilling, trykkekunst og kompasset spredte seg fra Kina til Midtøsten og Middelhavsområdet.

Silkeveien i dag

Rutene gjennom Sentral-Asia har fått fornyet betydning for varetransport etter den kalde krigens slutt. Silkeveien som historisk fenomen har vært viktig i Kinas diplomatiske og økonomiske satsing på kontakt med sine asiatiske naboer, og som identitetsbyggende faktor i de nye statene i Sentral-Asia. Rutene har også gitt historisk inspirasjon til «Ett belte, én vei»-initiativet, som tar sikte på å skape en ny silkevei for det 21. århundre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Liu, Xinru (2010). Silk Road in World History. Oxford: Oxford University Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg