Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Myanmar, republikk i Sørøst-Asia (også kjent som Burma). Grenser til Kina i nordøst, Laos i øst, Thailand i sørøst og Bangladesh og India i vest. Det er kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta.

Naypyidaw er hovedstad, men Yangon er største by.

Etter tiår med militært styre (siden 1962) og borgerkrig med etniske minoriteter (siden 1949), hører Myanmar til blant verdens aller fattigste land. Siden 2011 har reformer ført landet i en mer demokratisk retning,

Navnet. Landets internasjonale navn var inntil 1989 Burma, da militærjuntaen SLORC endret det til Myanmar. Burma er en engelsk forvansking av adjektivet Bama. Myanmar er avledet fra adjektivet Myan-ma. Bama og Myan-ma er begge gamle former med samme betydning og henspiller både på den burmanske etniske gruppen og på hele landet. Mens Myan-ma vanligvis brukes i offisielle sammenhenger, er Bama en mer muntlig betegnelse. I vestlig terminologi brukes ofte burmansk spesifikt om den etniske majoritetsbefolkningen og burmesisk om alle folkegruppene inklusive minoritetene. Denne bruken er ikke konsekvent. Navnet Bama er fra sanskrit og betyr 'de sterke'.

Nasjonalsang er ‘Kaba Ma Kyei’ (‘Inntil verdens ende, Myanmar’).

Myanmar kan deles inn i tre naturgeografiske hovedregioner: fjellene i vest, Shanplatået i øst og mellom disse det sentrale slettelandet og deltaområdene i Nedre Burma. I tillegg kommer kystregionene i vest og sørøst.

Fjellene i vest og nord, som er en fortsettelse av Himalaya, har mange steder dype elvedaler med tett skog. Mellom dette området og Shan-platået i øst er det lavland omkring store elver. Kysten ved Ayeyarwady-deltaet i sør er lav og utsatt for oversvømmelser. Kystrekningen på Malakka-halvøya har naturforhold som i vest.

Myanmar har tropisk monsunklima med høye temperaturer bortsett fra i fjellområdene i nord og vest. Det er tre årstider: en kjølig (november-februar), en meget varm (mars-mai) og en regntid (mai-oktober).

Dyrelivet er rikt med blant annet elefant, sumatraneshorn, tiger, leopard, malayabjørn, kragebjørn, vannbøffel og flere apearter. Det er over 1000 fuglearter; karakteristiske er fasaner, påfugl og bankivahøns. Det er flere arter av slanger, blant annet pytoner og kobraer, og ved kysten finnes deltakrokodille. Det er mange fiskearter ved kysten og i elvene.

Omkring halvparten av arealet er skogdekt; i lavlandet er det tropisk regnskog. Over 1000 meter over havet er det eviggrønn skog med eik og furu; over 2000 meter over havet er det buskvegetasjon. Store tidligere skogarealer er omgjort til rismarker. Ved kysten finnes mangroveskog. Den største elven Ayeyarwady (Irrawady) er 2550 kilometer lang og munner ut i et stort delta.

Offisielt anerkjennes 135 etniske grupper i Myanmar, men dette tallet og kategoriseringen av gruppene er omstridt. De etniske gruppene er videre inndelt i 8 folkegrupper. Burmanere utgjør ca. 68 prosent av befolkningen, shan ca. 9 prosent, karen ca. 7 prosent, rakhine ca. 3,5 prosent, mon ca. 2 prosent, kachin ca. 1,5 prosent, karenni ca. 0,75 prosent og andre ca. 8,25 prosent.

Burmanerne har dominert Myanmar politisk siden uavhengigheten fra britene i 1948. Uoverensstemmelser om autonomi og selvstyre mellom den burmanske majoriteten og etniske minoriteter har ført til en rekke langvarige væpnede konflikter og borgerkriger. Tre fjerdedeler av befolkningen bor i lavlandet omkring elven Ayeyarwady og ved kysten. 45-50 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Omkring 85 prosent er buddhister, resten er kristne (omkring 4 prosent), muslimer (omkring 4 prosent), hinduer og animister (naturreligioner).

Det statistiske tallmaterialet i Myanmar er svært upålitelig og prosentandelen mellom de ulike etniske gruppene og religionene i landet ventes å endre seg når datamaterialet fra folketellingen i 2014 offentliggjøres. Dette har blitt utsatt flere ganger.

Det militæret (Tatmadaw) har styrt Myanmar siden militærkuppet i 1962. Da Bo Ne Win trakk seg som partileder for BSPP (Burma's Socialist Programme Party) under demokratibevegelsens demonstrasjoner i 1988, tok militærjuntaen SLORC (State Law and Order Restoration Council) over styringen. I 1997 byttet SLORC navn til SPDC (State Peace and Development Council). Tatmadaw og militærjuntaen står ansvarlige for omfattende undertrykking og brudd på menneskerettighetene i Myanmar.

Som ledd i et 7-trinns veikart til demokrati ("veikart til et disiplin-blomstrende demokrati") fikk Myanmar en ny grunnlov i 2008 og det ble avholdt valg i 2010. Et parlament ble etablert i 2011 og U Thein Sein ble valgt til president. Både grunnloven og gjennomføringen av valget i 2010 møtte kraftig kritikk fra demokratibevegelsen og fra etniske minoriteter.

Parlamentet har to kamre, et overhus (Nasjonalitetenes hus) med 224 medlemmer og et underhus (Representantenes hus) med 440 medlemmer. I begge hus holder de militære styrkene (Tatmadaw) 25 prosent av plassene og kan blokkere eventuelle forslag til grunnlovsendringer.

Myanmar er inndelt i 14 administrative enheter: 7 regioner (med burmansk folkemajoritet) og 7 delstater (med andre folkegrupper i majoritet). Underinndelinger er lokalområder og byområder. Det finnes også 6 selvadministrerte områder.

Myanmar er medlem blant annet av FN, Verdens handelsorganisasjon og ASEAN.

Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. I tillegg kommer paramilitære styrker.

Burmanere innvandret fra nord og grunnla hovedstaden Pagan (Bagan) i 849. Buddhisme og hinduisme ble dominerende religioner. På 1000-tallet ble landet samlet til ett rike. Mongoler erobret Pagan kortvarig i 1287 og landet ble oppløst i mindre kongedømmer. På 1500-tallet fikk mon-riket Pegu (Bago) i Nedre Burma kontroll over mesteparten av landet, og på 1700-tallet økte ava-riket i Øvre Burma sin makt.

I 1852 tok briter kystprovinsene og det burmanske riket besto av Øvre Burma. I 1885 rykket britene inn og året etter ble landet en del av Britisk India. I 1937 ble Burma utskilt som en egen provins. Den ble okkupert av japanerne i 1942 og gjenerobret av britiske styrker i 1945. Burma ble en uavhengig republikk i 1948.

En militærjunta tok makten i Burma i 1962 og innførte en ettpartistat. Protester ble slått ned med hard hånd av militæret, og i 1974 ble landet omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma. Partiet styrte eneveldig frem til 1988, da et nytt militærkupp avsatte hele den politiske ledelse og fordelte alle ministerposter på militære ledere.

I 1989 endret landet navn til Myanmar. Valget i 1990 ble vunnet av opposisjonspartiet NLD (Nasjonalligaen for demokrati) ledet av Daw Aung San Suu Kyi, men hun ble nektet å overta makten og satt i husarrest i lengre perioder frem til hun ble løslatt 13. november 2010. Regimet, som gjennomførte en sterk militær opprustning, ble anklaget for brudd på menneskerettighetene og Myanmar ble isolert internasjonalt med unntak av samvirket med Kina og handel med enkelte andre asiatiske land.  

Etter syklonen Nargis, som i 2008 drepte mer enn 138 000 mennesker, var behovet for reformer større enn noen gang. Regimet hadde sviktet i krisehåndteringen og legitimiteten var på bunn etter den brutale håndteringen etter munkeopprøret fra 2007, den såkalte safranrevolusjonen. Veikartet for demokrati, 7-trinnsplanen fra 2003, skjøt fart og regimet avholdt valg i 2010. 

Gjennomføringen av valget møtte sterk kritikk nasjonalt og internasjonalt og valget ble boikottet av opposisjonspartiet NLD. Etter at president U Thein Sein i 2011 hadde satt i gang omfattende reformer og inngått våpenhvileavtaler og initiert en fredsprosess med etniske væpnede grupper, besluttet NLD å delta i suppleringsvalget i 2012. Aung San Suu Kyi og 42 andre representanter for NLD ble valgt inn. NLD tok i alt 43 av 45 plasser: 37 i underhuset, 4 i overhuset og 2 delstatsparlamentplasser. Partiet tapte en plass til shan-partiet SNDP og en siste plass gikk til U Thein Seins parti, USDP, etter at NLDs kandidat ble diskvalifisert av valgkommisjonen.

Siden 2012 har religiøs vold, særlig rettet mot den muslimske delen av befolkningen, truet stabiliteten i landet.  

Valget som ble avholdt 8. november 2015 ble den store testen på hvor rede militæret var til å overføre makt. NLD gikk av med en soleklar seier og både president U Thein Sein og Tatmadaws øverstkommanderende, Min Aung Hliang, aksepterte valgnederlaget for USDP. NLD vant flertall i nasjonalforsamlingens to kamre og får stor innflytelse over fremtidige lovendringer, men grunnloven sikrer militæret fortsatt stor makt i politikken: 25 prosent av plassene i både unionsparlamentet og i delstatsparlamentene; tre ministerposter i regjeringen (innenriksministeren, forsvarsministeren og ministeren for grenseområdene); en av to visepresidenter; og flertall i det mektige nasjonale forsvars- og sikkerhetsrådet.

Grunnlovens § 59(f) hindrer også Aung San Suu Kyi i å bli president, ettersom hennes to sønner er britiske statsborgere. 10. mars 2016 utpekte hun derfor sin nære allierte, U Htin Kyaw, som NLDs presidentkandidat. Aung San Suu Kyi har gjort det klart at den nye presidenten vil følge hennes ordre. Gjennom parlamentet fikk NLD opprettet en ny stilling til Aung San Suu Kyi som statskansler. Hun beholdt også posisjonene som utenriksminister og minister ved presidentens kontor. 

31.august 2016 åpnet fredskonferansen kjent under navnet det 21. århundrets Panglong, med referanse til Panglong-konferansen fra 1947, initiert av general Aung San, Aung San Suu Kyis far. Konferansen ble ledet av Tin Myo Win som har ansvaret for fredsprosessen i den NLD-ledete regjeringen.

Jordbruk er viktigste næringsvei, sysselsetter omkring 70 prosent av arbeidstagerne og står for tre fjerdedeler av eksportinntektene. Risproduksjon har størst betydning; andre viktige produkter er hvete, hirse, mais, sesam og bomull. Skogbruket er betydelig; Myanmar har mer enn tre fjerdedeler av de utnyttbare reserver av teak i verden. I “Det gylne triangel” foregår en utstrakt dyrking av opiumsvalmue; Myanmar er verdens nest største opiumsprodusent.

Om lag tre fjerdedeler av fiskefangstene foregår i saltvann.

Industrien er beskjeden, men landet er rikt på mineraler som bly, sølv, tinn og wolfram, og oljeforekomster finnes. Myanmar er kjent for jade, safirer og rubiner. Kina er viktigste handelspartner.

Turismen til Myanmar har økt betydelig etter 2011.

Den tidligste burmesiske litteraturen er religiøse innskrifter fra 1100-tallet. Dramatisk litteratur er fra 1500-tallet og senere, og på prosa finnes legender og krøniker. Etter 1920 utviklet en egenartet talespråklitteratur seg, til dels med forbilder i oversettelser av vesteuropeisk litteratur. Moderne litteratur fra 1930-tallet og senere omfatter khitzan-bevegelsen og har en mer direkte og enkel stil.

En særegen burmesisk arkitektur sto på høydepunktet i Bagan-perioden fra 1100-tallet til 1300-tallet blant annet med stupaer, pagoder, tårn og templer. Fra koloniperioden finnes trebygninger med europeiske trekk.

Tradisjonelle instrumenter som ikke lenger brukes i andre asiatiske land, har overlevd i Myanmar. Slagverkensemblet hsaing-wan er mest utbredt. Kinesisk vokalmusikk består av flere hundre tradisjonelle sanger; nye stykker basert på eldre tekster blir komponert.

Innen teater merkes Ramazat-skuespillet med tilknytning til buddhistisk mytologi som en egen dramatisk sjanger. Teater og dramatikk blomstret under det britiske kolonistyret. I dag holdes den klassiske tradisjonen i hevd.

Det er obligatorisk 5-årig barneskole. Deretter kan man kvalifisere seg til 4-årig ungdomsskole og til 2-årig videregående skole. Universitets- og høyskolesektoren i Myanmar er ekstremt desentralisert og det finnes en rekke høyere utdanningsinstitusjoner i  hver region og delstat. Grunnet studentenes rolle i demokratibevegelsen i 1988, ble det største og viktigste universitetet, Universitetet i Yangon, holdt stengt gjennom store deler av 1990-tallet. Av samme grunn finnes det ingen studieretninger innenfor samfunnsfag i Myanmar.

Mediene i Myanmar har lenge vært underlagt streng sensur og statlig kontroll. Som et ledd i reformprosessene siden 2011 har sensuren avtatt og flere uavhengige ukeaviser og dagsaviser har blitt etablert.  Det statlige kringkastingsselskapet MTRD sender radio- og fjernsynsprogrammer på burmesisk, engelsk og minoritetsspråk.

Myanmar var lenge sideakkreditert den norske ambassaden i Thailand. Norge åpnet ambassadekontor i Yangon allerede i 2012, som en direkte følge av fredsprosessen og de politiske reformene, og i 2013 ble kontoret oppgradert til fullverdig ambassade under ambassadør Ann Ollestad. Myanmar åpnet ambassade i Oslo i 2015.

I 1912 åpnet norske myndigheter for at norske bedrifter kan handle og investere i Myanmar. Som første norske bedrift åpnet Jotun kontor og butikk i Yangon.

Den norske Burmakomité (NBK) ble stiftet i 1992 og arbeider for å støtte opp om og styrke demokratibevegelsen i eksil og i Myanmar.

Siden 1992 har Democratic Voice of Burma (DVB) hatt daglige nyhetssendinger til Myanmar fra Oslo. I 2013 åpnet DVB kontor i Yangon og virksomheten i Oslo er nå avviklet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. april 2012 skrev Uregistrert bruker

Hei! Jeg leser flere steder at Burma's "nyeste" flagg (fra 2010) består av tre striper (gul, gønn og rød) med en hvit stjerne i midten. Dette stemmer ikke med flagget på denne artikkelen om landet?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.