Plassering

KF-bok. begrenset

Kuwait, monarki i i Midtøsten (Golfen). Grenser til Irak i vest og nord og til Saudi-Arabia i sør, med kyst mot Persiabukta i øst.

Landet er regnet som et av de politisk mest liberale i regionen, og ett av de rikeste i verden. Store forekomster av olje og gass har muliggjort utbygging av en velferdsstat med en rekke goder forbeholdt landets egne borgere. Disse utgjør bare rundt én tredel av det samlede innbyggertall. Flertallet av befolkningen på ca. 3,8 millioner er gjestearbeidere. Kuwaitiske statsborgere er i all hovedsak arabere og muslimer. Offisielt språk er arabisk.

Kuwait ble på 1700-tallet kolonisert av stammefolk fra Den arabiske halvøy, og det sittende Sabah-dynastiet har regjert siden 1756. Kuwait ble selvstendig i 1961. Irak gjorde krav på området, og invaderte Kuwait i 1990, for så i innlemme det i Irak. Kuwait ble så frigjort i 1991 etter internasjonal intervensjon, i Golfkrigen 1990–91. Okkupasjonen og krigen medførte store fysiske ødeleggelser, men landet ble raskt gjenoppbygd, takket være store finansielle reserver og eksportinntekter.

Navnet Kuwait er avledet av det arabiske (opprinnelig hindi) ordet kut, som betyr fort (festningsverk).

Kuwaits nasjonalsang er Al-Nasheed Al-Watani.

Kuwait er et ørkenland. Landet er en av verdens minste fastlandsstater og blant verdens tørreste, med lite nedbør og få ferskvannsreserver. Det subtropiske ørkenklimaet gir hete somrer og kjølige vintrer – med sommertemperaturer ofte til 50 °C, mot ned til 0 °C om vinteren.

Kuwait ligger strategisk til innerst i Persiabukta, og omfatter også ni øyer, hvorav én – Faylakah – har fast bosetting. Fastlandet består av en bølgende sandslette, med lave åser i vest. Kuwait har knapt dyrkbar jord.

De naturgitt forutsetningene gjør artsmangfoldet i flora og fauna begrenset. Blant pattedyrene finnes særlig gnagere og krypdyr, samt gaseller, rev og civet. Mer enn 360 fuglearter er registrert; 35 hekker. De vel 200 fiskeartene omfatter seilfisk og haier. En liten bestand av sjøkuen dugong finnes.

Under Golfkrigen i 1990–91 stakk irakiske styrker over 700 oljebrønner i brann, med omfattende forurensing som følge. Krigen påførte også ørkendekke skade, med flere sandstormer.

Kuwait er et av de minste statene i regionen, og av et samlet innbyggertall på ca. 8,8 millioner utgjør innfødte kuwaitere ca. 31 prosent; resten er gjestearbeidere. De fleste av disse kommer fra andre arabiske stater samt fra land i Sør-Asia. Kuwaitiske borgere nyter godt av velferdsordninger som i begrenset grad tilkommer utlendinger.

Etter krigen i 1991 ble noen grupper, særlig palestinere, nektet opphold av politiske årsaker.

Kuwait er et av de mest urbaniserte land i verden, og vel 98 prosent bor i byer, de fleste i Kuwait City. Med et velutbygd sosialt system har Kuwait en høy gjennomsnittlig levealder (77 år) og høy grad av lese- og skrivekyndighet (96 prosent).

Kuwait er i regional målestokk politisk liberalt og samtidig kulturelt konservativt, hvor religionen – islam – står sterkt. Flertallet av disse er sunni; om lag en tredel sjia. Gjennom gjestearbeiderne er mange religioner representert, ikke minst hinduisme og buddhisme. Klan- og stammetilhørighet er fortsatt viktig i kuwaitisk samfunnsliv.

Kuwait har fra selvstendigheten i 1961 vært et enhetsstatlig monarki. Landet har helt fra 1756 vært styrt av al-Sabah-dynastiet, som fortsatt sitter ved makten. Til tross for et folkevalgt parlament har emiren stor makt. Ved flere anledninger har han oppløst parlamentet, og i perioder satt grunnloven til side, og det har vært maktmakt mellom kongefamilien og den politiske eliten.

Lovgivende makt er formelt lagt til nasjonalforsamlingen, Majlis al-Umma, med 50 medlemmer. Disse er folkevalgt, og siden 2005 har også kvinner stemmerett; de første kvinner ble innvalgt i 2009. I tillegg inngår utnevnte medlemmer av regjeringen, inntil 16 personer, i nasjonalforsamlingen.

Emiren har beholdt utstrakt makt blant annet ved å utpeke statsministeren, og utøve sin innflytelse over styringsrådet (regjeringen). Parlamentet består formelt av enkeltpersoner, da politiske partier ikke er tillatt. Partilignende grupperinger dannes i parlamentet, hvor det er liten politisk stabilitet. Kritikken mot den politiske eliten, og krav om økt demokrati, har tiltatt de senere år, blant annet på grunn av tiltagende korrupsjon kombinert med økonomiske vansker som følge av lave oljepriser som har redusert statens inntekter.

Kuwait er medlem av mange flernasjonale organsiasjoner, inklusive FN og en rekke av FNs særorganisasjoner, samt bl.a. WTO, Arabiske liga, OPEC og Golfrådet.

Kuwait har en historisk bakgrunn som handelssenter i regionen, og innvandring av stammefolk fra det indre av Den arabiske halvøy. Grunnlaget for den moderne statsdannelsen var valget av en sjeik (leder) fra al-Sabah-familien i 1756. Dette skulle fungere som en samling mot voksende innflytelse fra det osmanske riket.

Det var også bakgrunnen for en beskyttelsesavtale med Storbritannia i 1899, hvorpå Kuwait ble et britisk protektorat etter Første verdenskrig – til landet ble selvstendig i 1961.

Irak gjorde krav på Kuwait allerede i 1938, samme år som olje ble funnet. Kravet ble gjentatt i 1961, og i 1990 gikk Irak til invasjon, og annekterte Kuwait som en irakisk provins. Dette førte til Golfkrigen 1990–91, da koalisjonsstyrker invaderte Irak og frigjorde Kuwait gjennom Operasjon ørkenstorm (Operation Desert Storm).

Parallelt med gjenoppbyggingen etter krigen knyttet Kuwait, gjennom sin utenriks- og sikkerhetspolitisk, tettere til Vesten, blant annet med amerikanske baser og styrker stående i landet.

Kuwait er blitt kritisert blant annet av USA for ikke i tilstrekkelig grad å forhindre finansiering av radikale islamistiske grupper, inklusive flere som er aktive i borgerkrigen i Syria. Kuwaitiske privatpersoner og enkelte organisasjoner er viktige økonomiske kilder for islamister. Krigen i Irak og Syria, med framveksten av Den islamske stat (IS) har skapt en viss sikkerhetsfrykt også i Kuwait.

Kuwait har store forekomster av olje og gass, men ikke naturressurser ut over dette. Følgelig er landets økonomi dominert av utvinning og eksport av petroleumsprodukter, som står for rundt 95 prosent av statsinntektene.

Kuwait har om lag åtte prosent av verdens påviste oljereserver. Mye olje raffineres i Kuwait; en del av gassen brukes til produksjon av elektrisitet og mineralgjødsel, det siste for eksport idet landet knapt har dyrbar jord.

Med oljeinntektene, ikke minst etter prisøkningene 1973, ble Kuwait en av verdens rikeste stater, med høy gjennomsnittsinntekt. Overskudd ble fra 1976 satt i et fond for framtidige generasjoner, men mye av reservene gikk med til gjenoppbygging etter Iraks invasjon. Irak har måttet betale krigsskadeerstatning.

Både før og etter krigen har Kuwait investerte i utlandet, og landet har gjort lite for å bygge opp næringsliv i tillegg til oljesektoren og sikre et annet inntektsgrunnlag.

Kuwait har som en del av sitt velferdssystem gratis skolegang for alle kuwaitiske barn i alderen 6–14 år. Kuwait University ble grunnlagt i 1964, American University of Kuwait i 2004; landet har også teknisk høyskole. Andelen kvinner ved de høyere læreanstaltene er betydelig, og det er en høy grad av lese- og skrivekyndighet blant begge kjønn. Staten tilbyr stipendier for studier ved utenlandske universiteter og høyskoler.

Kuwaitisk kultur er en blanding av tradisjon og modernisme. Tradisjonen ivaretas blant annet gjennom håndverk med røtter i beduinenes levesett og i sosiale samværsformer utviklet fra den arabiske stammekulturen. Moderne strømninger gjør seg gjeldende i litteratur og arkitektur. 

Pressefrihet er garantert ifølge forfatningen, men staten øver betydelig innflytelse blant annet gjennom kontroll med medier. Mange av landets kulturskatter ble ranet under Iraks invasjon.

Kuwait og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1965, med ambassade i Kuwait City fra 1977; ambassadøren i Abu Dhabi er sideakkreditert til Kuwait, mens den kuwaitiske ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge. De økonomiske forbindelsene er beskjedne, men flere norske selskap er etablert i Kuwait, blant dem Det Norske Veritas, Kongsberg Gruppen, Wilhelmsen og Jotun.

Norge deltok i den allierte militære operasjonen som i 1991 frigjorde Kuwait fra Iraks invasjon: Operation Desert Storm. Bidraget besto av et kystvaktfartøy og et sanitetskompani. Deretter stilte Norge i den militære observatørstyrken United Nations Iraq–Kuwait Observer Mission (UNIKOM), som ble satt inn i en buffersone på grensen mellom de to land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.