Mongolia, republikk i Asia. Grenser til Russland mot nord og Kina mot sør, øst og vest (Indre Mongolia, Gansu og Xinjiang).

Mongolia er verdens nest største innlandsstat og med verdens nest laveste folketetthet. Landet er nærmere 5 ganger større enn Norge, og preges av vidstrakte stepper, fjell og ørken. Hovedstad er Ulaanbaatar (Ulan Bator).

Mongolia ble tidligere kalt Ytre Mongolia til forskjell fra Indre Mongolia, som er en region i Kina.

Navnet Mongolia betyr ‘de tapre og stolte menns land’.

Landskapet i Mongolia domineres av stepper. I nord og vest er det fjell med Khutnij orgil, 4374 meter over havet, som høyeste punkt. Mellom fjellene er det innlandsbassenger. I sør finnes Gobiørkenen som utgjør en tredjedel av landets areal, er i spredning nordover og er Asias største ørken. Mongolia er et av Jordens høyest beliggende land.

Mongolia har et kontinentalt steppeklima med varme og korte somre og kalde og lange vintre. Vintrene er tørre og det er lite regn i sommerhalvåret. Ulaanbaatar er verdens kaldeste hovedstad med en gjennomsnittlig årstemperatur på 0 grader C. Tørr luft gir til dels ekstreme døgn- og årstidsvariasjoner i temperaturer.

Mesteparten av landet har en treløs steppevegetasjon med gress og busker. I fjellområdene finnes bar- og løvskoger. Gobiørkenen har sparsom vegetasjon.

Det er enkelte store innsjøer og relativt få elver i Mongolia.

Det finnes 150 arter av pattedyr. I skogene i nord finnes blant annet bjørn, elg, hjort, sobel, gaupe, rødrev og ekorn. I fjellene er snøleopard, steinbukk og argalisau blant artene. På steppene lever murmeldyr og gaseller mens kulan og baktriakamel lever i ørken og halvørken. Det er mer enn 140 fuglearter, omkring 40 arter av krypdyr og 78 arter av ferskvannsfisker, blant annet laksefisker, abbor og gjedde.

Mongolia er verdens tynnest befolkede land. Omkring 95 prosent er mongoler (khalk-mongoler og andre grupper). Tyrkiske folkeslag utgjør 4,5 prosent. Cirka 59 prosent av landets befolkning er under 30 år. Om lag en tredjedel av befolkningen bor i hovedstaden Ulaanbaatar.

Mongolsk snakkes av 95 prosent av befolkningen. Som skriftspråk bruker den det kyrilliske alfabet. Russisk er det mest utbredte fremmedspråket, men blir gradvis erstattet av engelsk.

Omtrent halvparten av befolkningen er tilhengere av tibetansk buddhisme. 40 prosent er uten religion, 4 prosent er muslimer, 3 prosent er sjamanister og 3 prosent er kristne.

Stadig flere mongoler bor i byer, men fortsatt bor mange i jurter som er tradisjonelle telt og en vesentlig del av mongolsk identitet. Om lag 30 prosent av befolkningen er nomader og halvnomader.

32,2 prosent av Mongolias befolkning lever under fattigdomsgrensen (2006). Forventet levealder for kvinner er 70 år og for menn 65 år.

Mongolia er en parlamentarisk republikk. Presidenten, som velges for 4 år av gangen, er statsoverhode og militær øverstkommanderende. Parlamentet, som kalles Den store Khural, velges for 4 år og har 76 medlemmer. Parlamentet utnevner regjeringen som ledes av statsministeren.

Mongolia er inndelt i 21 aimager (provinser). I tillegg er Ulaanbaatar som er en selvstendig kommune og ikke tilhører noen aimag.

Førstegangstjenesten er på 12 måneder. Forsvaret består av hær, flyvåpen og en halvmilitær styrke.

Mongolia er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og Verdens helseorganisasjon.

Siden forhistorisk tid har Mongolia vært befolket av nomader. På 900-tallet holdt stammer sammen i kortvarige allianser. På slutten av 1100-tallet forente høvdingen Temujin (fra 1206 Djengis Khan) mongolske stammer og underla seg store deler av Asia og Europa gjennom militære felttog. Mongolriket ble verdenshistoriens største imperium i areal. På det største strakte det seg fra Sibir i nord til Vietnam og Omanbukta i sør og fra Korea i øst til Polen i vest.

Etter Djengis Khans død ble riket delt i 4 khanater (kongedømmer). I 1368 ble disse erobret av det kinesiske Ming-dynastiet som fordrev mongolene tilbake til sitt hjemland og ødela den tidligere mongolske hovedstaden Karakorum. Mongolriket gikk under.

Opprør ble knust av kinesiske generaler. På 1600-tallet ble det skjelnet mellom Ytre Mongolia og Indre Mongolia; sistnevnte var en del av Kina.

Russisk innflytelse gjorde seg stadig mer gjeldende i Ytre Mongolia i løpet av 1800-tallet. I 1902 ble de mongolske områdene, for å demme opp mot russisk ekspansjon, åpnet for kinesiske bosettere.

Etter Qing-dynastiets fall rev Mongolia seg løs fra Kina og erklærte selvstendighet i 1911. Landet prøvde å hevde sin uavhengighet med russisk støtte, men i 1919-1921 var Mongolia igjen underlagt Kina. En revolusjonær motstand støttet av russerne førte til uavhengighet i 1921. Et kommunistisk regime i nært samarbeid med Sovjetunionen ble innsatt og Mongolia ble verdens andre kommunistiske stat i 1924.

Etter omfattende demonstrasjoner med krav om demokratisering ble kommunistpartiets monopol i Mongolia opphevet i 1990. Det første valg med flere politiske partiet ble holdt samme år. I 1992 fikk Mongolia en forfatning etter vestlig demokratisk modell og med markedsøkonomi.

I 2000 opplevde Mongolia en svært streng vinter der en og en halv million husdyr frøs i hjel.

De viktigste næringsveiene er jordbruk og gruvevirksomhet.

Husdyrhold er viktigst; dyrket mark utgjør mindre enn 1 prosent av arealet. Mongolia har et større antall tamdyr per innbygger enn noe annet land. Viktigst er gjeting med storfe, sauer, hester og kameler.

Det utvinnes blant annet kull, kobber, tinn, molybden, flusspat, wolfram og gull. Mongolia har nærmere 12 prosent av verdens reserver av uran. Det er en betydelig produksjon av tekstiler, særlig kasjmir, lær og trevarer.

Mongolias viktigste handelspartnere er Kina og Russland.

Alle kraftkilder bortsett fra kull må importeres. Mongolia må importere 70 prosent av matproduktene.

Turisme er en voksende inntektskilde. Tertiærnæringene sysselsetter 60 prosent av befolkningen.

Betydeligst innen eldre mongolsk litteratur er krønikeverket ‘Mongolenes hemmelige historie’ av ukjent forfatter.

Moderne litteratur har helst nyttet motiver fra eldre tider og inntil de siste par tiårene dels vært under kommunistisk innflytelse. Viktige forfattere fra 1900-tallet er dramatikeren og lyrikeren Dasjdordjijn Natsagdordsj og romanforfatteren Chadraabalyn Lodoidamba.

Folkekunsten preges av lokale mønstre i metaller og tekstiler. Under kommunistisk styre var sosialistisk realisme dominerende innen maleri. Otgonbayar Ershuu, med kunstnernavnet OTGO, er den internasjonalt mest kjente nålevende maler.

Ved siden av instrumentalensembler preges mongolsk musikk av vokale former fremført solistisk eller akkompagnert av tostrenget fele. Overtonesang fremføres ved en dyp grunntone ledsaget av enkelte høye deltoner, noe som gir tostemmig effekt. Populærmusikken preges av blant annet pop, rock, rap og hiphop.

Flere norske musikere har opptrådt på den årlige ‘Giant Steppes of Jazz Festival’.

Populære sportsgrener er mongolsk bryting, bueskyting og ridning.

12-årig obligatorisk barne- og ungdomsskole ble innført fra skoleåret 2008/2009. Det tilbys videregående utdanning innen yrkesfag for ungdom i alderen 16-18 år. Mongolia har 7 universiteter.

Det er 6 riksdekkende aviser, ett statlig radioselskap og ett statlig fjernsynsselskap samt en rekke private radio- og fjernsynsstasjoner.

Mongolias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge. Norges ambassade i Beijing er sideakkreditert til Mongolia. Mongolia har et honorært generalkonsulat i Oslo. Norge har et honorært generalkonsulat i Ulaanbaatar.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) driver ulike sosiale aktiviteter i Mongolia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.