Faktaboks

Uttale
mongˈolia
Offisielt navn
Mongol Uls
Norsk navn
Mongolia
Statsform
Republikk i Asia
Hovedstad
Ulan Bator
Innbyggertall
3 057 778 (2015)
Landareal
1 553 560 km²
Totalareal
1 564 120 km²
Innbyggere per km²
1,87
Offisielt/offisielle språk
Mongolsk (khalkha)
Religion
Buddhisme, islam
Nasjonaldag
11. juli
Statsoverhode
Ukhnaagiin Khürelsükh
Statsminister
Luvsannamsrain Oyun-Erdene
Mynt
Togrog (Tugrik) à 100 möngö
Valutakode
MNT
Flagg
Riksvåpen

Mongolia

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Mongolia er en republikk i Asia, som grenser mot Russland i nord og mot Kina i sør, øst og vest (Indre Mongolia, Gansu og Xinjiang). Hovedstaden heter Ulan Bator (Ulaanbaatar).

Mongolia er verdens nest største innlandsstat med verdens nest laveste folketetthet – men med en rekord som verdens høyest beliggende land. Landet er omtrent fem ganger større enn Norge, og preges av vidstrakte stepper, fjell og ørken.

Landet ble tidligere kalt Ytre Mongolia til forskjell fra Indre Mongolia, som er en region i Kina. Navnet Mongolia betyr ‘de tapre og stolte menns land’. Noe av det som kjennetegner nasjonen, er et enormt mangfold i naturresurser, klimatiske forhold og befolkningsgrunnlag (etnisk, kulturelt og religiøst).

Geografi og miljø

Steppelandskap i Mongolia

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Landskapet i Mongolia domineres av stepper. Nord og vest i landet ligger snødekte fjell, hvor Khutnij orgil er det høyeste og strekker seg opp til 4374 moh. Områdene mellom fjellene består hovedsakelig av innlandsbassenger. I sør finnes Asias største ørken, Gobiørkenen. Den utgjør en tredjedel av landets areal, og har sparsom vegetasjon.

Luftforurensning er et av landets største miljøproblemer, sammen med jorderosjon og ørkendannelse. En ikke-miljøvennlig industri, samt bruk av kullkraft, har forurenset store deler av omgivelsene rundt hovedstaden Ulan Bator. Mongolia er også utsatt for jordskjelv, og svært sårbar for ekstrem tørke om sommeren og ekstrem kulde om vinteren.

Mongolia har et kontinentalt steppeklima med varme og korte somre og kalde og lange vintre. Vintrene er tørre og sommerhalvåret opplever lite regn. Ulaanbaatar er verdens kaldeste hovedstad med en gjennomsnittlig årstemperatur på 0 grader celsius.

Mesteparten av landet har en treløs steppevegetasjon med gress og busker. I fjellområdene finnes bar- og løvskoger. Det er enkelte store innsjøer og relativt få elver i Mongolia.

Det finnes 150 arter av pattedyr. I skogene i nord finnes blant annet bjørn, elg, hjort, sobel, gaupe, rødrev og ekorn, mens fjellene blant annet huser snøleopard, steinbukk og argalisau. På steppene lever murmeldyr og gaseller mens kulan og baktriakamel lever i ørken og halvørken. Det er mer enn 140 fuglearter, omkring 40 arter av krypdyr og 78 arter av ferskvannsfisker, blant annet laksefisker, abbor og gjedde.

Folk og samfunn

Boligblokker i hovedstaden Ulan Bator.
.
Lisens: CC BY 2.0
Nomadetelt, jurt i Mongolia.
Jurt Mongolia
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Mongolia er verdens tynnest befolkede land. Omkring 95 prosent er mongoler (khalk-mongoler og andre grupper). Tyrkiske folkeslag utgjør 4,5 prosent. Cirka 59 prosent av landets befolkning er under 30 år. Om lag en tredjedel av befolkningen bor i hovedstaden Ulaanbaatar.

Mongolsk snakkes av 95 prosent av befolkningen. Som skriftspråk bruker den det kyrilliske alfabet. Russisk er det mest utbredte fremmedspråket, men blir gradvis erstattet av engelsk.

Omtrent halvparten av befolkningen er tilhengere av tibetansk buddhisme. 40 prosent er uten religion, 4 prosent er muslimer, 3 prosent er sjamanister og 3 prosent er kristne.

Stadig flere mongoler bor i byer, men fortsatt bor mange i jurter som er tradisjonelle telt og en vesentlig del av mongolsk identitet. Om lag 30 prosent av befolkningen er nomader og halvnomader.

Nesten hver femte person i Mongolia lever under fattigdomsgrensen, og de regionale forskjellene i landet er synlige (2016). Forventet levealder er 75.5 år for kvinner og 65.91 år for menn (2014).

Stat og politikk

Ulan Bator er Mongolias hovedstad.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Mongolia er en parlamentarisk republikk. Presidenten, som velges for 4 år av gangen, er statsoverhode og militær øverstkommanderende. Parlamentet, som kalles Den store Khural, velges for 4 år og har 76 medlemmer. Parlamentet utnevner regjeringen som ledes av statsministeren.

Mongolia er inndelt i 21 aimager (provinser). I tillegg er Ulaanbaatar som er en selvstendig kommune og ikke tilhører noen aimag.

Førstegangstjenesten er på 12 måneder. Forsvaret består av hær, flyvåpen og en halvmilitær styrke.

Mongolia er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og Verdens helseorganisasjon.

Historie

Mongoler. Il-khanen Hülägü, sønnesønn til Dsjengis-khan, som erobret Bagdad 1258. Miniatyr fra boken Mongolenes historie, av Rasjid ad-Din, 1311. Bibliotèque Nationale, Paris. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Djengis-khan. Persisk miniatyr fra Herat, ca. 1415. Bibliothèque Nationale, Paris.

Djengis-khan
Av .
Lisens: fri

Sukhe Bator-monumentet i Ulaanbaatar. Mongolias nasjonalhelt, Sukhe Bator, dannet i begynnelsen av 1920-årene sammen med Choibalsang Det mongolske revolusjonære parti. Han døde allerede i 1923.

Av /KF-arkiv ※.

Siden forhistorisk tid har Mongolia vært befolket av nomader. På 900-tallet holdt stammer sammen i kortvarige allianser. På slutten av 1100-tallet forente høvdingen Temujin (fra 1206 Djengis Khan) mongolske stammer og underla seg store deler av Asia og Europa gjennom militære felttog. Mongolriket ble verdenshistoriens største imperium i areal. På det største strakte det seg fra Sibir i nord til Vietnam og Omanbukta i sør og fra Korea i øst til Polen i vest.

Etter Djengis Khans død ble riket delt i 4 khanater (kongedømmer). I 1368 ble disse erobret av det kinesiske Ming-dynastiet som fordrev mongolene tilbake til sitt hjemland og ødela den tidligere mongolske hovedstaden Karakorum. Mongolriket gikk under.

Opprør ble knust av kinesiske generaler. På 1600-tallet ble det skjelnet mellom Ytre Mongolia og Indre Mongolia; sistnevnte var en del av Kina.

Russisk innflytelse gjorde seg stadig mer gjeldende i Ytre Mongolia i løpet av 1800-tallet. I 1902 ble de mongolske områdene, for å demme opp mot russisk ekspansjon, åpnet for kinesiske bosettere.

Etter Qing-dynastiets fall rev Mongolia seg løs fra Kina og erklærte selvstendighet i 1911. Landet prøvde å hevde sin uavhengighet med russisk støtte, men i 1919-1921 var Mongolia igjen underlagt Kina. En revolusjonær motstand støttet av russerne førte til uavhengighet i 1921. Et kommunistisk regime i nært samarbeid med Sovjetunionen ble innsatt og Mongolia ble verdens andre kommunistiske stat i 1924.

Etter omfattende demonstrasjoner med krav om demokratisering ble kommunistpartiets monopol i Mongolia opphevet i 1990. Det første valg med flere politiske partiet ble holdt samme år. I 1992 fikk Mongolia en forfatning etter vestlig demokratisk modell og med markedsøkonomi.

Økonomi og næringsliv

En domestisert baktrisk kamel i Mongolia.
Hest er et viktig dyr for nomadene i Mongolia. Her melkes ei hoppe.
Hester
Lisens: CC BY NC SA 3.0

De viktigste næringsveiene er jordbruk og gruvevirksomhet.

Husdyrhold er viktigst; dyrket mark utgjør mindre enn 1 prosent av arealet. Mongolia har et større antall tamdyr per innbygger enn noe annet land. Viktigst er gjeting med storfe, sauer, hester og kameler.

Det utvinnes blant annet kull, kobber, tinn, molybden, flusspat, wolfram og gull. Mongolia har nærmere 12 prosent av verdens reserver av uran. Det er en betydelig produksjon av tekstiler, særlig kasjmir, lær og trevarer.

Mongolias viktigste handelspartnere er Kina og Russland.

Alle kraftkilder bortsett fra kull må importeres. Mongolia må importere 70 prosent av matproduktene.

Turisme er en voksende inntektskilde. Tertiærnæringene sysselsetter 60 prosent av befolkningen.

Kunnskap og kultur

Mongolsk folklore med tradisjonelle drakter og instrumenter.
Folklore
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Betydeligst innen eldre mongolsk litteratur er krønikeverket ‘Mongolenes hemmelige historie’ av ukjent forfatter.

Moderne litteratur har helst nyttet motiver fra eldre tider og inntil de siste par tiårene dels vært under kommunistisk innflytelse. Viktige forfattere fra 1900-tallet er dramatikeren og lyrikeren Dasjdordjijn Natsagdordsj og romanforfatteren Chadraabalyn Lodoidamba.

Folkekunsten preges av lokale mønstre i metaller og tekstiler. Under kommunistisk styre var sosialistisk realisme dominerende innen maleri. Otgonbayar Ershuu, med kunstnernavnet OTGO, er den internasjonalt mest kjente nålevende maler.

Ved siden av instrumentalensembler preges mongolsk musikk av vokale former fremført solistisk eller akkompagnert av tostrenget fele. Overtonesang fremføres ved en dyp grunntone ledsaget av enkelte høye deltoner, noe som gir tostemmig effekt. Populærmusikken preges av blant annet pop, rock, rap og hiphop.

Flere norske musikere har opptrådt på den årlige ‘Giant Steppes of Jazz Festival’.

Populære sportsgrener er mongolsk bryting, bueskyting og ridning.

12-årig obligatorisk barne- og ungdomsskole ble innført fra skoleåret 2008/2009. Det tilbys videregående utdanning innen yrkesfag for ungdom i alderen 16-18 år. Mongolia har 7 universiteter.

Det er 6 riksdekkende aviser, ett statlig radioselskap og ett statlig fjernsynsselskap samt en rekke private radio- og fjernsynsstasjoner.

Mongolia og Norge

Mongolias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge. Norges ambassade i Beijing er sideakkreditert til Mongolia. Mongolia har et honorært generalkonsulat i Oslo. Norge har et honorært generalkonsulat i Ulan Bator.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) driver ulike sosiale aktiviteter i Mongolia.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg