Dødehavet

Asias laveste punkt er Dødehavets strand 395 meter under havet. Saltinnholdet er rundt 30%, mot 3,5% i allminnelig havvann.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Dødehavet. Saltavleiringer langs kysten av Dødehavet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Dødehavet er en avløpsløs innsjø i Midtøsten, i en forsenkning mellom Jordan, Israel og Vestbredden.

Faktaboks

Også kjent som
arabisk Bahr Lut, hebraisk Yam Ha-Melah

Vannspeilet til Dødehavet ligger cirka 400 meter under Middelhavets overflate, og er jordoverflatens laveste punkt. Sjøen er tilnærmet 65 kilometer lang, og 18 kilometer på sitt bredeste. Eneste tilløpselv med vannføring hele året er Jordanelven. Som følge av høyt forbruk av vann fra Jordanelven er fordampningen fra Dødehavet nå større enn vanntilførselen, og vannspeilet er derfor synkende.

Ved halvøya al-Lisan var innsjøen inntil 1970-årene delt i en nordlig og en sørlig del. Den sørlige delen, som var meget grunn, er nå i ferd med å tørke ut. Den får, som ledd i mineralutvinningen fra sjøen og på grunn av behovet for utvinningsbassenger, tilført vann gjennom kanaler fra den nordlige hoveddelen.

Langs Jordandalen på øst- og vestsiden er sjøen omgitt av fjell som når opp til 800 meter over havet. Fjellene er gjennomfuret av tallrike dalfører med litt plantevekst, men er ellers øde. Vannet i sjøen har klar blå farge, men det er en mettet saltløsning som ingen høyere organismer kan leve i. De løste saltene dannes av magnesium-, kalsium-, kalium- og natriumklorid i en gjennomsnittlig mengde av cirka 30 prosent, noe lavere i de øvre vannlagene og noe høyere i de nedre (saltholdighet i alminnelig havvann er cirka 3,5 prosent). Den store saltholdigheten skyldes at sjøen ikke har noe avløp. Både på israelsk og jordansk side utvinnes det mineraler fra sjøen, henholdsvis av firmaene Dead Sea Works Ltd. og Arab Potash Company.

Den senkningen Dødehavet ligger i er en nedsunket strimmel av jordskorpen mellom to bruddlinjer. Den fortsetter nordover mot foten av Hermonfjellene på grensen mellom Israel, Libanon og Syria. Sørover fortsetter den ut i Rødehavet og strekker seg videre innover i det østlige Afrika. Gamle strandlinjer i Jordandalen viser at vannet har stått mer enn 435 meter over det nåværende vannspeilet. I eem-tiden var temperaturene omtrent som i dag eller marginalt høyere, og da var innsjøen helt eller delvis uttørret. Også i dag er Dødehavet på retur; vannstanden er per 2012 ti meter lavere enn i 1997.

Bibelens Sodoma og Gomorra lå visstnok lengst sør i Dødehavet (Første Mosebok 13, 14 og 18, 19).

Dødehavet har fått navnet fordi saltinnholdet er så høyt at det er svært vanskelig for liv å eksistere i det.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev Bjørn Smørgrav

De løste saltene i Dødehavet har neppe noe med kalsiumklorid å gjøre. Her har nok noen blandet sammen kalsium og kalium.

svarte Svein Askheim

Ja, det menes nok kalsium-, magnesium- og natruimioner i løsning. De felles ut som kalsiumkarbonat, kalsiummagnesiumkarbonat og natriumklorid ved uttørring.mvh Svein

skrev Finn Bjørnå

Saltene i Dødehavet blir oppgitt å bestå av ca 50% magnesiumklorid, ca 30% natriumklorid, 14% kalsiumklorid og 4.4% kaliumklorid (vektprosent) Disse tallene vil variere noe med årstidene/vanninnholdet.

svarte Georg Kjøll

Hei Bjørn, Svein og Finn. Takk for innspill og diskusjon. Utifra hva jeg kan skjønne av Finns informasjon så er artikkelen vår kompatibel med denne, og isåfall riktig. Tallene er de samme som Wikipedia opererer med, og selv om det er på siden av Bjørns spørsmål er det verdt å merke seg at de ser ut som de er hentet fra en artikkel publisert i 1983. Dødehavet har forandret seg ganske så radikalt siden den tid, og store mengder vann har fordampet. Dermed har antakelig saltinnholdet på overflaten økt kraftig, men jeg har ikke klart å finne ut om det har gjort noe med den kjemiske sammensetningen av vannet.For de interesserte (og de med tilgang til bibliotek) tar dette bokkapittelet for seg Dødehavets tilstand og framtidsutsikter på en veldig oversiktlig måte: http://goo.gl/LURHmHilsen Georg KjøllRedaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg