Հայերեն, språk i den indoeuropeiske språkfamilien, offisielt språk i Armenia.

Det snakkes av over 3 mill. i Armenia, og i spredte kolonier i Kaukasus og Midtøsten. I tillegg finnes store emigrantgrupper i særlig Frankrike og USA. Armensk utgjør en egen gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Moderne armensk faller i to hoveddialekter: østarmensk i Armenia, Russland og Iran, og vestarmensk i Tyrkia, hvor det for det meste er blitt utryddet, og i emigrantkoloniene.

Armensk har vært skriftspråk siden 400-tallet e.Kr. og skrives med et eget armensk alfabet.

  • Vest-armensk har beholdt en tradisjonell rettskrivning, mens det i Armenia i 1922 ble gjennomført en skriftreform for øst-armensk, da også bokstaven ւ ble tatt ut av alfabetet og erstattet av bokstaven վ unntatt i sammensetningen ու, f.eks. ավելի i stedet for eldre rettskrivning աւելի 'mer', մյուս i stedet for միւս 'annen'.
  • I eldre rettskrivning kan som nevnt under tabellen յ uttales [h]: յունւար, som med øst-armensk rettskrivning skrives հունվար 'januar'.
  • Øst-armensk bruker է kun i fremlyd og skriver ե alle andre steder, sml. ny rettskrivning եթե med gammel եթէ 'hvis'.
  • Det samme gjelder ո og օ, hvor øst-armensk konsekvent bruker օ kun i fremlyd. Sml. խոսք og խօսք 'ord'.
  • ե brukes i gammel rettskrivning noen ganger for lyden [j]: կեանք som i moderne øst-armensk rettskrivning skrives կյանք 'liv'.
  • ու kan på samme måte representere lyden [v]: sml. Մոսկուա med moderne øst-armensk Մոսկվա 'Moskva'.
  • I eldre rettskrivning finnes uuttalt յ i utlyd (etter ա og ո): sml յետոյ med ny rettskrivning հետո 'etter'.
  • ո kan i noen tilfeller i eldre rettskrivning stå for lyden [u]: քոյր i stedet for ny rettskrivning քույր 'søster'.

Armensk er ganske enestående i å ha tre sett plosiver: stemte, ustemte aspirerte og ustemte uaspirerte. Når stemte plosiver følger bokstavene ր, ղ, ն eller մ uttales de ustemt og aspirert. F.eks. skrives ordet երբ 'når' med բ, men den uttales som փ.

  • Vokal faller ofte ut av ordet ved avledninger og sammensetninger.
  • ա faller vanligvis bort når substantivet, ofte landsnavn, som slutter på denne vokalen får en endelse, f.eks. Ամերիկա 'Amerika' - ամերիկյան 'amerikansk'.
  • Landsnavn som slutter på իա mister denne endelsen når orddanningsendelser legges til, f.eks. Նորվեգիա 'Norge' - նորվեգական 'norsk'.
  • Sammenfall av ի og ա i sammensatte ord kan ofte bli til en ե, f.eks. տարեկան 'årlig' fra տարի 'år'. Vokalene ի og ե veksler også ellers i ordsammensetninger.
  • Vokalen ու kan veksle med konsonanten վ i ordformer, f.eks. ձու 'egg (entall)' og ձվեր 'egg (flertall)'.
  • Vokalene ի og ու kan falle bort, f.eks. գիր 'skriving' - գրել 'å skrive'.
  • Dobbeltkonsonanter som oppstår pga ordsammensetning forkortes ofte til en enkeltkonsonant.
  • Konsonanten յ faller ut av diftongen ույ ved ordsammensetninger, f.eks. բուսաշաքար 'plantesukker' av բույս 'plante' og շաքար 'sukker'.
  • Spesielt når det blir mange konsonanter etter hverandre som følge av ordsammensetning, kan det føyes til en vokal, f.eks. ինքնաթիռ 'fly(maskin)' - satt sammen fra ինքնա 'selv' og թռչել 'fly'.
  • Mellom leddene i et sammensatt ord kan det også forekomme bindevokaler (ա, ի, ու eller և), f.eks. որևէ 'hva som helst', անձնագիր 'pass'. Men bindevokal er ikke påkrevet i alle tilfeller, f.eks. լողավազան 'svømmebasseng'
  • Fordi ն og յ i utlyd i klassisk armensk mange steder har falt ut i moderne øst-armensk, ser det ut som de blir lagt til når de dukker opp igjen i ordsammensetninger, f.eks. տասնյակ 'titalls' fra տաս(ն) 'ti'.
  • Vokalen ը uttales før eller mellom en rekke konsonanter uten at den skrives, særlig i fremlyd foran konsonantgruppene զբ զգ շպ շտ սկ սպ սթ ստ սք սփ.

Armensk tegnsetting er vidt forskjellig fra hva vi er vant med.

  • Punktum skrives som vårt kolon (:) Ես նորվեգերեն խոսում եմ: 'jeg snakker norsk' De to prikkene settes også ved slutten av utrops- og spørresetninger.
  • Spørsmålstegnet er en 'krøll' (՞) som skrives over siste vokal i det ordet man spør om. De færreste fonter takler dette. Derfor blir spørsmålstegnet stående etter vokalen i stedet: Դուք նորվեգերեն խոսու՞մ եք: 'snakker De/dere norsk?'
  • Utropstegnet er en 'fjær' (՜) som skrives over siste vokal i utropet: վա՜խ 'au!'
  • Imperativ bruker ikke utropstegn, men et eget trykktegn, som ligner en akutt aksent (՛). Det settes over siste vokal i påbudet: խոսի՛ր նորվեգերեն: 'snakk norsk!'
  • Det finnes også et tegn som ligner gravisaksenttegnet (՝) og som settes etter et ord som får en utdypning ved apposisjon: նորվեգերեն՝ Նորվեգիայի լեզուն խոսում են: 'de snakker norsk, språket i Norge'

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.