Gibboner, familie i overfamilien Hominoidea, ordenen primater. De er slanke, haleløse, opptil 1 m høye, klatreaper som lever i trær. De har lange armer med sterkt forlengede fingre og kan slynge seg 10–12 m fra tre til tre. Når de beveger seg på jorden, bruker de armene som balansestenger. Plasseringen av tommelen er spesiell hos gibbonene, den kommer ikke ut fra håndflaten, men nærmere håndleddet. Hodet er lite og skallen mangler kammer for muskelfeste. Hjernen er også forholdsvis liten (ca. 150 cm3). De har lange, spisse hjørnetenner, og kinntennene skiller seg en del fra dem hos menneskeaper og mennesker. Hårkledningen er tett og varierer i farge hos de forskjellige arter, fra svart, brunt, gult til hvitt. Ansiktet og de to små seteputene er nakne og svarte.

Hanner og hunner er svært like både når det gjelder størrelse, farge, hårkledning med mer. Gibbonene synger – særlig om kvelden – med klar stemme, men sangorganet er ikke stemmebånd, men omdannelser i strupehodet.

Gibbonene lever av blad, frukter, skudd og røtter, men tar også insekter, edderkopper, egg, fugleunger med mer. De lever i eviggrønn regnskog og delvis løvfellende monsunskog. Forekommer bare i den sørlige delen av tropisk Asia, særlig på Borneo, Sumatra og Java, men også på Taiwan, Malakka, Tonkin, Arkan, og det østligste India.

Omfatter 11 arter i slekten Hylobates, blant annet siamang, lar, hulokgibbon og sølvgibbon.

Fossile rester av gibbonene er kjent fra Asia og Afrika helt tilbake til oligocen. Det viser at gibbonene tidlig skilte seg fra menneskeapene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.