(malayisk ord), navn på arter i flere planteslekter i gressfamilien, noen i Afrika og Australia, de fleste i tropisk og subtropisk Asia, Mellom- og Sør-Amerika. I Andesfjellene går de helt opp til snøgrensen. De største av de ca. 100 slektene er Arundinariamed 150 arter, Bambusamed 70, Chusqueamed 70, Dendrocalamusmed 20 og Phyllostachysmed 40 arter. De fleste av de ca. 1000 artene av bambus er treaktige, mange kan danne tette, ugjennomtrengelige skoger. Bambusa arundinaceaog B. vulgarisblir store trær; aller størst blir Dendrocalamus giganteus,som i Sri Lanka blir inntil 40 m høy og kan vokse nesten en halv meter i døgnet.

Stammene skyter opp fra krypende jordstengler. De er rake, fra først av ugrenet, til slutt grenet, med enkle eller sammensatte blomsterstander. Det tar ofte mange år før de blomstrer, men så kan alle trærne i en skog komme i blomst samtidig et år. Hos de fleste slekter er frukten en vanlig gressfrukt, et korn, men hos Dendrocalamuser den en nøtt, og hos slekten Melocannaer den kjøttfull, stor som et eple og spiselig.

Bambus har et vidt bruksområde. Frukten er næringsrik, unge skudd spises som asparges og har en viktig plass i kostholdet, f.eks. i Kina. Den utvokste stammen har store hulrom mellom leddene og har meget sterk og hard, kiselholdig ved. Den brukes til broer, til hus og møbler, kurver og matter, kopper og kar og til alle slags redskaper ved jakt og fiske og i jordbruket; dessuten til skistaver, spaserstokker og papir.

I hulrommene på eldre stammer dannes en væske som skiller ut et fast stoff, tabasjir eller bambusmanna. Dette stoffet, som vesentlig består av kiselsyre, er i Øst-Asia i allment bruk i folkemedisinen.

Som prydplanter dyrkes i veksthus et par arter bambus, Bambusa aureaog B. fortunei.Noen arter i slekten Sinarundinariakan også dyrkes utendørs i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.