Knelere, orden av insekter, beryktet som glupske rovdyr. Ordenen knelere (Mantodea) er en meget stor gruppe med mer enn 2400 arter fordelt på 15 familier. De fleste lever i tropiske strøk i alle verdensdeler, og noen er kjent fra tempererte områder, slik som den europeiske kneleren Mantis religiosa, som forekommer i Sør-Europa. Det finnes ingen arter i Norge.

De største artene blir 16 cm lange, men de fleste er mye mindre. Den europeiske kneleren er 6 – 7 cm. De fleste er grønne eller brune av farge. Forbrystet hos knelere er langstrakt. Mange arter har lange vinger, mens andre har korte vinger, eller er vingeløse. Arter med vinger har to par. Det forreste er smalt og læraktig og dekker de store, tynne bakvingene. Noen har fargerike utvekster på brystet, som kan minne om en blomst. Knelere har store, trekantete hoder med små antenner og store fasettøyne. Munndelene peker nedover. De bruker synet når de jakter. Forbeina hos knelere er omdannet til kraftige fangstbein med pigger på innsiden av leggen og låret. Leddene foldes sammen som en foldekniv og holder byttet fast. Insektenes bein har mange ledd, og fangstbeina hos knelere er spesielt lange fordi hofte og hofteskål er forlenget. Den måten knelere holder fangstbeina på, får dem til å se ut som om de kneler eller ber. I angrepstilling holder de brystet hevet og beina rettet framover. De kalles da også «praying mantis» på engelsk og «Gottesanbeterin» på tysk.

Knelere fanger alle slags insekter, og noen angriper små frosk, øgler eller fugler. De tar helst levende bytte enten ved å sitte på lur, eller bevege seg langsomt. De er nyttige ved at de tar mange skadeinsekter på planter i landbruket. Hannene er kjent for å være kamplystne, og i Kina brukes de til dyrekamper. Når knelere føler seg truet kan de slå ut vingene, som ofte har sterke farger. Samtidig løftes forbeina i angrepsposisjon.

Hos enkelte arter blir hannen fortært av hunnen under eller like etter paringen. Hannen, som er mye mindre enn hunnen, holder henne fast med klaffer på bakkroppen. Hos noen arter begynner hun å spise ham allerede før spermiene er overført. Selv om deler av hannen er oppspist fortsetter paringen ved hjelp av nervesentre i hans bakkropp. På denne måten bidrar hannen både med arvestoff i spermiene og ved næring til eggene som hun legger. Det er merkelig at han ikke føler smerte, men det er uvisst om insekter generelt kan det. 

Hunnene av knelere legger fra 10 til 400 egg. Eggene legges i en koffertlignende kapsel. Kapselen plasseres på et tre, eller slippes ned på marken.  Noe lignende finnes hos kakerlakker, og de to ordenene er nær beslektet. Utviklingen fra egg til voksen kan ta ett år. Knelere hører til insekter med ufullstendig forvandling, og gjennomgår flere nymfestadier før de blir voksne.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.