jordbruk

Jordbruk drives under de forskjelligste forhold rundt i verden. I de vestlige industrialiserte landene er jordbruksdrift høyt mekanisert og basert på til dels kostbare maskiner. I de fattige utviklingslandene er det meste avhengig av menneskelig arbeidskraft. Bildet viser engslått med fôrhøster i Verdal i Nord-Trøndelag. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Innhøsting av hvete. Ferdig rensede frø eller korn samles i en tank i treskeren, før det skrus ut av treskeren over i traktortilhenger eller lastebil.

Artikkelstart

Jordbruk er den næringsvei som dyrker jorden med tanke på planteproduksjon. Ordet brukes også om flere av virksomhetene som naturlig knytter seg til et gårdsbruk, for eksempel husdyrhold og annen virksomhet som tar sikte på å framstille produkter fra plante- og dyreriket for å dekke menneskenes behov.

Jakt, fiske og høsting av det naturen gir hørte tidligere nært sammen med jordbruk. Landbruk omfatter jordbruk, hagebruk og skogbruk, men brukes også feilaktig med samme betydning som jordbruk.

Typer av jordbruk

Ekstensivt jordbruk vil si at det brukes lite arbeid og kapital per arealenhet, med det resultat at jorden gir liten avkastning. Typiske bruksmåter er overflatedyrket eng og beite på inn- og utmark.

Intensivt jordbruk bruker mye arbeid og kapital per arealenhet for å utnytte jorden så godt som mulig. Typiske bruksmåter er åker, eng og grønnsakproduksjon. I Norge er bygg, hvete og havre de viktigste kornsortene, mens kløver og timotei er de viktigste grasslaga. De viktigste husdyrene i Norge er storfe, svin, sau og fjørfe.

Globalt domineres åkerbruket av korndyrking. Hvete opptar det største arealet, mens andre viktige kornarter er ris, mais, durra, hirse og bygg.

Av husdyrene er storfeet viktigst internasjonalt. Deretter følger sau, svin, geit, bøffel, hest og kameldyr.

Utvikling

Rishøst i Bangladesh. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

I Det gamle Egypt ble jordbruket, grunnlagt på vanning, innført for minst 6000–7000 år siden.

Av .
Lisens: Gnu FDL

Jordbruket har trolig gradvis vokst frem som et dyrkings- eller åkerbruk fra et samler- og høstingsbruk ved at folk etter hvert begynte å stelle og verne de plantene de høstet røtter eller frukter av. Også i dag finnes det slike såkalte halvjordbrukere med alle overgangsformer frem til det sterkt mekaniserte og industrimessige jordbruket.

I Det gamle Egypt ble jordbruket, grunnlagt på vanning, innført for minst 6000–7000 år siden. Vanning dannet grunnlaget for jordbruket hos alle de gamle kulturfolkene i Babylonia, India og Kina. I de nordiske landene dannet inngjerdet husdyrhold grunnlaget i utviklingen av jordbruket. Dyrene måtte ha vinterfôr, noe som etter hvert førte til dyrking av fôrvekster.

I tropiske områder drives et jordbruk basert på at et åkerstykke ryddes i skogen og deretter benyttes noen få år, hvoretter det forlates og et nytt stykke ryddes, mens det gamle jordstykket vokser til med skog. Metoden forutsetter rikelig tilgang på dyrkbar jord, og den er nødvendig der det er liten eller ingen tilgang på gjødsel. Til gjengjeld utgjør den liten belastning for naturmiljøet. Jorden blir ikke utpint. Siden konkurransen om landarealene til veger og utbygging er økende og tilgangen på jord er begrenset, er denne jordbruksformen i ferd med å forsvinne. Dessuten finnes ikke vårt system med matrikulert eiendomsrett til jord.

Skiftebruk på et varig oppdyrket område kan betraktes som neste utviklingstrinn i jordbruket, noe som er sterkt knyttet til de tempererte klimasonene. Slik var det gamle jordbruket i Norge. En del av åkerlandet lå hvert år brakk, det vil si uten å bære noen vesentlig avling, men bare som mottaker for gjødselen fra husdyrene som beitet der. En stor del av fôret ble hentet i utmark, utenfor åkerlandet ved beiting eller høsting. Forholdsvis stor buskap gav god tilgang på gjødsel. Slik drift var ekstensiv og gav små avlinger.

Jordbruket i utviklingslandene kjennetegnes av en rekke problemer, særlig forårsaket av tørke og mangel på gjødsel og fôr. Vind- og vannerosjon skaper store skader på jorden, for sterk belastning på beitemarkene (overbeiting) utsetter jorden for erosjon, og skadedyr og plantesykdommer ødelegger avlingene. I nyere tid har pågang fra nasjonale og internasjonale utbyggingsinteresser samt stater og selskaper som ønsker å skaffe seg langsiktige rettigheter til å dyrke jord lagt press på småbøndene som tradisjonelt har dyrket jorda (det såkalte «land grab»).

En utviklingsmessig ytterlighet finner man i dag i de høyt industrialiserte landene i Europa og Nord-Amerika. Her dyrkes til dels meget store, sammenhengende arealer i monokultur og ofte på industrimessig måte med stor innsats av maskiner og sterk avhengighet av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Disse innsatsmidlene innebærer en risiko for miljøet, blant annet for faunaen, ved forurensning av grunnvann og eutrofiering av vassdrag. Denne utviklingen har medført en til dels streng miljølovgivning både i vårt land, i våre naboland og i EU. Faren for uheldige miljøpåvirkninger og forurensning har ført til økt interesse for alternative måter å drive jordbruk på og til gjenopptagelse av den tidligere allsidige jordbruksdriften med planteproduksjon og dyrehold i kombinasjon. Se økologisk jordbruk.

I svært varierende grad er knapt halvparten av Jordens befolkning knyttet til jordbruket. I utviklingslandene sysselsetter jordbruket 70–80 prosent av befolkningen, i de industrialiserte landene under fem prosent. Om lag elleve prosent av Jordens landareal er jordbruksareal, mens under tre prosent av Norges landareal er dyrket. I gjennomsnitt har hver verdensborger 2,7 dekar jordbruksareal, mens hver nordmann har 2,0 dekar. Bønder er i dag verdens største yrkesgruppe med 27 prosent av den yrkesaktive befolkningen. FNs matvareorganisasjon FAO anslo i 2020 at det var 874 millioner yrkesaktive i landbruket. Av disse var mer enn 500 millioner familiebruk. Vi vet at på disse brukene arbeider flere familiemedlemmer med jorda, slik at om lag halvparten av verdens befolkning har sitt utkomme i landbruket i dag.

Andel jordbrukere

Anslått prosentvis andel av befolkningen knyttet til jordbruk i 2000, 2010 og 2020.

2000 2010 2020
Afrika 58 54 50
Asia 49 39 30
Amerika 11 10 9
Oseania 19 13 12
Europa 11 7 5
Verden 40 33 27

Kilde: FAO Statistical Yearbook – World Food and Agriculture 2021

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg