Jordbruk, den næringsvei som dyrker jorden med tanke på planteproduksjon. Ordet brukes også om næringsgrenen som omfatter en eller flere av virksomhetene som naturlig knytter seg til et gårdsbruk, for eksempel husdyrbruk, og som tar sikte på å fremstille produkter fra plante- og dyreriket for å dekke menneskenes behov.

I eldre tid hørte jakt og høsting av det naturen gir nært sammen med jordbruk. Jordbruk brukes også med samme betydning som landbruk.

Vil si at det brukes lite arbeid og kapital per arealenhet, med det resultat at jorden gir liten avkastning. Intensivt jordbruk bruker mye arbeid og kapital per arealenhet for å utnytte jorden så godt som mulig.

Globalt domineres åkerbruket av korndyrking. Hvete opptar det største arealet, andre viktige kornarter er ris, mais, durra, hirse og bygg.

Av husdyrene er storfeet viktigst, deretter følger sau, svin, geit, bøffel, hest og kameldyr.

Jordbruket har trolig gradvis vokst frem som et dyrkings- eller åkerbruk fra et samler- og høstingsbruk ved at folk etter hvert begynte å stelle og verne de plantene de høstet røtter eller frukter av. Også i dag finnes det slike såkalte halvjordbrukere med alle overgangsformer frem til det sterkt mekaniserte og industrimessige jordbruk.

I Egypt ble jordbruket, grunnlagt på vanning, innført for minst 6000–7000 år siden. Vanning dannet grunnlaget for jordbruket hos alle de gamle kulturfolk i Babylonia, India og Kina. I de nordiske land dannet husdyrholdet grunnlaget i utviklingen av jordbruket. Dyrene måtte ha vinterfôr, noe som etter hvert førte til dyrking av fôrvekster.

I tropiske områder drives et jordbruk basert på at et åkerstykke ryddes i skogen og deretter benyttes noen få år, hvoretter det forlates og et nytt stykke ryddes, mens det gamle jordstykket vokser til med skog. Metoden forutsetter rikelig tilgang på dyrkbar jord, og den er nødvendig der det er liten eller ingen tilgang på gjødsel. Til gjengjeld betyr den liten belastning for naturmiljøet. Jorden blir ikke utpint. Siden tilgang på jord er begrenset, er denne jordbruksformen i ferd med å forsvinne.

Skiftebruk på et varig oppdyrket område kan betraktes som et neste utviklingstrinn, men som dessuten er sterkt knyttet til de tempererte klimasoner. Slik var det gamle jordbruket i Norge. En del av åkerlandet ligger hvert år brakk, det vil si uten å bære noen avling, men som mottager for gjødselen fra husdyrene som beitet der. En stor del av fôret ble hentet utenfor åkerlandet ved beiting eller høsting. Forholdsvis stor buskap gav god tilgang på gjødsel. Slik drift var ekstensiv og gav små avlinger.

Jordbruket i utviklingslandene kjennetegnes av en rekke problemer, særlig forårsaket av tørke og mangel på gjødsel og fôr. Vind- og vannerosjon skaper store skader på jorden, for sterk belastning på beitemarkene (overbeiting) utsetter jorden for erosjon, og skadedyr og plantesykdommer ødelegger avlingene.

En utviklingsmessig ytterlighet finner man i dag i de høyt industrialiserte land i Europa og Nord-Amerika. Her dyrkes til dels meget store, sammenhengende arealer i monokultur og ofte på industrimessig måte med stor innsats av maskiner og sterk avhengighet av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Disse innsatsmidlene innebærer en risiko for miljøet, bl.a. for faunaen, ved forurensning av grunnvann og eutrofiering av vassdrag. Faren for uheldige miljøpåvirkninger og forurensning har ført til økt interesse for alternative måter å drive jordbruk på og til gjenopptagelse av den tidligere allsidige jordbruksdriften med planteproduksjon og dyrehold i kombinasjon. Se økologisk jordbruk.

Om lag halvparten av Jordens befolkning er, i svært varierende grad, knyttet til jordbruket. I utviklingslandene sysselsetter jordbruket 70–80 % av befolkningen, i de industrialiserte landene under 10 %. Om lag 11 % av Jordens landareal er jordbruksareal, mens bare om lag 3 % av Norges landareal er dyrket. I gjennomsnitt har hver verdensborger 2,7 dekar jordbruksareal, mens hver nordmann har 2,0 dekar.

Andel i prosent av befolkningen anslått knyttet til jordbruk

1970 1980 2003
Afrika 74 69 54
Asia 70 66 51
Nord-Amerika 14 12 10
Sør-Amerika 38 29 17
Oseania 23 20 21
Russland 1 26 20 10
Europa 20 14 6
Verden 55 51 41

1) Sovjetunionen for 1970 og 1980

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.