Plassering

KF-bok. begrenset

Irak. Monumentet over Den ukjente soldats grav i Bagdad. I bakgrunnen Martyrenes moské.

Anon. begrenset

Irak, republikk i Vest-Asia (Midtøsten). Grenser til Syria i nordvest, Tyrkia i nord, Iran i øst, Kuwait i sør og Saudi-Arabia og Jordan i vest. Kyststripe mot Persiabukta (Golfen) i sør.

Irak er ressursrikt, med verdens antatt nest største forekomster av olje og gass – og er derfor av strategisk betydning. Landet har hatt hyppig skiftende styre, og befolkningen på ca. 32 millioner er kulturelt sammensatt; den arabiske folkegruppen og islam dominerer. Offisielle språk er arabisk og kurdisk.

Irak er en ny statsdannelse opprettet etter første verdenskrig, først under britisk styre, selvstendig i 1932. Landet har en lang historie, og det gamle Mesopotamia regnes som sivilisasjonens vugge. Områdets historie omfatter flere sivilisasjoner og dynastier, og er i moderne tid tett knyttet både til den islamske verden og Det osmanske riket, arabisk nasjonalisme og Midtøsten-konflikten. Irak har i nyere tid vært involvert i tre golfkriger; den USA-ledede invasjonen i 2003 førte til Baath-regimets fall.

Navnet Irak har en uklar opprinnelse og betydning. Det stammer fra sumerisk tid, og én teori er at det er utledet fra byen Uruk, og at det opprinnelig betyr bosetting eller by. En annen forklaring er som flertall av det arabiske ordet irq, som betyr rot.

Iraks nasjonalsang er Mawtini (Mitt hjemland).

Irak er i hovedsak et ørkenland, med fruktbare områder ved de to store elvene Eufrat og Tigris, som fra kildene i Tyrkia renner gjennom landet. Vannet er en livsnødvendighet for Irak og et stridstema i regionen. På elveslettene er det belter av dyrket jord. Over halvparten av landarealet består av ørken. Under krigen i 2003 ble oljebrønner stukket i brann, med store miljøkonsekvenser.

Iraks planteliv varierer med regionene, tilpasset det overveiende tørre klimaet. Helt i sør er det sumpområder med siv og gress; disse ble under Baath-regimet langt på vei tørket opp. Skogene er i hovedsak borte.

Faunaen består vesentlig av mindre arter, med gnagere og krypdyr; blant større arter er klippegrevling og ørkengaupe, gullsjakal og gaseller. Mer enn 400 fuglearter er observert.

Irak er en av de mest folkerike arabiske stater, med ca. 32 millioner innbyggere, og mer etnisk og kulturelt sammensatt enn andre land i regionen. Kurdere utgjør inntil en firedel av befolkningen, og har indre selvstyre i det nordlige Irak. Begge grupper er i overveiende grad muslimer; araberne er delt mellom sunnier og sjiiaer; de siste utgjør et flertall på ca. 60–65 %, og dominerer i sør. Det er også andre små minoritetsgrupper.

Irak har i nyere tid gjennomgått store samfunnsendringer. Først utvikling knyttet til oljeutvinning tidlig på 1900-tallet, deretter sosial og økonomisk utvikling under Baath-regimet i andre halvdel av århundret, med utbygging av helse- og utdanningssektorene og utvikling av industri.

Dette ble fulgt av kriger og sanksjoner som satte landet tilbake. Under den USA-ledede okkupasjonen fra 2003 var samfunnet preget av voldsutøvelse.

Irak var et monarki ved selvstendigheten, erstattet av en republikk etter militærkuppet i 1958. Landet har hatt en ustabil moderne historie med hyppige regjeringsendringer. Økt stabilitet fulgte Baath-partiets maktovertakelse i 1968, og særlig etter at Saddam Hussein kom til makten i 1979 og i praksis tilegnet seg diktatorisk makt. Staten – og partiet – spilte en helt sentral rolle i irakisk samfunnsliv hvor det ikke var rom for reell opposisjon.

Etter regimeskiftet framtvunget av den USA-ledede invasjonen i 2003 har et nytt politisk system kommet på plass, med ny grunnlov og en valgt nasjonalforsamling. Grunnloven fastslår at Irak er en islamsk, demokratisk og parlamentarisk forbundsrepublikk.

Nasjonalforsamlingen utnevner presidenten, som for det meste har seremonielle oppgaver, men som også utnevner statsministeren. Etter Baath-regimets fall er det gjennomført to demokratiske valg.

Irak er er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken; for øvrig av bl.a. Arabiske liga og OPEC.

Irak som moderne statsdannelse er en følge av oppløsningen av Det osmanske riket etter første verdenskrig, da stormaktene etablerte nye stater, deriblant Irak. Først styrt som et mandatområde av Storbritannia, ble Irak selvstendig i 1932 under kong Feisal. Monarkiet ble avskaffet ved et militærkupp i 1958, hvoretter nye kupp eller kuppforsøk fulgte, til Baath-partiet fikk makten i 1968.

Fra 1980 til 1988 var Irak engasjert i en ødeleggende krig med nabolandet Iran, omtalt som den første Golfkrigen. Krigen hadde sin årsak i en gammel territoriell strid om oljerike områder innerst i Persiabukta. I 1990 invaderte Irak nabolandet Kuwait. Dette utløste den andre Golfkrigen i 1991 der en USA-ledet multinasjonal styrke foretok omfattende angrep mot Irak og Kuwait (Operation Desert Storm). I Golfkrigen i 2003 invaderte USA igjen landet og fjernet det sittende Baath-regimet med diktatoren Saddam Hussein. Det nye irakiske regimet står overfor indre motsetninger på flere områder, blant annet med et opprør fra sunni-grupper nord i landetmot det sjia-dominere regimet i Baghdad fra 2013–14. Samtidig tok den jihadistiske gruppen Den islamske stat (IS) i 2014 kontroll over store landområder nord i landet, inklusive storbyen Mosul. Dette førte til at USA og andre land på ny engasjerte seg militært i Irak, til støtte for regjeringen mot IS, blant annet gjennom Operation Inherent Resolve (OIR). Også Norge sendte militære instruktører til Irak, inklusive til den kurdiske peshmerga-styrken.

Området som utgjør Irak har en rik eldre historie, og de sentrale deler av landet utgjorde oldtidens Mesopotamia. Deretter ble landet lagt under en rekke ulike herskere, derunder persere og mongolere. Størst innflytelse fikk araberne som inntok landet fra 634, og innførte islam. Bagdad var lenge sete for kalifatet; den islamske verdens hovedsete. Den osmanske perioden var fra 1534 til 1918.

Irak har store naturressurser, som særlig fra 1970-tallet, da oljeprisene steg, var grunnlaget for landets økonomiske modernisering. Det ble investert mye i utvikling av både industri og landbruk, samt i militær opprustning. Avhengigheten av oljeeksport gjorde at de internasjonale sanksjonene på 1990-tallet, med forbud mot eksport av olje – annet enn for å finansiere import av mat og medisiner – rammet hardt. Matproduksjonen ble nedprioritert som følge av moderniseringen.

Irakisk økonomi ble ytterligere rammet av de tre golfkrigene. Etter den siste, i 2003, ble et storstilt program for økonomisk gjenoppbygging startet, først ledet av den amerikanske administrasjonen, deretter av irakiske myndigheter – og med internasjonal støtte.

Før krigen i 1980 var Irak den nest største økonomi i den arabiske verden etter Saudi-Arabia, og med den nest største eksporten av olje. Gjenreisningen er i stor grad basert på økte inntekter fra petroleumssektoren.

Irak utviklet under Baath-regimet et omfattende utdanningssystem med gratis skolegang for alle barn til 11-års alder. Det ble gitt tilbud om videregående og høyere utdanning, også i utlandet, og Irak var ansett for å ha en av de best utdannede befolkninger i hele regionen. Fra 1990-årene falt kvaliteten som følge av økonomisk nedgang i kjølvannet av krigene. Under Baath-regimet var det lite rom for opposisjon og ytringsfrihet, derunder pressefrihet.

Iraks kultur er preget av landets etniske sammensetning, særlig den arabiske og kurdiske, hvor sistnevnte har sitt eget språk, egne tradisjoner og kulturelle uttrykksformer. Landet har en rekke fortidsminner, og historiske og kulturelle verdier ble brukt i nasjonsbyggingen for å skape en irakisk identitet og stolthet.

Fra nyere tid har Irak frembrakt flere ledende kunstnere i den arabiske verden, blant annet poeter og skulptører.

Irak har hatt begrensede forbindelser med Norge, både politisk og økonomisk. Norge stengte sin ambassade i Bagdad i 2002, og åpnet et ambassadekontor i 2010 (underlagt ambassaden i Jordan), som ledd i en prosess for å normalisere og videreutvikle de bilaterale forbindelsene. Norge deltar i det internasjonale arbeidet for gjenoppbygging av Irak, så vel som de kurdiske selvstyreområdene – hvor også det norsk-arabiske oljeselskapet DNO er engasjert.

Norge avsto fra å delta i den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003, med stilte i 2004–05 et ingeniørkompani i en multinasjonal koalisjon for å støtte gjenoppbyggingen av landet. Norge deltok derimot i Golfkrigen i 1990–91, dvs. frigjøringen av Kuwait, med et kystvaktfartøy og et sanitetskompani. I 2015 sendte Norge et militært bidrag, vesentlig med instruktører, til Irak som del av den flernasjonale kampen mot Den islamske stat (IS).

Før dette stilte Norge personell til FNs observatørstyrke UNIKOM, på grensen mellom Irak og Iran, etter den første Golfkrigen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.