Istanbul av . Begrenset gjenbruk

Tyrkia

Faktaboks

uttale:
tˈyrkia
offisielt navn:
Türkiye Cumhuriyeti
norsk navn:
Tyrkiske Republikk
statsform:
Republikk i Asia og Europa
hovedstad:
Ankara
innbyggertall:
75 932 348
landareal:
769 630 km²
totalareal:
783 560 km²
innbyggere per km²:
98,66
offisielt/offisielle språk:
Tyrkisk
religion:
Islam
nasjonaldag:
29. oktober
statsoverhode:
Recep Tayyip Erdoğan
statsminister:
Binali Yıldırım
mynt:
Lira à 100 kuruş
Valutakode:
TRY
Flagg
Riksvåpen

Tyrkia

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Republikken Tyrkia eller Den tyrkiske republikken, er et land mellom Svartehavet og det østlige Middelhavet. Landet grenser til Georgia i nordøst, til Iran, Aserbajdsjan og Armenia i øst, Syria og Irak i sør, Hellas i vest og Bulgaria i nordvest. Kyst mot Egeerhavet i vest, Det østre middelhavet i sør og Svartehavet i nord, mens Marmarahavet er et tyrkisk innhav mellom Bosporos i nord og Dardanellene i sør.

Tyrkia var tradisjonelt også navnet på Den tyrkiske republikkens forgjengerstat, Det osmanske riket, og ble så tidlig som 1100-tallet brukt om de delene av Anatolia som var inntatt av seldsjukkene.

Landet består av en europeisk del som omfatter 3 prosent av arealet, og en asiatisk del som omfatter 97 prosent. Den europeiske delen er en del av Thrakia, området nordøst på Balkanhalvøya. Den asiatiske delen kalles i dag Anatolia (om historiske forhold: Lilleasia), og er skilt fra den europeiske delen ved Bosporos-stredet, Marmarahavet og Dardanellene.

Befolkningen er på 75 932 348 innbyggere. Hovedstaden er Ankara; den største byen er Istanbul.

Republikken Tyrkia ble grunnlagt på restene av Det osmanske rike i 1923 som følge av at Lausanneavtalen dette året anerkjente den tyrkiske nasjonalstaten og fastslo landets grenser etter Frigjøringskrigen. Etter andre verdenskrig ble landet stadig mer integrert i Europa, men forholdet til nabolandene Hellas og Kypros har vært dårlig.

Tyrkias nasjonalsang er İstiklal Marşı (Selvstendighetsmarsjen).

Geografi og miljø

Store deler av Tyrkia er fjellendt. Ararat, nær grensen mot Iran og Armenia, er landets høyeste fjellparti, og omfatter to vulkanske topper, Store-Ararat, 5165 moh., og Lille-Ararat, 3925 moh. Bildet viser Store-Ararat. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Særpregede klippeformasjoner i Göreme, Kappadokia, dannet av vulkansk tuff, som delvis har blitt beskyttet av hardere bergarter. Erosjon har skapt de spisse, sukkertopplignende formene. Fordi materialet er mykt, er hus blitt hugd inn i fjellet. I dag inngår Göreme i en nasjonalpark, og er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Det er betydelig turisme i området. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

I Anatolia er det store fjellkjeder i nord og sør. Det høyeste fjellet er Ararat i øst. I sentrale strøk er det høyslette mens det er lavland noen steder ved kysten. Thrakia har kupert terreng.

Blant pattedyr kan nevnes rev, ulv, villsvin og villgeit; brunbjørn finnes i fjellskogene. Det er mer enn 400 fuglearter; storke- og rovfugltrekket over Bosporos er berømt. Krypdyrene omfatter mer enn 100 arter av øgler, slanger og landskilpadder.

I sør, vest og nordvest er det middelhavsvegetasjon blant annet med buskaktig maquis. I høyere områder er det løvskog med blant annet bøk, eik, platan og laurbær eller barskog med svartfuru og orientgran. I det indre av Anatolia er det stepper. Omkring 20 prosent av planteartene finnes bare i Tyrkia.

Sør- og vestkysten har middelhavsklima med tørre og varme somre og milde, nedbørrike vintre. Svartehavskysten i nord har lavere middeltemperatur enn middelhavskysten. Det sentrale høylandet har kontinentalt klima med varme somre og kjølige vintre.

Folk og samfunn

Kurderne er den største etniske minoriteten i Tyrkia. Deres antall kan ikke fastslås med sikkerhet, noe som har sammenheng med landets politikk. Kurdernes moderne historie har vært en syklus mellom opprør og voldelige aksjoner og påfølgende represalier fra myndighetenes side. Som ledd i Tyrkias søknad om medlemskap i EU har landet måtte endre straffeloven og en rekke andre lover så kurderne har fått utvidede politiske og kulturelle rettigheter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Hoveddelen av befolkningen (70–75 prosent) er muslimske tyrkere. Om lag 18 prosent er kurdere med kjerneområde i øst og sørøst. Siden 1984 har den kurdiske organisasjonen PKK kjempet en væpnet kamp for selvstendighet, og de kurdisk-dominerte områdene i sørøst har vært preget av kamper. Rundt tre millioner kurdere har blitt fordrevet fra sine landsbyer, og mellom ti tusen og tretti tusen har mistet livet. I det sørøstligste Anatolia er det en arabisk minoritet, og de største byene har jødiske og armenske minoriteter. Den høyeste folketettheten er i storbyene ved kysten, mens Anatolias innland er tynt befolket. Det er en stor innvandring fra landsbygda til byene. Omlag tre fjerdedeler av befolkningen bor i byer.

Mange tyrkere har emigrert, de fleste til Tyskland og andre europeiske land. Etter 2010 har migrasjonen fra Tyskland til Tyrkia vært omtrent like stor som migrasjonen den andre veien. Som følge av Russlands ekspansjon i Svartehavet og uroligheter på Balkan har Tyrkia siden midten av 1800-tallet mottatt flere millioner mennesker fra disse områdene. Som følge av uroligheter i Syria mottok Tyrkia én million flyktninger derfra i perioden 2011–2013.

Tyrkisk er offisielt språk og morsmålet til over 90 prosent av befolkningen. Om lag syv prosent snakker kurdisk, og blant de anerkjente ikke-muslimske minoritetene brukes blant annet gresk, armensk og ladino. I grensetraktene til Irak og Syria snakkes arabisk.

99,8 prosent av befolkningen er muslimer. De øvrige 0,2 prosent er i hovedsak kristne og jøder.

Det osmanske riket hadde en mye høyere andel armenere (cirka 1,7–2 millioner, altså nesten 20 prosent), grekere (1,7 millioner, mer enn 10 prosent) og jøder (200 000, altså cirka to prosent). Armenerne og grekerne hadde levd i området i flere tusen år. Det gjaldt også en liten del av jødene, mens hoveddelen migrerte fra Spania (etter 1492) og Europa, der de ble forfulgt eller diskriminert. Det sammensatte osmanske riket var et mer tolerant politisk system for minoriteter enn dagens Tyrkia. Disse tre minoritetene dominerte handel og finans innen det osmanske riket, men dette ble først ansett som et stort problem av moderne tyrkiske ledere og ideologer som ble påvirket av europeisk nasjonalstatlig tankegang.

Den armenske befolkningen ble nesten utslettet gjennom det som kalles det armenske folkemordet mellom 1915 og 1920. Hoveddelen (rundt 1,5 millioner) av den greske befolkningen i det som er dagens Tyrkia forlot landet i den enorme befolkningsutvekslingen som fulgte etter den tyrkiske selvstendighetskampen etter første verdenskrig. Grekerne i Istanbul var unntatt fra denne utvekslingen, men antallet sank kraftig etter andre verdenskrig, grunnet diskriminerende skattepolitikk og etter voldelige angrep fra sivile gjenger i 1955. Den jødiske og armenske befolkningen ble også kraftig svekket gjennom den nevnte skattepolitikken.

Stat og politikk

Tyrkia er en enhetsstatlig demokratisk republikk, inndelt i 81 provinser. Presidenten velges for syv år og én periode. Nasjonalforsamlingen har 550 representanter som velges i allmenne valg for 5 år. Etter valget til nasjonalforsamling i november 2015 fikk regjeringspartiet AKP 317 plasser i nasjonalforsamlingen (57,6 prosent).

Forsvaret er basert på verneplikt med 18 måneders tjenestetid. I tillegg til hæren, marinen og flyvåpenet kommer det halvmilitære gendarmeriet. Det militære har en sterk posisjon og har flere ganger grepet inn i politikken, både gjennom statskupp og press. Tyrkia holder styrker på Nord-Kypros.

Tyrkia er medlem av blant annet FN, NATO, Verdens handelsorganisasjon og Europarådet. Landet har vært i forhandlinger om EU-medlemskap, men det er sterk skepsis til tyrkisk medlemskap både i Tyrkia og flere EU-land.

Tyrkia har vært under sterk kritikk fra blant annet Europarådet på grunn av brudd på menneskerettighetene, særlig i forhold som har med kurderne å gjøre. Forholdet til nabolandet Hellas har i lang tid vært preget av Kypros-konflikten, uenighet om territorialgrenser og utnyttingen av naturressursene i Middelhavet.

Historie

Izmir (Smyrna) var i antikken en av de blomstrende greske byene på Lilleasia-kysten. Helt opp til 1922 hadde den en stor gresk befolkning. Bildet viser en del av restene av byens antikke agora.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Mustafa Kemal avskaffet sultanatet i 1922, og Tyrkia ble republikk med Mustafa Kemal (som i 1934 fikk etternavnet Atatürk) som president i 1923. Han intensiverte europeiseringen i landet og innførte vidtgående reformer innen rettsvesen og forvaltning.

I 1939 erklærte Tyrkia nøytralitet, men gikk med i andre verdenskrig på vestmaktenes side i februar 1945. Etter krigen inntraff en liberalisering av det politiske liv i Tyrkia. Landet ble medlem av NATO i 1952. I 1950-årene var det konflikter med Hellas om Kypros og om retten til å utnytte naturressurser i Egeerhavet. I 1974 okkuperte Tyrkia Nord-Kypros.

Siden 1990-årene har Tyrkia, etter urolighetene på Balkanhalvøya og i Kaukasus, og sterk økonomisk vekst, hatt nye stormaktsambisjoner i regionen.

Økonomi og næringsliv

Husdyrholdet er stort, men gir moderat avkastning. Storparten av fedriften holdes atskilt fra jordbruket, ved utnytting av steppe- og fjellbeiter. Bildet viser saueoppdrett i nærheten av Ararat. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Jordbruk gir arbeid til nærmere halvparten av yrkesbefolkningen. Korndyrking dominerer de fleste steder; avlingene er jevnt over små. Kornproduksjonen dekker likevel stort sett behovet, unntatt i tørkeår. Bildet viser en kvinne som renser og tørker korn i et jordbruksområde i nærheten av Kayseri, i sentrale Tyrkia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tyrkia har både statlige og private foretak. Jordbruket hadde opp til vårt årtusen stor betydning og sysselsatte rundt 35 prosent av arbeidsstokken. Viktige produkter er bygg, hvete, mais, frukt, nøtter, bomull, te og tobakk. Husdyrholdet er stort, og ull, huder og skinn er de viktigste salgsproduktene.

Skogbruket har hatt begrenset betydning, og fisket foregår mest i stredene der fisk, blant annet sardin, vandrer mellom Middelhavet og Svartehavet.

Tyrkia er verdens fjerde største produsent av kromitt. Det utvinnes store mengder jernmalm og kull. Viktigste industrigren er tekstilindustrien og produksjon av elektroniske produkter. Det er også stor produksjon av blant annet jern, stål og industrikjemikalier. Råolje utvinnes i Eufrat-dalen, men mesteparten av landets oljebehov må dekkes ved import.

Turistsektoren er velutviklet særlig ved Middelhavet. Kuppforsøket sommeren 2016, samt en rekke terrorangrep i Istanbul, førte til et midlertidig fall i ankomne turister til Tyrkia. Toppåret var 2014 med 36 millioner besøkende, i 2017 var tallet omlag 32 millioner.

Viktigste handelspartnere er Tyskland, USA, Italia og Russland.

Kunnskap og kultur

Kobberslaging er et håndverk med rike tradisjoner i Tyrkia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Hagia Sofia, bygd på 500-tallet og fra 1453 moské, er Istanbuls mest kjente byggverk.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Helteeposet Dede Korkut, eventyr og folkediktning har tradisjoner fra den tyrkiske innvandring til Anatolia. Fra 1400-tallet ble litteraturen påvirket av arabisk og persisk åndsliv.

Betydelige navn fra første halvdel av 1900-tallet er romanforfatterne Halide Edib Adıvar og Reşat Nuri Güntekin, novelleforfatterne Refik Halit Karay og Sait Fak Abasıyanık, og lyrikerne Nazim Hikmet og Yahya Kemal. Toneangivende i andre halvdel av 1900-tallet var essayisten Mahmut Makal og romanforfattere som Yaşar Kemal og nobelprisvinneren Orhan Pamuk.

Berømt arkitektur finnes i de greske og romerske ruinbyene blant annet i Efesos og Pergamon, og i Istanbul-kirken og -moskeen Hagia Sofia, Den blå moské (eller Sultan Ahmet-moskeen) og Süleyman-moskeen.

Innen bildende kunst er Tyrkia særlig kjent for miniatyrmaling og keramikk, særlig fajansefliser fra 1500- og 1600-tallet samt fra «tulipanperioden» på 1700-tallet.

Innen musikk har folkesang og janitsjarorkestre stor betydning. Tyrkisk kunstmusikk har røtter i persiske hofftradisjoner, men har også tatt opp europeiske elementer. Ulike regioner har forskjellige dansestiler som spenner fra gruppedans til individuell dans, blant annet magedans. Dervisjdans i virvlende bevegelse er en gammel religiøs tradisjon.

Tyrkisk filmproduksjon har økt siden 1960-tallet, da den årlige internasjonale filmfestivalen i Antalya ble etablert. Siden 1982 arrangeres en årlig filmfestival i Istanbul. Kjente regissører i senere år er Yavuz Turgul med «Eşkiya» på hjemmemarkedet, Ferzan Özpetek med «Hamam», Bülent Emin Yarar, Nuri Bilge Ceylan og Yeşim Ustaoğlu.

Tyrkia har omkring 50 dagsaviser. Det er begrensninger i ytringsfriheten. Dette skjer gjennom lover mot terrorisme som anvendes mot journalister, men også gjennom president Erdogans hyppige søksmål mot journalister for ærekrenkelser. En tredje faktor er medieeieres inngripen i redaksjonelle avgjørelser, for å holde seg inne med myndighetene. Det statlige kringkastingsselskapet Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) dominerer. Det er rundt 60 private TV-stasjoner og mer enn 1000 private radiostasjoner.

Det er åtteårig obligatorisk og gratis grunnskole og tre- til fireårig gratis videregående skole. Det er mange statlige og private universiteter og høyskoler.

Tyrkia og Norge

Diplomatiske forbindelser mellom Tyrkia og Norge ble opprettet i 1925. Tyrkia er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Tyrkia ved sin ambassade i Ankara, generalkonsulat i Istanbul og konsulat i Izmir, Antalya, Alanya og Iskenderun,

Statkraft er engasjert i utbyggingen av vannkraftverket Kargı.

Tyrkia er et viktig og populært turistmål for nordmenn.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Lars Nygaard

Et par kommentarer: 1) Det var valg i Tyrka i 2015 (eller rettere sagt to valg); det bør erstatte omtalen av valget i 2011. 2) Det er litt merkelige at folkemordet på armenerne, og kanskje også borgerkrigen knyttet til kurderne, ikke er tatt med i historie-delen 3) Det blir kanskje litt feil å si at Tyrkia er et "stadig mer populært turistmål for nordmenn", i og med at antallet turister har falt det siste året (men det kan jo være et kortvarig effekt). Mhv, Lars Nygaard

svarte Kjetil Fosshagen

Takk for innspillet. Skal oppdatere. Enig i poenget med armenerne og kurderne. Dette med turistmål står igjen fra før, men er jo riktig som en trend inntil de senere terrorangrepene. mvh Kjetil Fosshagen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg