Faktaboks

Offisielt navn
Türkiye Cumhuriyeti
Norsk navn
Republikken Tyrkia
Også kjent som

Det tyrkiske republikk

engelsk Turkey

Uttale
tˈyrkia
Hovedstad
Ankara
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Recep Tayyip Erdoğan
Landareal
769 630 km²
Totalareal
783 560 km²
Høyeste punkt
Ararat, 5137 meter over havet
Innbyggertall
85,2 millioner (nasjonalt estimat, 2022)
Forventet levealder
77,7 (nasjonalt estimat, 2019-2021)
Offisielt/offisielle språk
Tyrkisk
Religion
Islam
Nasjonaldag
23. april (nasjonal suverenitets- og barnedag), 29. oktober (republikkens dag)
Valuta
Lira à 100 kuruş
Nasjonalsang
İstiklal Marşı
Flagg
Riksvåpen
Tyrkia, plassering
Tyrkia (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).
Tyrkia, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Tyrkia med naboland rundt, kart
Tyrkia og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Tyrkia er et land mellom Svartehavet og det østlige Middelhavet. Landet grenser til Georgia i nordøst, til Iran, Aserbajdsjan og Armenia i øst, Syria og Irak i sør, Hellas i vest og Bulgaria i nordvest. Landet har kyst mot Egeerhavet i vest, Det østre Middelhavet i sør og Svartehavet i nord, mens Marmarahavet er et tyrkisk innhav mellom Bosporos i nord og Dardanellene i sør.

Tyrkia var tradisjonelt også navnet på Den tyrkiske republikkens forgjengerstat, Det osmanske riket, og ble så tidlig som 1100-tallet brukt om de delene av Anatolia som var inntatt av seldsjukkene.

Landet består av en europeisk del som omfatter tre prosent av arealet, og en asiatisk del som omfatter 97 prosent. Den europeiske delen er en del av Thrakia, området nordøst på Balkanhalvøya. Den asiatiske delen kalles i dag Anatolia (om historiske forhold: Lilleasia), og er skilt fra den europeiske delen ved Bosporos-stredet, Marmarahavet og Dardanellene.

Republikken Tyrkia ble grunnlagt på restene av Det osmanske rike i 1923, som følge av at Lausanneavtalen dette året anerkjente den tyrkiske nasjonalstaten og fastslo landets grenser etter den tyrkiske frigjøringskrigen (1919–1923). Etter andre verdenskrig ble landet stadig mer integrert i Europa, men forholdet til nabolandene Hellas og Kypros har vært dårlig.

Tyrkias nasjonalsang er İstiklal Marşı (Selvstendighetsmarsjen).

Geografi og miljø

Tyrkia (Hovedkart)

Tyrkia

Av /Store norske leksikon ※.
Tyrkia, Ararat

Store deler av Tyrkia er fjellendt. Ararat, nær grensen mot Iran og Armenia, er landets høyeste fjellparti, og omfatter to vulkanske topper, Store-Ararat, 5165 moh., og Lille-Ararat, 3925 moh.

Av /NTB Scanpix ※.

I Anatolia er det store fjellkjeder i nord og sør. Det høyeste fjellet er Ararat i øst. I sentrale strøk er det høyslette mens det er lavland noen steder ved kysten. Thrakia har kupert terreng.

Blant pattedyr kan nevnes rev, ulv, villsvin og villgeit; brunbjørn finnes i fjellskogene. Det er mer enn 400 fuglearter; storke- og rovfugltrekket over Bosporos er berømt. Krypdyrene omfatter mer enn 100 arter av øgler, slanger og landskilpadder.

I sør, vest og nordvest er det middelhavsvegetasjon blant annet med buskaktig maquis. I høyere områder er det løvskog med blant annet bøk, eik, platan og laurbær eller barskog med svartfuru og orientgran. I det indre av Anatolia er det stepper. Omkring 20 prosent av planteartene finnes bare i Tyrkia.

Sør- og vestkysten har middelhavsklima med tørre og varme somre og milde, nedbørrike vintre. Svartehavskysten i nord har lavere middeltemperatur enn middelhavskysten. Det sentrale høylandet har kontinentalt klima med varme somre og kjølige vintre.

Tyrkia er rammet av kraftige jordskjelv.

Folk og samfunn

Tyrkia (Geologi og landformer)(Göreme)

Særpregede klippeformasjoner i Göreme, Kappadokia, dannet av vulkansk tuff, som delvis har blitt beskyttet av hardere bergarter. Erosjon har skapt de spisse, sukkertopplignende formene. Fordi materialet er mykt, er hus blitt hugd inn i fjellet. I dag inngår Göreme i en nasjonalpark, og er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Det er betydelig turisme i området.

Av /KF-arkiv ※.

Folketallet i Tyrkia er 84 775 4040 (2021). Befolkningstettheten er i gjennomsnitt 110,2 innbyggere per kvadratkilometer (2021). Den høyeste folketettheten er i storbyene ved kysten, mens Anatolias innland er tynt befolket. Det er en stor innvandring fra landsbygda til byene. 77,5 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). Antall innbyggere i de tre største urbane strøk er: Istanbul 15,8 millioner, hovedstaden Ankara 5,4 millioner og Izmir 3,1 millioner (2023).

Etniske grupper

Tyrkia, kurdere

Kurderne er den største etniske minoriteten i Tyrkia. Deres antall kan ikke fastslås med sikkerhet, noe som har sammenheng med landets politikk. Kurdernes moderne historie har vært en syklus mellom opprør og voldelige aksjoner og påfølgende represalier fra myndighetenes side. Som ledd i Tyrkias søknad om medlemskap i EU har landet måtte endre straffeloven og en rekke andre lover så kurderne har fått utvidede politiske og kulturelle rettigheter.

Av /KF-arkiv ※.

Over 90 prosent av befolkningen er regnet som tyrkere, men statistikken er imidlertid basert på språktilhørighet. Kurderne er den største etniske minoriteten i Tyrkia og utgjør mellom 12 og 15 millioner med kjerneområde i øst og sørøst. Siden 1984 har den kurdiske organisasjonen PKK kjempet en væpnet kamp for selvstendighet, og de kurdisk-dominerte områdene i sørøst har vært preget av kamper. Rundt tre millioner kurdere har blitt fordrevet fra sine landsbyer, og mellom ti tusen og tretti tusen har mistet livet.

I det sørøstligste Anatolia er det en arabisk minoritet, og de største byene har jødiske og armenske minoriteter.

Utvandring

Særlig i perioden 1960–1970 emigrerte mange fra Tyrkia, de største gruppene dro til Vest-Tyskland og Saudi-Arabia. Det var primært arbeidssøkende menn som dro, dernest deres familier. Flere mottakerland for tyrkisk arbeidskraft har siden den tid innført innvandringsrestriksjoner, og arbeidsvandringen er gått noe ned. Netto utvandring utgjør nå 1,53 per 1000 personer (2023).

Syriske flyktninger i Tyrkia

Som et resultat av krigen i Syria er det ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 3,6 millioner syriske flyktninger i Tyrkia (2023).

Språk

Tyrkisk er offisielt språk og morsmålet til over 90 prosent av befolkningen. Om lag sju prosent snakker kurdisk, og blant de anerkjente ikke-muslimske minoritetene brukes blant annet gresk, armensk og ladino. I grensetraktene til Irak og Syria snakkes arabisk.

Religion

99,8 prosent av befolkningen er muslimer. De fleste er sunnimuslimer, men det finnes også sjiamuslimer. De øvrige 0,2 prosent av befolkningen er i hovedsak kristne og jøder.

Utviklingen under Det osmanske riket

Det osmanske riket hadde en mye høyere andel armenere (cirka 1,7–2 millioner, altså nesten 20 prosent), grekere (1,7 millioner, mer enn 10 prosent) og jøder (200 000, altså cirka to prosent). Armenerne og grekerne hadde levd i området i flere tusen år. Det gjaldt også en liten del av jødene, mens hoveddelen migrerte fra Spania (etter 1492) og Europa, der de ble forfulgt eller diskriminert. Det sammensatte osmanske riket var et mer tolerant politisk system for minoriteter enn dagens Tyrkia. Disse tre minoritetene dominerte handel og finans innen det osmanske riket, men dette ble først ansett som et stort problem av moderne tyrkiske ledere og ideologer som ble påvirket av europeisk nasjonalstatlig tankegang.

Den armenske befolkningen ble nesten utslettet gjennom det som kalles det armenske folkemordet mellom 1915 og 1920. Hoveddelen (rundt 1,5 millioner) av den greske befolkningen i det som er dagens Tyrkia forlot landet i den enorme befolkningsutvekslingen som fulgte etter den tyrkiske selvstendighetskampen etter første verdenskrig.

Stat og politikk

Tyrkias nasjonalforsamling

Monument i Ankara med Tyrkias nasjonalsang i forgrunnen. Landets nasjonalforsamling, Türkiye Büyük Millet Meclisi, holder til i bygningen i bakgrunnen.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Anıtkabir

Anıtkabir, den tyrkiske «landsfaderen» Atatürks mausoleum i Ankara.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Tyrkia er en enhetsstatlig demokratisk republikk, inndelt i 81 provinser. Recep Tayyip Erdoğan vant i 2014 det første direkte presidentvalget med 52,2 prosent av stemmene, og ble gjenvalgt i 2018 i første valgomgang med 53,0 prosent av stemmene under en ny grunnlov som gir presidenten utvidede fullmakter. Det er presidenten som utpeker og leder regjeringen. Presidenten har også makt til å utpeke sentrale dommere i rettsapparatet, og til å styre gjennom dekreter. Ved presidentvalget i 2023 fikk ingen av kandidatene mer enn 50 prosent av stemmene i første valgomgang, da Erdoğan fikk flest stemmer med 49,50 prosent. Motkandidaten i andre valgomgang var Kemal Kılıçdaroğlu, lederen av Det republikanske folkepartiet (CHP), som er et sosialdemokratisk og sekulært parti. Han fikk 44,89 prosent av stemmene i første valgomgang, da Sinan Oğan, som er leder for Det nasjonalistiske partiet (DHP), fikk 5,17 prosent av stemmene. Forut for andre valgomgang oppfordret Oğan hans tilhengere til å stemme på Erdoğan, som ble valgt som president med 52,18 prosent.

Nasjonalforsamlingen har 600 representanter som velges i allmenne valg for fire år. Sperregrensen er på sju prosent. Etter valget i 2023 har Erdoğans Folkets allianse flertall i parlamentet med til sammen 323 representanter. Alliansen omfatter Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) med 268 representanter, Nasjonalistbevegelsens parti (MHP) med 50 representanter og Det nasjonale velferdspartiet (YRP) med 5 representanter. Det største opposisjonspartiet er Det republikanske partiet (CHP), som har 169 representanter.

Forsvaret er basert på verneplikt med 18 måneders tjenestetid. I tillegg til hæren, marinen og flyvåpenet kommer det halvmilitære gendarmeriet. Det militære har en sterk posisjon og har flere ganger grepet inn i politikken, både gjennom statskupp og press. Tyrkia holder styrker på Nord-Kypros.

Tyrkia er medlem av blant annet FN, NATO, Verdens handelsorganisasjon og Europarådet. Landet har hatt kandidatstatus for EU-medlemskap siden 1991, men det er sterk skepsis til tyrkisk medlemskap både i Tyrkia og flere EU-land.

Tyrkia har vært under sterk kritikk fra blant annet Europarådet på grunn av brudd på menneskerettighetene, særlig i forhold som har med kurderne å gjøre. Forholdet til nabolandet Hellas har i lang tid vært preget av Kypros-konflikten, uenighet om territorialgrenser og utnyttingen av naturressursene i Middelhavet.

Historie

Izmir (Smyrna) var i antikken en av de blomstrende greske byene på Lilleasia-kysten. Helt opp til 1922 hadde den en stor gresk befolkning. Bildet viser en del av restene av byens antikke agora.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det nåværende Tyrkia tilhørte i oldtiden og tidlig middelalder blant annet den hellenske verden, Romerriket og Det bysantinske rike. I perioden 1071–ca. 1300 tilhørte mesteparten av Tyrkia Seldsjukkriket i Anatolia. Fra 1300-tallet og frem til 1922 var Tyrkia en del av Det osmanske riket.

Mustafa Kemal avskaffet sultanatet i 1922, og Tyrkia ble republikk med Mustafa Kemal (som i 1934 fikk etternavnet Atatürk) som president i 1923. Han intensiverte europeiseringen i landet og innførte vidtgående reformer innen rettsvesen og forvaltning.

I 1939 erklærte Tyrkia nøytralitet, men gikk med i andre verdenskrigde alliertes side i februar 1945. Etter krigen inntraff en liberalisering av det politiske liv i Tyrkia. Landet ble medlem av NATO i 1952. I 1950-årene var det konflikter med Hellas om Kypros og om retten til å utnytte naturressurser i Egeerhavet. I 1974 okkuperte Tyrkia Nord-Kypros.

Etter et forsøk på statskupp i 2016 har president Recep Tayyip Erdoğans regjering blitt anklaget for å forfølge både tidligere allierte religiøse og sekulære motstandere.

Økonomi og næringsliv

Tyrkia, jordbruk

Jordbruk gav tidligere arbeid til nærmere halvparten av yrkesbefolkningen, mens det i dag sysselsetter i underkant av 20 prosent. Korndyrking dominerer de fleste steder; avlingene er jevnt over små. Kornproduksjonen dekker likevel stort sett behovet, unntatt i tørkeår. Bildet viser en kvinne som renser og tørker korn i et jordbruksområde i nærheten av Kayseri, i sentrale Tyrkia.

Av /NTB Scanpix ※.

Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Tyrkia verdens 19. største økonomi (2022). Tyrkia deltar i G20. Staten spiller fortsatt en viktig rolle i industrisektoren, bankvesen og kommunikasjon.

Primærnæringer

Tyrkia, sauehold

Husdyrholdet er stort, men gir moderat avkastning. Storparten av fedriften holdes atskilt fra jordbruket, ved utnytting av steppe- og fjellbeiter. Bildet viser saueoppdrett i nærheten av Ararat.

Av /KF-arkiv ※.

Primærnæringene bidrar med 6,9 prosent av BNP og sysselsetter 18,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2019). Jordbruket hadde opp til vårt årtusen stor betydning og sysselsatte rundt 35 prosent av arbeidsstokken. Viktige produkter er bygg, hvete, mais, frukt, nøtter, bomull, te og tobakk. Husdyrholdet er stort, og ull, huder og skinn er de viktigste salgsproduktene. Skogbruket har hatt begrenset betydning. Fisket foregår mest i stredene der fisk, blant annet sardin, vandrer mellom Middelhavet og Svartehavet. Fiskeoppdrettsnæringen har hatt sterk vekst siden 2002. Tyrkia er en av middelhavslandenes største fiskeoppdrettsnasjoner (2022). Regnet i antall tonn fisk var oppdrettsnæringen for første gang større enn fangsten av fisk i 2020.

Industri

Industrien bidrar med 32,9 prosent av BNP og sysselsetter 27,0 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2019). Viktigste industrigrener er tekstilindustrien og produksjon av elektroniske produkter. Det er også stor produksjon av blant annet jern, stål og industrikjemikalier.

Tyrkia er verdens største produsent av boraks, verdens fjerde største produsent av kromit og verdens ellevte største produsent av kull. Det utvinnes også jernmalm, kobber, petroleum, bauxitt og svovel.

Energi

Råolje utvinnes i Eufrat-dalen, men mesteparten av landets oljebehov må dekkes ved import. Landet er selvforsynt med elektrisk energi, og alle innbyggere har tilgang til elektrisitet. Andelen fossil energi i kraftmiksen var i 2021 på 64,5 prosent, fordelt på naturgass og kull. Vannkraft har lenge vært den viktigste fornybare energikilden med en andel på 17 prosent i 2021, men i løpet av de siste ti årene har det kommet et økende innslag av kraft basert på vindenergi, bioenergi, solenergi og geotermisk energi, som til sammen bidro med 18,5 prosent av kraftproduksjonen i 2021.

Turisme

Turistsektoren er velutviklet, spesielt i Istanbul og ved Middelhavet. I 2019 besøkte 51,7 millioner turister Tyrkia, mot 38,0 millioner i 2017. På grunn av koronapandemien ble antall turister redusert til 15,9 millioner i 2020. Turismen tok seg opp i 2021 og 2022, da antall turister var henholdsvis 30,0 millioner og 44,6 millioner.

Utenrikshandel

De fire viktigste handelspartnere er Tyskland, USA, Italia, Russland og Kina.

Kunnskap og kultur

Tyrkia, kobberslager

Kobberslaging er et håndverk med rike tradisjoner i Tyrkia.

Av /NTB Scanpix ※.
Hagia Sofia

Hagia Sofia, bygd på 500-tallet og fra 1453 moské, er Istanbuls mest kjente byggverk.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Helteeposet Dede Korkut, eventyr og folkediktning har tradisjoner fra den tyrkiske innvandring til Anatolia. Fra 1400-tallet ble litteraturen påvirket av arabisk og persisk åndsliv.

Betydelige navn fra første halvdel av 1900-tallet er romanforfatterne Halide Edib Adıvar og Reşat Nuri Güntekin, novelleforfatterne Refik Halit Karay og Sait Fak Abasıyanık, og lyrikerne Nazim Hikmet og Yahya Kemal. Toneangivende i andre halvdel av 1900-tallet var essayisten Mahmut Makal og romanforfattere som Yaşar Kemal og nobelprisvinneren Orhan Pamuk.

Berømt arkitektur finnes i de greske og romerske ruinbyene blant annet i Efesos og Pergamon, og i Istanbul-kirken og -moskeen Hagia Sofia, Den blå moské (eller Sultan Ahmet-moskeen) og Süleyman-moskeen.

Innen bildende kunst er Tyrkia særlig kjent for miniatyrmaling og keramikk, særlig fajansefliser fra 1500- og 1600-tallet samt fra «tulipanperioden» på 1700-tallet.

Innen musikk har folkesang og janitsjarorkestre stor betydning. Tyrkisk kunstmusikk har røtter i persiske hofftradisjoner, men har også tatt opp europeiske elementer. Ulike regioner har forskjellige dansestiler som spenner fra gruppedans til individuell dans, blant annet magedans. Dervisjdans i virvlende bevegelse er en gammel religiøs tradisjon.

Tyrkisk filmproduksjon har økt siden 1960-tallet, da den årlige internasjonale filmfestivalen i Antalya ble etablert. Siden 1982 arrangeres en årlig filmfestival i Istanbul. Kjente regissører i senere år er Yavuz Turgul med «Eşkiya» på hjemmemarkedet, Ferzan Özpetek med «Hamam», Bülent Emin Yarar, Nuri Bilge Ceylan og Yeşim Ustaoğlu.

Tyrkia har omkring 50 dagsaviser. Det er begrensninger i ytringsfriheten. Dette skjer gjennom lover mot terrorisme som anvendes mot journalister, men også gjennom president Erdogans hyppige søksmål mot journalister for ærekrenkelser. En tredje faktor er medieeieres inngripen i redaksjonelle avgjørelser, for å holde seg inne med myndighetene. Det statlige kringkastingsselskapet Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) dominerer. Det er rundt 60 private TV-stasjoner og mer enn 1000 private radiostasjoner.

Det er åtteårig obligatorisk og gratis grunnskole og tre- til fireårig gratis videregående skole. Det er mange statlige og private universiteter og høyskoler.

Tyrkia og Norge

Diplomatiske og konsulære forbindelser

Diplomatiske forbindelser mellom Tyrkia og Norge ble opprettet i 1925. Tyrkia er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Tyrkia ved sin ambassade i Ankara, et honorært generalkonsulat i Istanbul og honorære konsulater i Antalya, Alanya og Iskenderun.

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland (SPU) hadde per 31. desember 2022 investert 11,9 milliarder kroner i 38 tyrkiske foretak.

Statskrafts engasjement i Tyrkia

Statkraft gikk inn på det tyrkiske markedet i 2009 gjennom kjøp av 95 prosent av selskapet Yeşil Enerji og dets vannkraftportefølje. De resterende fem prosentene ble kjøpt i 2010, og Yeşil Enerji ble omdøpt til Statkraft Enerji. Vannkraftprosjektet Çakıt på 20 MW ble ferdigstilt i 2010. Utbyggingen av det 102 MW store vannkraftverket Kargı Kizilirmak begynte i 2011, og anlegget startet kommersiell drift i mai 2015. De to vannkraftverkene er designet til å kunne produsere om lag 550 GWh per år.

Samhandel

Norges eksport til Tyrkia i 2022 beløp seg til 11,1 milliarder kroner, og importen var på 8,9 milliarder kroner. Norge hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med Tyrkia på 2,2 milliarder kroner.

Turisme

Tyrkia er et viktig og populært turistmål for nordmenn. 208 330 nordmenn besøkte Tyrkia i 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Lars Nygaard

Et par kommentarer: 1) Det var valg i Tyrka i 2015 (eller rettere sagt to valg); det bør erstatte omtalen av valget i 2011. 2) Det er litt merkelige at folkemordet på armenerne, og kanskje også borgerkrigen knyttet til kurderne, ikke er tatt med i historie-delen 3) Det blir kanskje litt feil å si at Tyrkia er et "stadig mer populært turistmål for nordmenn", i og med at antallet turister har falt det siste året (men det kan jo være et kortvarig effekt). Mhv, Lars Nygaard

svarte Kjetil Fosshagen

Takk for innspillet. Skal oppdatere. Enig i poenget med armenerne og kurderne. Dette med turistmål står igjen fra før, men er jo riktig som en trend inntil de senere terrorangrepene. mvh Kjetil Fosshagen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg