Mangrove Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Mangrove av G. Lid/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Mangrove, skogstype på løst underlag (fra sand til gytje) i tidevannsbeltet ved tropiske og subtropiske kyster og i brakkvannsdelene av elvene som renner ut der. Skogen varierer i høyde, fra 30 m høye trær til lavvokste busker. Den består av trearter med eviggrønne, forholdsvis tykke, saltholdige blad, ofte med ånderøtter, pneumatoforer, eller stylterøtter. Mange mangroveplanter har også selvsående frø, som spirer allerede på morplanten og utvikler en spydlignende, opp til 0,5 m lang groe, som trenger ned i slammet når frøet faller og danner røtter etter få timer. Mangroveplantene har hardt, termittresistent trevirke, barken kan brukes til garving. De beskytter strendene mot bølgeerosjon og mange arter kan slammes ned slik at mangroven vokser videre ut mot havet.

Mangrovevegetasjonen inneholder arter fra flere plantefamilier. De viktigste familiene er Rhizophoraceae med slektene Rhizophora, Bruguiera, Ceriops og Kandelia med til sammen ca. 20 arter, familien Verbenaceae med slekten Avicennia med 14 arter, og familien Combretaceae med slektene Sonneratia, Lumnitzera, Laguncularia og Conocarpus med i alt 11 arter.

Plantegeografisk kan det skilles mellom vestlig mangrove som vokser på øst- og vestkysten av tropisk Amerika og Vest-Afrika, og østlig mangrove ved Indiske hav og det vestlige Stillehavet. Det viser at mangroveskogene ble utviklet før landforbindelsen mellom Nord- og Sør-Amerika oppstod og at de har spredd seg over Atlanterhavet, men ikke Stillehavet. Vestlig mangrove har nordgrense på Bahamas og sørgrense sør for São Paulo. Østlig mangrove finnes nord til Akababukta i Rødehavet og det sørlige Japan (bare Kandelia) og sør til Sør-Australia og North Island på New Zealand (bare Avicennia). De artsrikeste mangrovene vokser i Sørøst-Asia, de artsfattigste på kysten av Vest-Afrika.

Mange dyrearter, fra krabber og andre krepsdyr, edderkopper, fisk, bl.a. slamkrypere, til pattedyr, bl.a. neseape på Borneo, lever i mangroven. Mange marine dyr er avhengige av den i forplantningstiden. Noen dyr som lever i mangroven har tilpasset seg til vekslingen mellom høy- og lavvann gjennom å grave seg ned i mudderet ved høyvann. Når vannet synker, kommer vinkekrabber, eremittkreps og slamkrypere frem for å spise næringspartikler som har blitt ført inn med vannet. Disse dyrene er igjen næring for større dyr som isfuglarter, krabbemakak i Sørøst-Asia eller krabbebjørn i Sør-Amerika. Neseapen og noen få fuglearter spiser blad, skudd og frukter på mangrovetrærne.

Mangroveskogen er svært følsom for miljøpåvirkninger. I mange områder, særlig i Sørøst-Asia forsvinner store områder mangrove pga. nedhugging og oppdyrking, utnyttelse til krepsdyroppdrett og fiskeoppdrett. Store deler av mangroveskogen blir også snauhugd og brukt i papirproduksjon. 70–80 % av mangroveskogene i Asia og Karibia er borte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.