Hong Kong. Utsikt over en del av høyhusbebyggelsen ved Hong Kong havn.Til høyre sees blant andre den 315 m høye bygningen til Bank of China, tegnet av Io Ming Pei.

Corbis. begrenset

Hong Kongs flagg av The World Factbook 2013-14. Falt i det fri (Public domain)

Hongkong er et kinesisk territorium med status som «spesiell administrativ region» (SAR), på østsiden av Perleelvens (Zhu Jiangs) munning, grenser i nord til provinsen Guangdong. 1103 km2 med 7 314 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). 

Hongkong består av tre distrikter: øya Hongkong (Hong Kong Island), halvøya Kowloon og New Territories, som omfatter en del av fastlandet pluss 235 øyer. Høy grad av selvstyre gjør at Hongkong på mange måter fungerer som en bystat. Verdens tredje ledende handels- og finanssenter etter New York og London.

Både fastlandet og øyene omfatter et kupert og fjellrikt terreng bestående av granitt, basalt og andre bergarter av vulkansk opprinnelse. Høyeste fjell er Tai Mo Shan (957 moh.) på fastlandet. Kysten er sterkt oppskåret i odder og viker. I alt 256 km2 er øyer. Lantau er den største med 142 km2. Hongkong er ca. 18 km lang og 3–8 km bred (80 km2), og fjellene her hever seg bratt fra havet til over 300 meters høyde. Høyest er Victoria Peak, 554 moh.

Det sentrale byområdet er konsentrert rundt den ca. 1 km brede Victoria Harbour, som skiller Hongkong-øya fra Kowloon på fastlandet. På Hongkong-øya strekker tettbebyggelsen seg langs fjellsiden langs hele nordsiden av øya. Bydelen Central er sete for de politiske organene samt kontorer for en rekke internasjonale handels- og finansinstitusjoner. Øst for Central ligger bydelen Wanchai, som tidligere var kjent som et forlystelsessenter. Tvers over Victoria Harbour, på fastlandssiden, ligger byområdet Kowloon med bydelen Tsim Sha Tsui, Hongkongs viktigste turistområde. Den kjente passasjerfergen Star Ferry forbinder Tsim Sha Tsui med Central og Wanchai. Siden slutten av 1800-tallet har det foregått en kontinuerlig landgjenvinningsprosess med blant annet utfylling av havnen på begge sider av Victoria Harbour. Utviklingen av det såkalte New Territories begynte først i 1972. Siden da er det her gjennomført omfattende utbyggingsprosjekter, blant annet har en rekke satellittbyer vokst opp. De største er Tsuen Wan, Tuen Mun, Yuen Long og Sha Tin.

Ca. 98 % av befolkningen er han-kinsere. Ca 90 % av dem har sin opprinnelse i Guangdong-provinsen. Flere små etniske minoritetssamfunn med opprinnelse i Hongkong fra tiden før britenes overtakelse, eksisterer fortsatt. Poonti- og hakka-folkene levde i små jordbrukssamfunn i New Territories. De nomadiske båtfolkene tanka og hoklo er fiskere. De levde opprinnelig hele livet i sine båter, men mange er nå bosatt på land. I tillegg teller befolkningen store grupper kontraktarbeidere fra Kina, Filippinene og andre asiatiske land, samt immigranter og deres etterkommere fra India og andre tidligere britiske områder i Sør-Asia. Også betydelige grupper europeere, amerikanere og australiere er bosatt i Hongkong og arbeider i handels- og finansnæringen.

Fordelt på de tre distriktene fordeler befolkningen seg med 1,3 mill. innbyggere på Hongkong-øya, 2 millioner innbyggere i Kowloon og 3,7 millioner innbyggere i New Territories med øyene (2004).

Befolkningen bærer preg av å ha økt meget raskt i antall. Nesten alle er enten selv født i Kina, eller de er nære etterkommere etter flyktninger og immigranter fra Kina. Hongkong-øya hadde en befolkning på 7450 ved britenes overtakelse i 1841. Antallet steg raskt til 86 941 i 1859, 119 320 i 1861 etter overtakelsen av Kowloon, og 300 660 i 1901 etter overtagelsen av New Territories. Keiserdømmets sammenbrudd i 1911 og de påfølgende krigene i Kina i 1920- og 1930-årene skapte store flyktningestrømmer til Hongkong. I 1931 talte befolkningen 880 000. Etter Japans erobring av Guangzhou i 1938 flyktet ytterligere 700 000 til Hongkong. Ytterligere 750 000 som kom etter kommunistenes maktovertagelse i Kina 1949, brakte folketallet opp til 2,5 millioner.

Gjennom 1950- til 1970-årene kom det flere bølger med nye immigranter. Siden 1980 har myndighetene innført betydelig strengere kontroll med innvandringen, og folkeveksten har avtatt.

Morsmålet til den overveiende delen av befolkningen er kantonesisk (guangdonghua). De viktigste religionene er buddhisme og taoisme. Imidlertid står den konfusianske lærefilosofien med hedring av foreldre og forfedrenes minne samt fokus på læring, nøysomhet og flid sterkt. I kombinasjon med et britisk inspirert skolevesen har dette bidratt til å gjøre Hongkong til en utpreget kosmopolitisk by som samtidig er en av de mest vestlig influerte byene i Asia.

Hongkong har en åpen og fri markedsøkonomi hvor myndighetene i stor grad lar næringslivet virke uten større inngrep og reguleringer (laissez-faire). Myndighetene involverer seg stort sett bare med sosial boligbygging og utvikling av sosiale tjenester samt utbygging og drift av samferdsel og utdannelsesinstitusjoner.

Dagens næringsstruktur, hvor de tjenesteytende næringene er dominerende, er et resultat av Hongkongs utvikling over tid i en region med skiftende politiske klimaer. Opprinnelig ble Hongkong som britisk koloni først og fremst brukt som transitthavn for varehandelen. Etter kommunistenes maktovertakelse i Kina 1949 utviklet industrien seg til å bli viktigste økonomiske sektor. En bemerkelsesverdig god evne til å tilpasse seg verdensmarkedet sikret rask økonomisk vekst gjennom eksport av enkle arbeidsintensive industrivarer. Hongkong etablerte seg som en av de nylig industrialiserende økonomiene. Åpningen og moderniseringen av Kinas økonomi, som startet i 1980-årene, førte til store omstruktureringer av økonomien. Nesten all industriproduksjon ble flyttet over grensen til Kina. Den tjenesteytende sektor er på nytt blitt den viktigste økonomiske sektor.

De viktigste næringene er handel, hotell- og restaurantdrift, finansnæringer, forsikring, eiendomshandel og andre servicetjenester for forretningslivet. De tjenesteytende næringene betjener også de utenlandske markedene i Øst- og Sørøst-Asia og stillehavslandene. Hongkong er således et svært viktig økonomisk senter for Asia og Stillehavet.

Den kuperte topografien legger ikke til rette for landbruk, som stort sett bare foregår i elvedaler og ved Deep Bay i nordvest. Intensive driftsformer gjør likevel at Hongkong produserer mellom 1/4 og 1/3 av eget forbruk av grønnsaker, svinekjøtt, fjærkre og blomster. Flere oppdrettsanlegg for både saltvanns- og ferksvannsfisk er etablert i New Territories for å supplere den havgående fiskeflåten. Bergverksdriften er ytterst beskjeden; av betydning brytes kun granitt.

Hongkong er en av verdens travleste havnebyer og verdens største containerhavn. Utbyggingen av havnen har vært en nøkkelfaktor i koloniens økonomiske utvikling. Ny stor lufthavn, Chek Lap Kok, bygd på en kunstig øy, ble ferdigstilt 1999 og er en av verdens travleste lufthavner.

Veisystemet er kraftig utbygd siden 1970-årene og omfatter blant annet tunneler og et av verdens lengste brosystemer. I 1980-årene startet en storstilt utbygging av kommunikasjonslinjene med Kina. En høyhastighetsjernbane knytter Hongkong med Guangzhou, og raske båtforbindelser knytter Hongkong med en lang rekke steder på begge sider av Perleelvens (Zhuelvens) munning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. august 2009 skrev Jarl Hellum

Jeg vil påpeke en gjennomgående skrivefeil i alle artikler som berører temaet Hongkong i leksikonet: På norsk skriver vi Hongkong i ett ord, ikke Hong Kong i to.

Se Språkrådets offisielle liste på http://sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Geografiske_namn/Geografiske_namn_G_H/ for verifikasjon.

28. august 2009 svarte Tidligere redaksjon for geografi

Hei!

Takk for innspillet! Vår praksis er følgende: Vi oversetter til norsk landnavn og navn som strekker seg på tvers av landegrensene. Når det f.eks. gjelder administrative nivåer under landnivå bruker vi ikke å oversette til norsk. Dette fører til at vi av og til avviker fra det Språkrådet anbefaler. Dette har litt sammenheng med at vi må ta hensyn til både tekstmassen og kartene, og vi mener at det er viktig å tenke systematisk mht gjenfinning. Vi oppgir imidlertid alltid den norske skrivemåten i leksikonet og derfor skulle du alltid få treff - enten du søker på Hongkong eller Hong Kong.

Vennlig hilsen

Kirsten Halvorsen/Geored.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.