Asia

Asia inndeles ofte i 5 regioner: Nord-Asia, Sentral-Asia, Øst-Asia, Sørøst-Asia og Vest-Asia. Asia er inndelt i 52 land hvorav to (Tyrkia og Russland) også ligger i Europa og ett også ligger i Afrika (Egypt). Kasakhstan, Aserbajdsjan, Armenia og Georgia kan også betraktes å ligge i begge verdensdeler. I Asia er det 4 territorier (de britiske basene Akrothiri og Dhekelia på Kypros, Det britiske territorium i Det indiske hav (Chagosøyene) og de australske Christmas Island og Cocos (Keeling) Islands i Det indiske hav.

Asias største land er Russland og det minste er Maldivene.

Nesten hele Asia ligger på den nordlige halvkule bortsett fra en rekke indonesiske øyer. Verdensdelens største avstand øst-vest er cirka 9700 kilometer, og største avstand nord-sør er cirka 8600 kilometer. Asia er omgitt av hav bortsett fra mot nordvest. Det asiatiske fastlandets nordligste punkt er Kapp Tsjeljuskin i Sibir, det vestligste Kapp Baba i Lilleasia, det sørligste Tanjong Bulus på Malaya-halvøya og det østligste Kapp Desjnjov i Nordøst-Sibir. Utenfor kysten ligger flere av verdens største øyer og tallrike mindre øyer først og fremst øst og sørøst. Asia har en samlet kystlengde på cirka 70 000 kilometer.

Mesteparten av Asia utgjøres av den eurasiske plate med flere grunnfjellsskjold omgitt av yngre fjellkjeder. I tidsperioden tertiær kolliderte India med resten av Asia og dannet Himalaya, med flere av verdens høyeste fjell, og den tibetanske høysletta. Arabia, som var en del av den afrikanske platen, kolliderte med den sørvestlige delen av Asia under den alpine fjellkjedefoldning, men er skilt fra Afrika ved Rødehavet, som er en del av det afrikanske rift-systemet. Platebevegelse fortsetter og gir vulkanutbrudd og jordskjelv der Asia støter sammen med og delvis glir over stillehavsplaten i Indonesia, Filippinene og Japan.

Mesteparten av Asia er et fjelland med store høysletter i Vest- og Sentral-Asia og en vidt utstrakt alpin foldesone med Pamir sentralt. Høyslettene er dannet av nedbrytningsprodukter fra fjellene; størst er Tibet-høysletta med en gjennomsnittshøyde på over 4000 meter over havet. Lenger sør ligger verdens høyeste fjellsystem Himalaya med en rekke topper på over 8000 meter over havet.

I Arabia, den nordlige del av den indiske halvøy, Sørøst-Asia og Kina er det store fruktbare og tett befolkede lavlandsområder, ikke minst omkring de store elvene. Flere områder ligger under havets nivå, som Turfan-senkningen i det vestlige Kina (154 meter under havet), Det kaspiske hav (28 meter under havet) og Dødehavet (427 meter under havet).

Det finnes flere store innsjøer, blant annet Det kaspiske hav, som er Jordens største innsjø, Aralsjøen, Bajkal, som er Jordens dypeste innsjø, og Balkhasj. Innsjøer med saltholdig vann, og som er uten avløp, er blant annet Det kaspiske hav (med ferskvann i nordlige områder), Aralsjøen, Balkhasjsjøen, Dødehavet i Palestina og Vansjøen i Tyrkia.

I Asia renner flere store elver. Foldesonen fra Tyrkia til lengst nordøst i Asia danner et skille mellom elver som renner mot nord (regnet fra vest mot øst blant annet Dvina, Ob, Jenisej og Lena) og elver som renner mot sør og øst (blant annet Indus, Ganges, Brahmaputra, Irrawaddy, Mékông, Huang He, Chang Jiang (Yangtzekiang) og Amur). I Midtøsten renner Eufrat og Tigris sammen og munner ut i Persiabukta.

Asias største ørken er Gobiørkenen på 1 294 000 kvadratkilometer i Kina og Mongolia. En annen stor ørken er verdens nest største sandørken, Taklamakan, i Nordvest-Kina; den regnes ofte som en utløper av Gobiørkenen.

En rekke store halvøyer stikker ut i havet. Regnet fra vest mot øst er disse blant annet Den arabiske halvøy, India, Malakka-halvøya, Den koreanske halvøy, Kamtsjatka-halvøya, Tsjuktsjer-halvøya og på nordkysten Tajmyr-halvøya og Jamal-halvøya.

Blant store øyer og øygrupper utenfor det asiatiske kontinent finnes, regnet fra vest mot øst, Sri Lanka, Maldivene, Indonesia, Filippinene, Hainan, Taiwan, Japan, Sakhalin og utenfor kontinents nordkyst Nysibirøyene og Novaja Zemlja.

Det eurasiske kontinent dekker cirka en sjettedel av kloden og den store landmassen påvirker den globale luftsirkulasjonen, som styres av de store temperaturforskjellene mellom permafrost i polarområdene og tropisk regnklima i sør. Alle klimatyper er representert i Asia.

De nordligste områdene ligger i den arktiske sone og de sørligste har tropisk klima. Subtropisk klima preger områdene i et belte fra Tyrkia og Arabia via Iran og de nordligste delene av India og sørlige deler av Kina og Japan. Nord for dette beltet, mot det nordlige Sibir, er klimaet temperert.

Fjellkjeder og høytliggende platåer fra Lilleasia via Himalaya og videre mot nordøst stenger for luftutveksling mellom nord og sør. Områdene nord og vest for fjellene ligger åpent mot Polhavet, men påvirkes derfra bare i tidsrom med helt eller delvis åpent vann. De mest ekstreme klimaforskjellene finnes i Øst-Sibir. Et meget stort område her har ekstremt kontinentalklima med en forskjell på høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur på over 30 grader. Asias laveste temperatur, – 67,8 grader er målt i Verkhojansk og Oimaykon i Øst-Sibir.

Sommertemperaturer på over 40 grader er hyppige i Midtøsten: Høyeste målte temperatur i Asia er 53,9 grader i Tirat Tsvi i Israel.

Asias klima styres i stor grad av monsunsystemet som karakteriseres av betydelig større temperaturforskjeller over land enn over hav. Den sterke monsunen er spesiell for Asia og gir store nedbørmengder i sørøst og sør. Når den fuktige pålandsvinden om sommeren tvinges til værs av mektige fjellkjeder som Himalaya, slippes store nedbørmengder på lo-siden av fjellene. I Cherrapunji i Shillong i Øst-India, som er et av klodens våteste steder, faller gjennomsnittlig 11 430 millimeter regn i året. Tropiske stormer hjemsøker kystene i sørøst, hovedsakelig i september-november, ofte med mange dødsofre, blant annet den som rammet Filippinene i november 2013. Orkaner fra Stillehavet kalles taifuner, mens orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner.

Ørken- og steppeklima preger områdene nord og vest for Det arabiske hav samt en bred sone fra Det kaspiske hav og nesten til kysten i øst. Disse områdene får tilført tørr luft fra Afrika når sommermonsunen svekkes.

Asias vegetasjonsbelter svarer i store trekk til klimabeltene. Siden alle klimaforhold er representert i Asia, er vegetasjonen svært variert. De nordligste områdene har en tundravegetasjon med mest lav og mose, og i sørlige områder med kratt og trær som pil og bjørk. Sør for tundraen ligger taigaen med store skoger av bartrær med først og fremst lerk og furu. Taigaen strekker seg fra Stillehavet til Nord-Europa, der den henger sammen med barskoger.

Sør for barskogregionen er det et smalt belte med løvskog. Lenger sør faller det så mye mindre nedbør at barskogen blir avløst av et bredt steppebelte, som i Turkestan og Mongolia går over i busksteppe og ørkensteppe med en relativt artsfattig vegetasjon. Lenger sør er det store fjellområder med alpine stepper og alpin flora som har flere fellestrekk med floraen i europeiske fjellkjeder.

Fra gressteppene er det en gradvis overgang via eviggrønn løvskog til tropisk vegetasjon med savanne i India og Kina, og regnskog i Sørøst-Asia.

På Den arabiske halvøy, i grenseområdet mellom India og Pakistan og i Sentral-Asia er det store ørkenområder.

Snauhogst har ført til erosjonsskader og flomkatastrofer i Kina og på Himalayas skråninger. Også i India er opprinnelig skog helt utryddet mange steder og erstattet av buskskog. Bare i fjerne områder finnes opprinnelig planteliv.

På fjellskråninger på sørvestkysten av India og i store deler av Sørøst-Asia (Malaya-halvøya, Indonesia og Filippinene) er det tropisk regnskog i de nedbørrike monsunområdene og mangroveskoger langs kystene.

Asia øst for Uralfjellene og nord for Himalaya regnes, sammen med Europa, til den dyregeografiske palearktiske region. Nesten hele verdensdelen ellers hører til den orientalske region, bortsett fra den sørlige del av Arabia som regnes til den etiopiske region og Indonesias østligste øyer som tilhører den australske region.

Typiske arter for den palearktiske region er isbjørn, brunbjørn, rein, polarrev, ulv, elg, saigaantilope, den eneste nålevende villhest przewalskihest, sobel, mår og røyskatt. På stepper lever gaseller, geiter, sauer, baktrisk kamel og i høyland blant annet snøleopard, jakokse og panda. I subtropiske områder finnes blant annet tiger i Sibir, Mandsjuria og Korea. Karakteristiske arter for tropiske strøk er aper som gibbon, orangutang og neseape, tiger, indianeshorn og vannbøffel. Løve finnes i dag bare i et lite antall i Kathiawar-reservatet i Nordvest-India.

Blant mange fuglearter kan nevnes jungelhøne, fasaner, påfugler, isfugler, bladfugler og løvfugler. I det sørlige Arabia er kappebavian, antiloper og klippegrevling karakteristiske. I den australske region opptrer arter som kuskuser, som er et pungdyr, og kasuar og paradisfugler blant fuglene.

Av krypdyr kan nevnes gavial i Ganges og saltvannskrokodille, komodovaran på et par øyer i Indonesia og av slanger flere kobra- og pytonarter.

I tropiske strøk er det mange store og fargerike sommerfugler, knelere og et stort antall andre insekter. Deler av Sørøst-Asia blir ofte hjemsøkt av gresshoppesvermer og i tropiske strøk representerer malariamyggen en stor helsefare for mennesker og dyr.

• Les mer om dyreliv i Asia.

Asias befolkning på 4,3 milliarder mennesker utgjør cirka 60 prosent av verdens befolkning. Tilvekstraten er høy; på 1900-tallet nesten firedoblet verdensdelens befolkning seg. Asia har flere av verdens mest folkerike land; India og Kina har mer enn en tredjedel av verdens befolkning. Tiltak for å begrense befolkningstilveksten er satt inn blant annet i India og Kina. De fleste bosetningene er knyttet til elvedaler, og urbaniseringen har økt raskt i de fleste tettbebygde områder. For begge kjønn er gjennomsnittlig levealder generelt betydelig lavere enn i den vestlige verden, men det er store regionale forskjeller.

Befolkningstettheten varierer fra nesten folketomme områder i deler av Sibir og Sentral-Asias høylandsområder til en tetthet på mer enn 1000 individer per kvadratkilometer i deler av Japan, det sørlige Kina, India og på Java i Indonesia. 7 av verdens 10 mest befolkede urbane områder ligger i Asia (2013).

Store folkevandringer gjennom tidene har gjort Asias befolkning meget sammensatt og blandet. Den kan inndeles i to hovedgrupper, de mongolske og de kaukasiske folkene. Den mongolske folkegruppen finnes i mesteparten av Nord-, Sentral- og Øst-Asia med kinesere, mongoler, koreanere og japanere i nord og indonesiere, malayer og andre folkegrupper i sør. Den kaukasiske folkegruppen finnes i Midtøsten, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka og store deler av India. I tillegg kommer rester av eldre folkegrupper som negritoer på Malakka-halvøya, Andamanene og Filippinene, vedda på Sri Lanka og aino i Japan.

De fire store verdensreligionene oppsto i Asia. De er kristendom (Israel, Palestina), islam (Den arabiske halvøy), buddhisme og hinduisme (India). Blant lokale religioner finnes blant annet sjamanisme i nord, og trossystemer med nasjonale særtrekk og forfedredyrking. Asia har i flere århundrer vært mark for kristen misjon, men spesielt siden 1960-årene har buddhistiske og hinduistiske nyreligiøse bevegelser gjort seg gjeldende i vesten.

• Les mer om religion i Asia

Det tales et stort antall språk i Asia. De viktigste språkfamiliene er: de indoeuropeiske (blant annet armensk, indoariske språk, iransk og russisk), afroasiatiske (blant annet arabisk og hebraisk), dravidiske (India), sinotibetanske (i Kina, Tibet, Sørøst-Asia), den indonesiske gren av den austronesiske (i Malaysia, Indonesia og fra Taiwan sørøst til Filippinene), den tyrkiske (blant annet tyrkisk, turkmensk og usbekisk), den tungusiske (blant annet mandsju), den mongolske (østmongolske og vestmongolske språk i nordlige deler av Asia), den uralske (i Nordvest-Sibir) og den paleoasiatiske (i Nordøst-Sibir).

I tillegg kommer isolerte enhetsspråk, uten sikker tilknytning til de ovennevnte, som aino, japansk, burushaski, kinesisk og koreansk. I Kaukasus tales 44 språk som tilhører flere språkfamilier uten innbyrdes slektskap på et relativt lite geografisk område.

Engelsk er offisielt språk i India, Filippinene, Hongkong og Singapore, og portugisisk er et offisielt språk i Macao i Kina og i Øst-Timor.

Asiatisk næringsliv preges av store forskjeller. Flere land, som Kina, India, Japan, Taiwan, Sør-Korea, Indonesia, Hongkong, Singapore og også petroleumsrike land i Midtøsten hører til de rikeste og mest utviklede i verdensdelen.

I følge Det internasjonale pengefondet (2012) har Asia fire av verdens ti rikeste land målt i BNP: Kina (2), India (3), Japan (4) og Russland (6). Asia har også fire av verdens ti rikeste land målt i BNP per innbygger : Qatar (1), Singapore (3), Brunei (5) og Hongkong (6).

I skarp kontrast står flere land som hører til verdens fattigste: De fattigste landene i Asia målt i BNP er: Bhutan (156 av 182 land), Øst-Timor (144), Kirgisistan (137), Mongolia (133), Laos (126). De fattigste landene i Asia målt i BNP per innbygger er: Afghanistan (161 av 180), Nepal (160), Øst-Timor (155), Bangladesh (151) og Tadsjikistan (143).

I Asia lever dobbelt så mange ekstremt fattige som i resten av verden. Antallet fattige har på grunn av befolkningsøkning økt i de senere år, men den prosentvise andelen er blitt mindre. I dag lever fremdeles to tredjedeler av verdens fattige i Asia.

Jordbruk er hovednæringen for de fleste asiater, spesielt i Kina og Sør- og Sørøst-Asia. Driftsmetodene er ofte gammeldagse. Mange steder, spesielt i Sørøst-Asia, er ris det viktigste jordbruksproduktet, og Asia står for mer enn 90 prosent av verdens risproduksjon. I Midtøsten, Pakistan, India, Afghanistan og Sibir dyrkes det mest hvete.

Nesten fire femtedeler av verdensproduksjonen av te foregår i Asia. 90 prosent av all kautsjuk (rå naturgummi) kommer fra Asia, spesielt Indonesia. Andre viktige jordbruksprodukter er kokosnøtter, bomull, sukkerrør, tobakk, soyabønner, frukt og grønnsaker. På grunn av landenes areal produseres det mest i Kina og India.

Husdyrhold spiller de fleste steder en beskjeden rolle, men det er stor avl av hester, sauer og geiter spesielt i Vest- og Sentral-Asia der det er nomadekulturer basert på husdyr.

Mesteparten av bartreproduksjonen foregår i Russland, mens det er størst produksjon av løvtretømmer, som teak, i Sør- og Sørøst-Asia. Drastisk nedhogging av skoger er et stort problem i mange asiatiske land. Lokalt har bambus stor betydning.

Opium er en viktig inntektskilde i Sentral- og Sørøst-Asia, særlig i Afghanistan, selv om produksjon er forbudt overalt.

De største fiskerinasjonene er Japan (verdens nest største), Indonesia, Kina og Thailand.

Asia har store mineralforekomster og nesten alle viktige mineraler. Omkring 60 prosent av verdens reserver av olje og naturgass er i Asia. De største forekomstene finnes ved Den persiske bukt, der Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Irak og Kuwait er hovedprodusenter, samt i Sibir og Indonesia.

Det er rike jernmalmforekomster i Russland, Kina og India, og disse landene har også noen av verdens største forekomster av mangan. Malaysia er verdens største produsent av tinn. Det er rike forekomster av krom og nikkel i Russland og av wolfram i Kina.

De fleste land i Sør- og Øst-Asia har gjennomgått en omfattende industrialisering siden slutten av 1960-årene, men i flere asiatiske land hindrer mangel på råvarer, energi og kapital en industriell utvikling.

Japan var lenge verdens største industriland (etter USA), men har overlatt mye av prosessindustrien til lavkostland som Sør-Korea, Kina, Taiwan, Filippinene, Malaysia, Singapore og Hongkong. Økonomien i disse landene kalles «tigerøkonomiene» og de hadde en meget raskt økonomisk vekst bortsett fra en nedgang under den forbigående «Asiakrisen» i 1997–98. Siden midten av 1990-årene har Kina hatt verdens raskeste industrivekst og har trukket til seg store utenlandske investeringer. Siden 2000 har India vært en storeksportør av programvare og annen informasjonsteknologi. Det er store skipsverft blant annet i Japan, Kina og Sør-Korea.

Mange bilprodusenter er basert i Sør-Korea og Japan, og har underavdelinger i land som Taiwan, Filippinene og Malaysia, som har billigere arbeidskraft. Stor produksjon av billige varer fra leketøy til høyteknologiske produkter er også basert her. Mye av verdens produksjon av klær og fottøy foregår i Kina, India, Vietnam, Thailand, Bangladesh, Pakistan og Indonesia.

Asia har syv viktige finanssentra; disse er lokalisert i Singapore, Hongkong, Tokyo, Dubai, Shanghai, Bangalore og Mumbai. Andre finanssentra er i vekst. Mye tyder på at sentrum for verdens finansaktivitet beveger seg i retning av «Chinindia», en fellesbetegnelse for Kina og India. Kina hadde verdens nest største økonomi i 2010, da gikk den forbi Japans.

• Les mer om Asias næringsliv

• ¹ Ekskl. områder av Jammu og Kashmir som er okkupert av Pakistan og Kina
• ² Inkl. ikke områder okkupert siden krigen 1967
• ³ Inkl. ikke Vestbredden, okkupert av Israel siden 1967
• ⁴ Ekskl. den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea (1262 km²)
• ⁵ Inkl. den tyrkiske delen av Kypros
• ⁶ En del kilder opererer med 300 000 km²
• ⁷ Nord- og Sør-Jemen ble slått sammen 1990
• ⁸ I Asia
• ⁹ Hele

• Asias næringsliv
• Dyreliv i Asia
• Asias historie

• Det internasjonale pengefond