Asia

Asia inndeles ofte i 5 regioner: Nord-Asia, Sentral-Asia, Øst-Asia, Sørøst-Asia og Vest-Asia. To av landene i verdensdelen (Tyrkia og Russland) ligger delvis i Europa og ett (Egypt) delvis i Afrika, mens Kasakhstan, Aserbajdsjan, Armenia og Georgia kan betraktes å ligge i både Asia og Europa. I Asia er det fire territorier – de britiske basene Akrothiri og Dhekelia på Kypros, Det britiske territorium i Det indiske hav (Chagosøyene) og de australske Christmas Island og Cocos (Keeling) Islands i Det indiske hav.

Asias største land er Russland og det minste er Maldivene.

Nesten hele Asia ligger på den nordlige halvkule bortsett fra en rekke indonesiske øyer. Verdensdelens største avstand øst-vest er cirka 9700 kilometer, og største avstand nord-sør er cirka 8600 kilometer. Det asiatiske fastlandets nordligste punkt er Kapp Tsjeljuskin i Sibir, det vestligste Kapp Baba i Lilleasia, det sørligste Tanjung Piai på Malaya-halvøya og det østligste Kapp Desjnjov i Nordøst-Sibir.

Mesteparten av Asia utgjøres av den eurasiske plate med flere grunnfjellsskjold omgitt av yngre fjellkjeder. I tidsperioden tertiær kolliderte India med resten av Asia og dannet Himalaya, med flere av verdens høyeste fjell, og den tibetanske høysletta. Arabia, som var en del av den afrikanske platen, kolliderte med den sørvestlige delen av Asia under den alpine fjellkjedefoldning, men er skilt fra Afrika ved Rødehavet, som er en del av det afrikanske rift-systemet. Platetektonikken pågår fortsatt og gir vulkanutbrudd og jordskjelv der Asia støter sammen med og delvis glir over stillehavsplaten i Indonesia, Filippinene og Japan.

Mye av Asia er fjelland med en utstrakt alpin foldesone rundt Pamir og store høysletter i Vest- og Sentral-Asia. Størst er Tibet-høysletta med en gjennomsnittshøyde på over 4000 meter over havet. Lengre sør ligger verdens høyeste fjellsystem Himalaya med en rekke topper på over 8000 meter over havet.

I Arabia, den nordlige del av den indiske halvøy, Sørøst-Asia og Kina er det store fruktbare og tett befolkede lavlandsområder, ikke minst langs de store elvene. Flere områder ligger under havets nivå, som Turfan-senkningen i det vestlige Kina (154 meter under havet), Det kaspiske hav (28 meter under havet) og Dødehavet (430 meter under havet).

Asia har flere store innsjøer, blant annet Det kaspiske hav, Jordas største innsjø og Bajkal, Jordas dypeste innsjø. Det kaspiske hav, Aralsjøen, Balkhasjsjøen, Dødehavet og Vansjøen i Tyrkia er avløpsløse innsjøer med saltholdig vann.

I Asia renner mange store elver. Foldesonen fra Tyrkia til lengst nordøst i Asia danner et skille mellom elver som renner mot nord (blant annet Dvina, Ob, Jenisej og Lena) og elver som renner mot sør og øst (blant annet Indus, Ganges, Brahmaputra, Irrawaddy, Mékông, Guleelva og Chang Jiang (Yangtzekiang)). I Midtøsten renner Eufrat og Tigris sammen og munner ut i Persiabukta.

På Den arabiske halvøy, i Sentral-Asia og i grenseområdet mellom India og Pakistan er det store ørkenområder. Asias største ørken er Den arabiske ørken som strekker seg over 2 300 000 kvadratkilometer. Andre store ørkener er Gobiørkenen i Kina og Mongolia og verdens nest største sandørken, Taklamakan, i Xinjiang i Nordvest-Kina.

Asia utgjør rundt 30 prosent av det totale landarealet på kloden. Den store landmassen, de høye fjellene og de store temperaturforskjellene mellom permafrost i nord og tropisk regnklima i sør påvirker hele den globale luftsirkulasjonen. Alle klimatyper er representert i Asia.

Asias nordligste områder ligger i arktisk sone, med tundraklima i de nordligste delene av Sibir. Resten av Sibir domineres av snø-skog-klima (kaldtemperert eller borealt klima). Asias mest ekstreme klimaforskjeller finnes i Øst-Sibir. Et stort område her har ekstremt kontinentalklima med en forskjell på høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur på over 30 grader. Asias laveste temperatur, –67,8 grader er målt i Verkhojansk og Oimaykon i Øst-Sibir.

Områdene nord og vest for Det arabiske hav samt en bred sone fra Det kaspiske hav østover mot Stillehavskysten preges av ørken- og steppeklima. Disse områdene får tilført tørr luft fra Afrika når sommermonsunen svekkes. I Midtøsten er sommertemperaturer på over 40 grader vanlige. Høyeste målte temperatur i Asia er 54 grader, målt i Mitribah i Kuwait i juli 2016 og i Turbat i Pakistan i mai 2017.

Tyrkia, Mesopotamia, det nordlige India og de sørlige delene av Kina og Japan domineres av temperert regnklima, mens Asias sørlige og sør-østlige deler stort sett har tropisk regnklima.

Asias klima styres i stor grad av monsunsystemet som karakteriseres av betydelig større temperaturforskjeller over land enn over hav. Monsunen gir mye nedbør i sør og sørøst. Om sommeren tvinges den fuktige pålandsvinden til værs av fjellkjeder som Himalaya, og store nedbørmengder slippes ned på lo-siden av fjellene. Tropiske stormer hjemsøker kystene i Asias sørøst, hovedsakelig i september-november. Disse stormene har ofte mange dødsofre, blant annet krevde tyfonen Haiyan (kjent lokalt som Yolanda), som rammet Filippinene i november 2013, over 6000 menneskeliv.

Asias vegetasjonsbelter svarer i store trekk til klimabeltene. Siden alle klimaforhold er representert i Asia, er vegetasjonen svært variert. I nord dominerer tundravegetasjon med mest lav, mose og krattskog. Sør for tundraen ligger taigaen med store skoger av bartrær som lerk og furu. Taigaen strekker seg fra Stillehavet til Nord-Europa og Norge.

Sør for barskogregionen er det et smalt belte med løvskog. Lenger sør faller det mindre nedbør og barskogen blir avløst av et bredt steppebelte. I Sentral-Asia og Mongolia går dette over i busksteppe og ørkensteppe med relativt artsfattig vegetasjon. Lengre sør er det store fjellområder med alpin flora som har flere fellestrekk med floraen i europeiske fjellkjeder.

Fra gressteppene er det en gradvis overgang via eviggrønn løvskog til tropisk vegetasjon med savanne i India og Kina, og regnskog på sørvestkysten av India og i Sørøst-Asia. Langs kystene her vokser mangroveskoger.

Snauhogst har ført til erosjonsskader og flomkatastrofer i Kina og i Himalayas skråninger. Mye av mangrovene og regnskogen er hugget, og i India er opprinnelig skog mange steder helt utryddet og erstattet av buskskog. Bare i avsidesliggende områder finnes opprinnelig planteliv.

Asia øst for Uralfjellene og nord for Himalaya regnes til den dyregeografiske palearktiske region. Nesten hele verdensdelen ellers hører til den orientalske region, bortsett fra det sørlige Arabia som regnes til den etiopiske region og Indonesias østligste øyer som tilhører den australske region.

Himalaya utgjør en barriere som flora og fauna i det altoverveiende ikke kan krysse. Det er derfor store forskjeller i dyrelivet nord og sør for fjellkjeden. I det vestlige og østlige Asia kan planter og dyr imidlertid lettere migrere mellom nord og sør, og grensene mellom den palearktiske og orientalske region er mindre tydelige.

Typiske arter for den palearktiske region er isbjørn, brunbjørn, rein, polarrev, ulv, elg, saigaantilope, samt den eneste nålevende villhesten przewalskihesten. I høylandet finnes blant annet snøleopard, jakokse og panda, og i Gobi-ørkenen lever den kritisk truede ville baktriske kamelen (Camelus ferus).

Det finnes tigre i blant annet Sibir, Nepal og India, og et lite antall løver i Gujarat i Nordvest-India. I tropiske strøk er aper som gibbon, orangutang og neseape, samt indianeshorn og vannbøffel karakteristiske arter.

I det sørlige Arabia er kappebavian, antiloper og klippegrevling karakteristiske. I den australske region opptrer pungdyr som kuskuser og fugler som og kasuar og paradisfugler.

Fuglelivet i den tropiske og subtropiske orientalske sonen er artsrikt og teller blant annet jungelhøne, fasaner, påfugler og isfugler.

Av krypdyr kan nevnes gavial i India, saltvannskrokodille i Sørøst-Asia og komodovaran på enkelte øyer i Indonesia. Asia har også flere kobra- og pytonarter.

I tropiske strøk er det mange store og fargerike sommerfugler, knelere og et stort antall andre insekter. Malariamyggen utgjør en stor helsetrussel.

Mange steder i Asia er artsmangfoldet hos både pattedyr, fugler, fisk og insekter truet på grunn av menneskelig påvirkning og arealendringer.

• Les mer om dyreliv i Asia.

Store folkevandringer gjennom tidene har gjort Asias befolkning svært sammensatt. I dag utgjør Asias befolkning på 4,7 milliarder mennesker cirka 60 prosent av verdens befolkning. Tilvekstraten har vært høy – på 1900-tallet nesten firedoblet verdensdelens befolkning seg – men er nå avtakende.

Forventet levealder er generelt betydelig lavere i Asia enn i den vestlige verden, men det er store regionale forskjeller – Japan er blant landene med verdens høyest forventede levealder, med hele 86 år (2020).

Urbaniseringen har økt raskt mange steder i Asia, og befolkningstettheten varierer fra nesten folketomme områder i deler av Sibir og Sentral-Asias høylandsområder til en tetthet på mer enn 1000 personer per kvadratkilometer i deler av Japan, det sørlige Kina, India og på Java i Indonesia.

De asiatiske økonomiene preges av store forskjeller. Flere asiatiske land hører til verdens fattigste, mens andre er blant de rikeste. Det er også betydelige forskjeller innad i landene.

Asia har sett en omfattende industrialisering og enorm økonomisk vekst etter andre verdenskrig. I 2019 sto Asia for mer enn to tredjedeler av den globale veksten. Den raske veksten har medført betydelig fattigdomsreduksjon. Mens de fleste av verdens fattige bodde i Øst-Asia på 1990-tallet, og i Sør-Asia i det påfølgende tiåret, bor det nå flest fattige i Afrika.

Jordbruk er hovednæringen for mange asiater, men andelen sysselsatte i jordbruket er synkende. Asia står for mer enn 90 prosent av verdens produksjon av ris og rågummi, og rundt 80 prosent av teproduksjonen. Andre viktige jordbruksprodukter er kokosnøtter, bomull, sukkerrør, tobakk, soyabønner, hvete, mais, palmeolje, frukt og grønnsaker.

Opium er en viktig inntektskilde i Sentral- og Sørøst-Asia, særlig i Afghanistan, selv om produksjon er forbudt overalt.

Tømmerindustrien (bartreproduksjon) er stor i Russland, mens det produseres løvtretømmer, som teak, i Sør- og Sørøst-Asia. Lokalt har bambus stor betydning.

De tre landene i verden som står for mest viltfanget fisk, er Kina, Indonesia og India, og av verdens 15 største fangstnasjoner er ni asiatiske. Asia-Stillehavsregionen står i tillegg for rundt 90 prosent av den globale havbruksproduksjonen.

Omkring 60 prosent av verdens reserver av olje og naturgasser i Asia, hovedsakelig i Midtøsten, samt i Sibir og Indonesia. Asia har også tildels store forekomster av nesten alle viktige mineraler.

Mange bilprodusenter er basert i Sør-Korea og Japan med underavdelinger i land som Taiwan, Filippinene og Malaysia, som har billigere arbeidskraft. Mye av verdens produksjon av leker, elektronikk, klær og fottøy foregår i Kina, India, Vietnam, Thailand, Bangladesh og Pakistan.

Japan var lenge verdens nest største økonomi etter USA, men har overlatt mye av prosessindustrien til lavkostland i regionen. Siden midten av 1990-årene har Kina hatt verdens raskeste industrivekst og landet passerte Japan og ble verdens nest største økonomi i 2010.

• Les mer om Asias næringsliv.

• Asias næringsliv
• Dyreliv i Asia
• Asias historie

• Det internasjonale pengefond