Sør-Amerika

Sør-Amerika, verdensdel på den vestlige halvkule som omfatter den sørligste del av det amerikanske kontinent. Mesteparten av Sør-Amerika ligger på den sørlige halvkule og bare en liten del på den nordlige halvkule. Grensen mot Nord-Amerika (og Mellom-Amerika) regnes å gå ved Panamaeidet; geopolitisk går grensen mellom Colombia og Panama).

Med et areal på 17 840 000 kvadratkilometer er Sør-Amerika den fjerde største verdensdelen. Den dekker 12 prosent av Jordens overflate. Med en befolkning på 387 489 196 innbyggere (2011) er Sør-Amerika den femte mest folkerike verdensdelen. Dette utgjør cirka omtrent 6 prosent av Jordens befolkning.

Sør-Amerika grenser i vest til Stillehavet og i nordvest til Panamaeidet, i nord til Det karibiske hav og i øst til Atlanterhavet. I sør danner Drakestredet et skille mot Antarktis

Det er relativt få bukter og øyer bortsett fra i fjordlandskapet i Chiles sørlige del. Store øygrupper er Falklandsøyene og Galápagosøyene samt øygruppen Tierra del Fuego (Ildlandet) som utgjør Sør-Amerikas sørspiss.

De lengste elvene renner i tropiske områder og danner til dels store deltaer. Amazonas` lengde oppgis forskjellig avhengig av hvorfra målingen er foretatt. Ofte oppgis Amazonas inklusive Ucayali. Disse er til sammen ca. 6500 km, noe som gjør Amazonas til verdens nest lengste elv etter Nilen. Amazonas er Jordens største elv regnet etter vannføring; middelvannføringen er større enn for de neste 7 største elvene til sammen.

Verdens lengste underjordiske elv, Hamza, renner cirka 600 kilometer fra vest mot øst nesten 4000 meter under jordoverflaten fra Andesskråningene til Atlanterhavet; dette ble kjent i 2011.

Pantanal er verdens største våtmark i regnperioden; den ligger delvis i Brasil, Paraguay og Bolivia.

I et høyt platåland i et grenseområde mellom Peru og Bolivia ligger verdensdelens største innsjø, Lago Titicaca, på 8300 kvadratkilometer; den er verdens høyest beliggende innsjø det kan navigeres på; overflaten ligger 3810 meter over havet.

Aconcagua, 6962 meter over havet, er Sør-Amerikas høyeste fjell. Det ligger i verdens lengste fjellkjede, Andesfjellene, som strekker seg cirka 7500 kilometer fra Det karibiske hav i nord til Kapp Horn i sør.

Ut fra felles språklige og kulturelle kriterier kalles Sør-Amerika med Mexico, landene i Mellom-Amerika og deler av Vestindia ofte Latin-Amerika.

Siste ledd i navnet Sør-Amerika er etter den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci (1451-1512).

Stater og områder

Sør-Amerika har 12 uavhengige stater. Av disse ligger 3 helt og 3 delvis på den nordlige halvkule. Det er 1 fransk oversjøisk territorium, Fransk Guyana, og 1 koloni, Falklandsøyene. I tillegg er det i nord flere franske, britiske og nederlandske øyer. Alle de uavhengige landene er republikker.

Sør-Amerikas største land er Brasil og det minste er Surinam.

Geografi 

Største avstand nord-sør er cirka 7500 kilometer fra Punta Gallinas i Colombia i nord til Kapp Horn i Chile i sør. Største bredde er mellom Punta Parinas i Peru og Cabo Branco i Brasil, 5150 kilometer.

Geologisk består Sør-Amerika av to hoveddeler; et grunnfjellsområde med et yngre og relativt flatt sediment oppå dette, og Andesfjellene som en rygg i vest. Sør-Amerika utgjør den sørlige delen av den amerikanske jordskorpeplaten som kolliderer med en havbunnsplate i bevegelse mot øst. Dette skaper en sone med hyppige jordskjelv og vulkanisme i deler av Sør-Amerika samt dyphavsgroper utenfor vestkysten.

Naturgeografisk kan Sør-Amerika inndeles i tre hovedområder: Andesfjellene i vest, høylandsområdene Guyana-høylandet i nord, Brasils høy- og platåland i vest og Det patagonske platået i sør, og lavlandsområdene som for en stor del utgjøres av er Amasonas-senkningen.

Andesfjellene er et ungt foldefjell-system med mange vulkanske topper og ligger tett ved og langsmed kysten av Det karibiske hav og Stillehavet. Andesfjellene er et system av fjellkjeder med mellomliggende høysletter. I nord grener Andesfjellene seg i tre hovedkjeder med dype bassenger og daler imellom; lengst i sør går Andesfjellene over i flere til dels sterkt kuperte øyer og halvøyer.

Guyana-høylandet i nordøst når med Roraima-fjellet opp i 2875 meters høyde over havet, og i dette området finnes også verdens høyeste foss, Salto del Angél (Angelfossen) med en uavbrutt fallhøyde på 807 meter; totalt er den 979 meter høy.

Platåene er yngre enn fjellkjedene. Brasils høy- og platåland strekker seg fra Amazonas-utløpet i nord til Rio de la Plata i sør. Om lag halvparten av det brasilianske platå- og høyland skråner svakt innover i landet. Det patagonske høylandet lenger sør hever seg mot vest i en serie platåer og når opp i mer enn 1500 meter over havet. Sedimenter gir gode jordbruksområder i Argentina, Paraguay og Brasil.

Det største lavlandsområdet er Amazonas-bassenget med verdens vannrikeste elvesystem som drenerer mer enn en tredjedel av Sør-Amerikas areal. I tillegg kommer La Plata-Paraná-sletta i sør og Orinocos lavland i nord; de tre områdene er delvis sammenhengende.

Andesfjellene er kontinentets hovedvannskille. Elvene som renner mot Stillehavet i vest er korte og steile mens elvene som renner mot Atlanterhavet i øst følger lange og buktende løp, og munner ut i store deltaer. Lengst er Amazonas med mer enn 1100 tilløp. Andre store elver er Paraná, Orinoco og Paraguay.

Det er få store innsjøer i Sør-Amerika. De største naturlige innsjøene er Lago Titicaca i Bolivia og Peru, og Lago Própo i Bolivia; den største kunstig anlagte innsjøen er Sobradinho-reservoaret i Brasil.

Sør-Amerikas største ørken er Atacama-ørkenen i det nordlige Chile; den ligger i et av verdens mest nedbørfattige strøk. Det østlige Patagonia er også ekstremt nedbørfattig.

Det er få innbuktninger i kystlinjen bortsett fra fjord- og øylandskapet i det sørlige Chile.

Klima

Sør-Amerikas store utstrekning nord-sør og de høye Andesfjellene gir betydelige klimavariasjoner. Store deler av kontinentet nord for ekvator og Amazonas-bassenget har tropisk regnklima. Sør-Amerika er Jordens mest nedbørrike verdensdel; deler av Colombia har en årsnedbør på 5000-6000 millimeter.

Fuktig havluft fra øst blåser vestover til Andesfjellene. Ved den sørlige vendesirkel går det tropiske regnklimaet over i temperert regnklima med typisk middelhavsklima omkring Rio de la Plata i Argentina og Uruguay. I Patagonia er klimaet subarktisk; det er tørt og kjølig. Sør-Chile har temperert regnklima som blir stadig kjøligere mot kontinentets sørspiss mens Midt-Chile har middelhavsklima. Vestkysten har ørkenklima fra cirka 5 o sørlig bredde til 30 o sørlig bredde mens det er tropisk regnklima lenger nord.

Fjellområdenes klima bestemmes av terrengets skråning, breddegrad og høyde over havet. I de høyesteliggende områdene med polarklima ligger is og snø hele året.

Planteliv

Nesten en tredjedel av Sør-Amerika er dekket av tropisk regnskog. Her vokser blant annet halvparten av de cirka 2500 kjente palmeartene på Jorden. Regnskogen består av trær i 3-4 etasjer med lianer og epifytter, blant annet mange orkidéarter.

I tørrere strøk sør og nord for regnskogen er det savanne i Brasil og Venezuela, og i Pampas i Argentina er det stepper med blant annet pampasgress. Lengst sør på kontinentet er det temperert skog med sørbøk og kransgran-arter. Områder i regnskyggen har ørkenvegetasjon.

Dyreliv

Sør-Amerika tilhører den neotropiske region og inndeles vanligvis i de brasilianske, chilenske og patagonske subregioner. 

I den brasilianske region lever en rekke klatrende pattedyr, som vestaper med gripehaler, dovendyr og snohalebjørn. I disse områdene lever relativt få pattedyr på skogbunnen, men på de tilgrensende savannene finnes kattedyr som jaguar og ozelot, hjorter, tapir, maurslukere, beltedyr og en rekke flaggermus-arter med den blodsugende vampyrflaggermusa som den mest beryktede.

Fugler omfatter blant annet tukaner, papegøyer, kolibrier, gjeterfugler, hokkoer, hegrer, ibiser og duer. Av krypdyr i trærne kan nevnes iguaner, gekkoer og løvfrosker, og på bakken kvelerslanger og giftslanger. I elver lever et stort antall ferskvannsfisker som arawana, arapaima, elektrisk ål, lungefisk og pirajaer samt den opptil 10 meter lange kvelerslangen anakonda og av krypdyr krokodiller, alligatorer og elveskilpadder. Pattedyr i elver er sjøkuer og elvedelfiner.

I tropiske områder finnes insekter som bladskjærermaur, termitter, flere myggarter som overfører tropiske sykdommer og mange store og fargerike sommerfugler.

I Andesfjellene lever 2 arter av ville og temmede lamaer og brillebjørn, og av rovfugler kan nevnes andeskondor.

Flere pattedyr finnes over hele kontinentet, blant annet puma. På steppene i sør lever gravende dyr som piggrotter og beltedyr; her finnes også viscacha (pampashare), hjorter, strutsefuglen nandu, tinamuer (pampashøns), jordugle og ovnsfugler.

I antarktiske strøk er det mange sel- og hvalarter, og av stimfisker den kommersielt viktige ansjosarten anchoveta.

Galápagosøyene er det et særpreget dyreliv med blant annet kjempeskilpadde, haviguan og spesielle finkearter.

Befolkning

Sør-Amerika er relativt tynt befolket og med store variasjoner. Det er størst befolkningstetthet i kystområder spesielt i nord og øst. Store indre områder og deler av Patagonia er nesten folketomme. Det mest folkerike landet er Brasil med mer enn halvparten av kontinentets befolkning. Enkelte dalfører i de nordøstre Andesfjellene er også tett befolket. Befolkningstettheten varierer fra 3-4 innbyggere per kvadratkilometer i Guyana og Surinam til mer enn 50 innbyggere per kvadratkilometer i Ecuador. Gjennomsnittlig er det 21 innbyggere per kvadratkilometer i Sør-Amerika.

Urbaniseringsgraden er høy. Flest lever i de store byområdene i Brasil (São Paulo, Rio de Janeiro, Santos), Argentina (Buenos Aires), Peru (Lima), Colombia (Bogotá) og Venezuela (Caracas). Tilflyttingen til byene er økende. Sør-Amerika har en ung befolkning, høye fødselstall og lav dødelighet.

I Brasil lever flere ukontaktede indianerstammer.

Sør-Amerika har en meget sammensatt befolkning. Den opprinnelige befolkningen er indianere som i dag for det meste er bosatt på høyslettene i Andesfjellene og i Amazonas. Det er også folk av afrikansk opphav og mestiser, som er etterkommere av portugisere og spaniere oppblandet med indianske befolkninger.

På 1500-tallet og fremover var det en stor innvandring av spaniere og portugisere, og i kolonitiden kom det slaver fra Vest-Afrika hovedsakelig til sukkerrørplantasjene i Guyana, Surinam og nordøstkysten av Brasil; etterkommere lever fremdeles i stor utstrekning her.

En stor del av senere innvandrede europeere er av italiensk og tysk opprinnelse (Argentina og Uruguay), japanere og østeuropeere kom til det sørlige Brasil, kinesere og japanere til Peru, malayer og indere til Guyana samt indonesere til Surinam, men det finnes innvandrere fra hele verden, også Norge.

Religion: Cirka 90 prosent av Sør-Amerikas befolkning bekjenner seg til den romersk-katolske kristendom, men bare om lag 20 prosent er praktiserende. I den senere tid har en karismatisk vekkelse preget den katolske kirke i økende grad. Pinsebevegelsen er den største protestantiske gruppen. Det finnes minoriteter av bahai, jøder, hinduer og muslimer. Folkereligiøsiteten er knyttet til spiritisme og nye religionsformer med afrikansk preg tilpasset søramerikansk realitet.

Av språk tales spansk over hele kontinentet bortsett fra i Brasil der det tales portugisisk. I Guyana tales engelsk, i Surinam nederlandsk og i Fransk Guyana fransk samt kreolspråk av disse.

Det tales en rekke indianske språk over hele Sør-Amerika og enkelte er lokalt sterkt utbredt. Et eksempel er guarani som i Paraguay er likestilt språk med spansk.

Økonomi og ressurser 

Økonomisk sett er Sør-Amerika kontrastfylt og spenner fra fattige og lite utviklede jordbruksområder i Bolivia og Peru til høyt industrialiserte områder i land som Brasil, Argentina, Chile og Venezuela. Brasil, med verdens sjette største økonomi, er kontinents mest utviklede industriland. Det økonomiske gapet mellom rike og fattige er i mange søramerikanske land større enn på de fleste andre kontinenter. Avstanden mellom rikdom og fattigdom ses tydelig der slumstrøk ligger nær skyskrapere og leilighetsbygninger i luksusklassen.

Før den økonomiske oppgangstiden i 1990-årene var søramerikanske land kjent for å ha noen av verdens største nasjonalgjelder. Det søramerikanske næringslivet er i stor grad utviklet ved tilførsel av kapital særlig fra Nord-Amerika og Europa.

Jordbruk og skogbruk sysselsetter om lag 15 prosent av yrkesbefolkningen. Mens et stort flertall av bøndene driver småbruk og i stor grad produserer til eget og lokalt forbruk, ligger den beste jorda under store gods. På småbruk i Andesfjellene dyrkes blant annet poteter, bønner og mais. I tropiske områder finnes større bruk, til dels med plantasjer, der det dyrkes kaffe, kakao, bananer, sitrusfrukter og soyabønner. På stepper i det sørlige Brasil, Paraguay, Uruguay og Argentina drives et utstrakt storfehold; sauehold er viktig i Patagonia. Det er stor eksport av storfekjøtt fra Argentina og Uruguay samt ull i Argentina, Uruguay, Chile og Peru.

Det er store skogarealer i Brasil, og hovedveisystemet Transamazonas har åpnet store skogområder for kolonisering, rydding av landområder til jordbruk og kvegdrift. Det foregår intensiv skogsdrift blant annet på hurtigvoksende treslag. I Colombia og Brasil avvirkes tropiske treslag som gummitre og mahogni, og i temperte områder i Chile avvirkes hurtigvoksende furu- og pinjearter.

Omkring 1/5 av verdens fiskerier foregår i Sør-Amerika. Peru og Chile er blant verdens ledende fiskerinasjoner og tar store fangster i Stillehavet.

Et typisk trekk ved Sør-Amerikas næringsliv er utvinning av råstoffer til eksport. De viktigste mineralene er nitrat- og kobberforekomstene i Chile, tinn i Bolivia og olje i Venezuela, Argentina, Brasil, Colombia, Ecuador og Peru. Det er store mineralforekomster i Amazonas-bekkenet og av jernmalm i Brasil.

Den tradisjonelle næringsmiddel- og tekstilindustrien er i senere tiår blitt fulgt opp av tungindustri. Mesteparten av industrien er i storbyregionene São Paulo, Rio de Janeiro og Belo Horizonte i Brasil samt i store byer som Buenos Aires og Rosario i Argentina, Santiago i Chile, Caracas i Venezuela og Lima i Peru. Biler produseres i Brasil.

Fellesmarkedet Mercosur er den viktigste økonomiske blokk i regionen og bidrar til å fremme handel mellom medlemmene.

De fleste søramerikanske land har større import enn eksport, og derfor vedvarende underskudd på handelsbalansen.

Turisme har økende betydning som inntektskilde i de fleste søramerikanske land, spesielt Brasil, Argentina, Chile, Bolivia, Peru og Ecuador.

Historie

Sør-Amerika ble befolket ved en tidlig innvandring fra Nord-Amerika over Panamá-eidet for cirka 14 000 år siden. Sørspissen ble nådd da innlandsisen hadde trukket seg tilbake. Tropeskogene ble trolig befolket etter kystområdene og høylandet.

Det første jordbruket oppsto trolig som en uavhengig oppfinnelse; viktigst var dyrking av bomull til fiskegarn og flaskegresskar til garnflottører. I nord ble det temmet marsvin for ekstra mattilskudd. Landsbyer og små byer med fast bosetning vokste fram omkring 2500 f. Kr.

Noe senere begynte dyrking av mais, bønner og agurkgresskar. Omkring elver fra østsiden av Andesfjellene var det fruktbare områder der et intensivert jordbruk etter hvert vokste fram. I disse områdene oppsto religiøse sentra og bystater med håndverkere som drev pottemakerier og laget metallarbeider i gull, sølv, kobber og bronse. I tiden etter vår tidsregning oppsto to viktige sentrer, Moche i nord og Nazca i sør på kyststripen i vest. Den første mer omfattende statsdannelsen var Tihuanaco i det nåværende Bolivia. Dette området ble senere erobret av Chimu på nordkysten, som igjen ble innlemmet av inkaene i deres imperium.

Inkariket med Cuzco som hovedby dominerte i Andesregionen fra 1438 til 1533. Det hadde mellom 9 og 14 millioner mennesker som var knyttet sammen av et 25 000 kilometer langt veisystem. Byer som Machu Picchu ble bygd av stein i mange nivåer i fjellterreng og terrassejordbruk var en viktig del av jordbruket. Inkaene hadde ikke noe skriftspråk, men anvendte quipu, et system av knyttede strenger, til å lagre informasjon.

Etter tidligere tokt til Karibien og Mellom-Amerika, kom Kristoffer Columbus på sin tredje reise til kysten av det nåværende Venezuela i 1498. Ved Tordesilas-traktaten fire år tidligere hadde den østligste delen av Sør-Amerika tilfalt Portugal og resten av kontinentet Spania. Avtalen fikk betydning for portugisisk herredømme i det senere Brasil og spanske kolonier i mesteparten av Sør-Amerika for øvrig.

Brasil ble oppdaget av Pedro Álvarez Cabral i 1500 og tatt i besittelse av ham for Portugal. Alonso de Hojeda og Amerigo Vespucci utforsket Sør-Amerikas nord- og østkyst i 1499-1502 og Ferdinand Magellan seilte gjennom stredet mellom kontinentet og Ildlandet, og fulgte deretter vestkysten i 1519-22. Francisco de Orellana utforsket Amazonas i 1541-42 mens han lette etter det sagnomsuste El Dorado. Jacob le Maire og Willem Schouten seilte rundt Kapp Horn i 1616.

Den militære erobring av store deler av Sør-Amerika ble ledet av ‘caudillos’ som med sine flokker la områder under den spanske krone som tiltok seg rett til å herske over områdene og folkene der. Francisco Pizarro la inkariket under Spania i 1531-35. Store rikdommer av gull og sølv, særlig i inkaområdet, ble plyndret, de innfødte kulturene undertrykt og befolkningene ble redusert av overanstrengelse og epidemiske sykdommer som europeerne brakte med seg. Likevel holdt det indianske befolkningselementet seg livskraftig i Bolivia, Peru, Ecuador, Chile, Paraguay og Colombia. Andre europeiske makter satte seg fast i nord og øst, men bare delingen av Guyana mellom Storbritannia, Nederland og Frankrike ble varig.

Fra 1540-årene styrte spanierne besittelsene i Sør-Amerika som visekongedømmet Peru med Lima som hovedstad, bortsett fra Venezuela som lå under visekongedømmet Ny-Spania i Mellom-Amerika. Administrasjonen ble på 1700-tallet utbygd til visekongedømmet Ny-Granada der Bogotá var hovedstad, og omfattet de senere statene Panamá, Colombia, Ecuador og Venezuela.

Visekongedømmet Río de la Plata lenger sør omfattet det senere Argentina, Uruguay og Paraguay; her var Buenos Aires hovedstad. Brasil ble portugisisk visekongedømme i 1760.

Da båndene til Spania og Portugal ble svekket under Napoleons-krigene i Europa, ble nasjonalismen i Sør-Amerika sterkere. En rekke lokale opprør fant sted og Paraguay ble i 1811 det første søramerikanske landet som erklærte selvstendighet. Under ledelse av nasjonalistiske militære ledere som Simón Bolívar (Venezuela), Bernardo O’Higgins (Chile), José de San Martin (Argentina) og José de Sucre (Colombia), ble de spanske koloniene selvstendige i tidsrommet fra da Chile vant sin uavhengighet i 1817 til den siste spanske garnisonen i Callao i Peru overga seg i 1826. I den nordvestre del av Sør-Amerika ble det gjort et forsøk på å skape en større stat, republikken Stor-Colombia (1818-30).

Brasil fikk uavhengighet da kongen av Portugals sønn Pedro utnevnte seg selv til keiser av Brasil i 1822. De øvrige søramerikanske statene var republikker. men ved en revolusjon i 1899 ble også Brasil republikk. Panamá løsrev seg fra Colombia i 1903. To av koloniene ble selvstendige etter den annen verdenskrig: den britiske som Guyana i 1966 og den nederlandske som Surinam i 1975. I 1946 ble Fransk Guyana et oversjøisk fransk departement. Trinidad og Tobago løsrev seg fra Storbritannia i 1962.

Grensene mellom søramerikanske stater ble endret en rekke ganger i forbindelse med kriger. I krigen mellom Argentina, Paraguay og Brasil i 1865-70 mistet Peru store deler av sitt territorium. I den såkalte Salpeterkrigen mellom Bolivia, Chile og Peru i 1879-83 seiret Chile, og i Chaco-krigen mellom Paraguay og Bolivia seiret Paraguay. En krig i det 20. århundre var den kortvarige Falklandskrigen mellom Argentina og Storbritannia i 1982, med sistnevnte som den seirende part.

Voldelige maktovertagelser ble vanligere enn politiske valg, og vold ble brukt til å opprettholde makten for allianser mellom storgodseiere, hær og kirke. Det fattige flertallet fikk ikke bedre levekår.

Mot slutten av 1800-tallet innvandret mange søreuropeere til Brasil, Uruguay, Paraguay og Argentina der det var jord til nybyggere og industriell utvikling.

På 1800-tallet etablerte USA seg som en imperialistisk stormakt, mest av økonomisk art, i deler av Sør-Amerika. Produksjon blant annet av olje i Venezuela og kobber i Chile, ble rettet mot det amerikanske markedet.

Etter den økonomiske verdenskrisen i 1929, som rammet også landene i Sør-Amerika, vokste det fram politiske bevegelser som appellerte sterkt til arbeiderklassen. Dette var en populisme med samtidige paralleller til dem i Tyskland og Italia. I Argentina styrte den populistiske diktatoren Juan Perón, i Brasil Getúlio Vargas og i Ecuador José Ibarra i to-tre tiår. Samtidig var Sør-Amerika sterkt økonomisk og militært avhengig av USA.

Tidsrommet med militærdiktaturer begynte med kuppet i Brasil i 1964. Radikale politikere og fagforeningsledere fikk hard behandling i mange søramerikanske land. Militærregimet i Brasil begynte å kolonisere Amazonas-området og flere indianersamfunn gikk til grunne. Det var militærkupp i Peru i 1968, i Chile i 1973 og i Argentina i 1976, med politiske drap og andre ekstreme brudd på menneskerettighetene. Fra 1990-årene har geriljabevegelser i Peru, Colombia og Uruguay satt preg på disse landene.

I begynnelsen av det 21. århundre førte en venstredreining til en mer stabil demokratisk utvikling. Den spente fra Chiles sosialdemokrati etter europeisk modell til Venezuelas venstrepopulisme under president Hugo Chávez. Brasils president Lula da Silva tok en lederrolle i den nye utviklingen, men ble utfordret av Chavez. En fellesnevner var å demme opp for den amerikanske innflytelse i Sør-Amerika.

Kvinnelige presidenter i Sør-Amerika ble valgt i Chile (Michelle Bachelet 2006-2010) og i Brasil (Dilma Rousseff 2011-). Den første kvinnelige president var Isabel Perón i Argentina (1974-76).

I flere søramerikanske land er den økonomiske veksten i dag god, men kløften mellom rike og fattige er fremdeles svært dyp og er et varig problem.

Les mer om Sør-Amerikas historie.

Politisk inndeling

Stat, område, forfatning Hovedstad Selvstendig Areal km² Innb. 2006
Argentina, R. Buenos Aires 1816 2 800 000 39 921 800
Bolivia R. Sucre, La Paz 1825 1 098 581 8 989 000
Brasil, R. Brasília 1822 8 511 965 186 200 000
Chile, R. Santiago de Chile 1818 756 626 16 134 200
Colombia, R. Bogotá 1819 1 141 748 43 593 000
Ecuador, R. Quito 1830 270 670 13 547 500
Falkland Islands, brit. Port Stanley - 12 173 2 3801
Guyana, R. Georgetown 1966 214 969 767 200
Guyane Française, fr. Cayenne - 86 504 157 2001
Paraguay, R. Asunción 1811 406 752 6 506 500
Peru, R. Lima 1824 1 285 216 28 302 600
Surinam, R. Paramaribo 1975 163 265 439 100
Uruguay, R. Montevideo 1825 176 215 3 431 900
Venezuela, R. Caracas 1830 912 050 25 730 400

Brit. = britisk, fr. = fransk, R. = republikk

1 2001

En del indianske folkegrupper

Oversikten omfatter en del språklige og/eller kulturelle enheter i Sør- og Mellom-Amerika

Lokalisering Folketall Språklig tilknytning (to nivåer: underfamilie, familie)
achual (jívaro) Peru 5 000 jibaro-kandoshi, ekvatorial
aguaruna (jívaro) Peru 45 000 jibaro-kandoshi, ekvatorial
alakaluf(kawésqar) Chile 400 sør-andinsk, andinsk
amuesha Peru 8 000 makro-arawakisk, ekvatorial
arhuaco Colombia 14 300 chibcha, chibcha-paezisk
asháninka (campa) Peru 55 000 makro-arawakisk, ekvatorial
ashluslay Argentina/Paraguay 10 000 mataco-guaicuru, makro-panoansk
aymara Peru/Bolivia 2,3 mill. aymara, andinsk
bororo Brasil 1 000 bororo, makro-ge
cashibo Peru 5 000 pano-tacana, makro-panoansk
cashinahua Peru 5 000 pano-tacana, makro-panoansk
cayapa Ecuador 3 000 paezisk, chibcha-paezisk
chiriguano Argentina/Bolivia 70 000 kariri-tupi, ekvatorial
colorado Colombia 2 300 paezisk, chibcha-paezisk
cubeo Colombia 6 000 tukano, makro-tukano
cuiva Colombia/Venezuela 3 000 makro-arawakisk, ekvatorial
cuna Panama 57 000 chibcha, chibcha-paezisk
emberá (chocó) Colombia/Panama 120 000 paezisk, chibcha-paezisk
guahibo Colombia/Venezuela 19 300 makro-arawakisk, ekvatorial
guajiro(wayuu) Colombia/Venezuela 144 000 makro-arawakisk, ekvatorial
guaraní (språk) Paraguay 7 mill. kariri-tupi, ekvatorial
guayakí (aché) Paraguay 1 500 kariri-tupi, ekvatorial
guaymí(ngâbere) Panama/Costa Rica 133 000 chibcha, chibcha-paezisk
huambisa (jívaro) Peru 5 000 jibaro-kandoshi, ekvatorial
kaingang Brasil 18 000 ge-kaingang, makro-ge
kandoshi Peru 3 000 jibaro-kandoshi, ekvatorial
kayapó Brasil 7000 ge-kaingang, makro-ge
kogi Colombia 5000 chibcha, chibcha-paezisk
machiguenga Peru 10 100 makro-arawakisk, ekvatorial
mapuche (arauk.) Argentina/Chile 1 mill. sør-andinsk, andinsk
makú Brasil/Colombia 400 kaliana-maku, makro-tukano
makuna Colombia 550 tukano, makro-tukano
mískito Nicaragua/Honduras/Costa Rica 125 000 chibcha, chibcha-paezisk
motilon (bari) Colombia/Venezuela 1 700 chibcha, chibcha-paezisk
motilon (yuko) Colombia 600 karibisk, makro-karibisk
nambicuara Brasil 1 300 nambikwara, makro-tukano
páez Colombia 80 000 paezisk, chibcha-paezisk
panare Venezuela 4 000 karibisk, makro-karibisk
quechua (språk) Peru/Bolivia/Ecuador/Colombia 10 mill. quechua, andinsk
rama Nicaragua 1 350 chibcha, chibcha-paezisk
sharanáhua Peru 1 500 pano-tacana, makro-panoansk
shipibo Peru 26 000 pano-tacana, makro-panoansk
sirionó Bolivia 600 kariri-tupi, ekvatorial
sumu (mayangna) Nicaragua 13 500 chibcha, chibcha-paezisk
tikuna Colombia/Brasil 40 000 tikuna-yuri, makro-tukano
tukano Brasil/Colombia 5 000 tukano, makro-tukano
waiwai Guyana 2 200 karibisk, makro-karibisk
witoto Colombia 5 000 bora-witoto, makro-karibisk
xavánte Brasil 10 400 ge-kaingang, makro-ge
xuar (jívaro) Ecuador 50 000 jibaro-kandoshi, ekvatorial
yagua Peru/Brasil 6 000 yagua, makro-karibisk
yanomamö Venezuela/Brasil 20 000 chibcha, chibcha-paezisk
yukuna Colombia 1 000 makro-arawakisk, ekvatorial

Befolkningtallene er hentet fra ulike kilder. For flere grupper råder en betydelig usikkerhet.

    Forfatter av denne artikkelen

    Artikkelen ble sist oppdatert 31.01.2014.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Vi trenger ny fagansvarlig for Sør-Amerikas geografi

    Fagansvarlig har ansvar for å:

    • Vurdere endringsforslag fra leserne
    • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
    • Skrive nye artikler
    • Forvalte og oppdatere gamle artikler

    Vil du bli fagansvarlig?

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.