Fransk Guyana, fransk oversjøisk departement og del av EU nordvest i Sør-Amerika. Omfatter også øygruppen Îles du Salut. Fransk Guyana grenser til Surinam i vest, Brasil i sør og øst, og til Atlanterhavet i nord. Det er eneste territorium i Sør-Amerika som styres av en utenlandsk regjering. Den kulturelle, økonomiske og politiske tilknytning til Frankrike er solid forankret. Administrasjonssenter og største by er Cayenne.

Fransk Guyana (navnet): Guyana er et indiansk ord som betyr ‘vannets land’.

Omkring 10 prosent av arealet består av et kystområde i nord og de indre områdene, Inini, av en tett og vanskelig gjennomtrengelig tropisk regnskog som stiger gradvis opp til Tumuc-Humac-fjellene (Sierra Tunucumaque) 500-800 meter over havet. Høyeste topp er Bellevue de l’Inini, 851 meter over havet. Utenfor kysten utgjør Îles du Salut 3 små øyer, hvorav den ene er Île du Diable (Djevleøya).

En rekke elver, til dels med stryk, gjennomskjærer regnskogen og munner ut i Atlanterhavet. Den hydroelektriske dammen Petit-Saut i nord er en kunstig innsjø. Parc Amazonien de Guyane har et areal på 3,4 millioner hektar tropisk regnskog. Årlig avskoging er meget liten.

Klimaet er tropisk. Desember-juli er regntid og august-november tørketid. Årlig middeltemperatur er ca. 27 oC. Luftfuktigheten er høy. Gjennomsnittlig nedbørsmengde er omkring 3000 millimeter i året.

Flora og fauna har høy biodiversitet. Tropisk regnskog dominerer. Omkring 5500 plantearter er registrert, hvorav mer enn 1000 arter av trær. Langs kysten finnes mangroveskog.

Det rike dyrelivet preges av omkring 190 arter av pattedyr, blant annet tapir, spydhjorter, jaguar, ozelot, maurslukere, dovendyr, beltedyr, nesebjørn og flere arter av kloaper, mårdyr og et stort antall arter av gnagere og flaggermus.

Det er registrert mer enn 700 fuglearter, blant annet tukaner, kolibrier, papegøyer, trogoner og tyranner. Det er omkring 160 krypdyrarter og 110 amfibiearter. Basse-Mana ved kysten i nordvest er en viktig yngleplass for havlærskilpadde; her finnes også amerikamanat og mange våtmarks- og sjøfugler. Det er minst 500 fiskearter hvorav 45 prosent er endemiske (stedegne).

Befolkningen i 2013 var etimert til 250 109 personer (INSEE). Omkring 90 prosent av befolkningen bor ved kysten; innlandet har liten og svært spredt bosetning. Eneste store by er hovedstaden Cayenne.

Befolkningen er blandet. Omlag 2/3 er av delvis afrikansk opprinnelse, 14 prosent er av europeisk (hovedsakelig fransk) avstamning. Andre grupper er marooner (etterkommere av rømte afrikanske slaver), østasiater og amerindianere. Estimater av den etniske sammensetningen varierer blant annet på grunn av høy innvandring.

Befolkningen er meget ung; 44 prosent er under 20 år. Forventet levealder ved fødsel er 82,8 år for kvinner og 76,2 år for menn (2011). (INSEE).

Fransk er offisielt språk; de fleste har kreolsk som hovedspråk. Blant andre språkgrupper finnes 6 amerindianske språk.

Kristne utgjør 84,1 prosent av befolkningen; de fleste er romersk-katolikker. Kinesere, andre østasiater og amerindianere har egne religioner. (The ARDA, Association of Religion Data Archives).

Fransk Guyana er et fransk oversjøisk departement som er inndelt i to arrondissementer, Cayenne og Saint-Laurent-du-Maroni, og 22 kommuner. Frankrikes president er statsoverhode og utnevner en prefekt til å lede lokalstyret i Fransk Guyana. Frankrikes statsminister er regjeringssjef.

Det er to utøvende organer, det generelle råd med 19 medlemmer og det regionale råd med 34 medlemmer; samtlige er valgt for 6 år ved direkte valg. Fransk Guyana skal skifte status fra departement og region til ett enhetlig administrativt område med ett regional parlament; ordningen trer i kraft i desember 2015.

Fransk Guyana sender to senatorer til det franske senat og to delegerte til den franske nasjonalforsamling.

De franske væpnede styrker i Fransk Guyana består av et infanteriregiment og et sjøforsvarsregiment. En fransk luftforsvarstropp, sjøforsvarstropp og en brannbrigade beskytter Guyanas romfartssenter i Kourou.

Fransk Guyana er medlem av EU og Eurosonen.

Fransk Guyana var opprinnelig befolket av amerindianere. Kristoffer Columbus så kysten på sin tre reise i 1498, men spanjoler gikk første gang i land i 1500. Et forsøk på å opprette en toskansk handelskoloni i 1608 mislyktes. På 1600-tallet var området under fransk, nederlandsk og britisk herredømme til britene trakk seg ut i 1667, året Cayenne ble grunnlagt, og nederlenderne i 1676.

Britiske og portugisiske tropper okkuperte området i 1809; det ble gitt tilbake til Frankrike i 1817. Innbyggerne fikk fransk borgerskap og representasjon i det franske parlamentet fra og med 1877.

Koloniens utvikling ble hemmet av at mer enn 70 000 franske straffanger ble deportert dit mellom 1852 og 1937. Spesielt beryktet var straffeanstalten på Île du Diable (Djevleøya) med enkelte berømte fanger som Alfred Dreyfus og Henri Charriere.

I 1946 ble kolonien et fransk oversjøisk departement. I 1968 ble det bygd en ny by og en rakettutskytningsbase, Guyanas romfartssenter, for ESA (European Space Agency) i Kourou, noe som har bidratt sterkt til økonomisk vekst. Enkelte grupper ville ha uavhengighet på 1960- og 1970-tallet. Mot slutten av 1970-årene økte Plan Vert (Grønn plan) produksjonen i jordbruk og skogbruk. Et forslag om delvis selvstyre ble avvist ved en folkeavstemning i 2010. I 2011 ble det oppdaget oljeforekomster om lag 165 kilometer utenfor kysten.

Jordbruk og skogbruk står for omkring 18 prosent av sysselsettingen; skogbruket er viktigst. Viktige jordbruksprodukter er søtpotet, maniok, banan, ananas, sitrusfrukter, sukkerrør og grønnsaker. Det er en del fiske, men rekefisket er gått tilbake.

Industri og mineralutvinning sysselsetter cirka 20 prosent. Viktige mineraler er gull, bauxitt og kaolin. Industrien er beskjeden; den består mest av fiskeprodukter og fremstilling av rom.

Romfartssenteret i Kourou sysselsetter ca. 15 prosent; aktiviteten er økende.

Mange er sysselsatt i tjenesteytende næringer og det er noe turisme, som er et satsingsområde. Viktigste handelspartner er Frankrike.

Skolegang er gratis og obligatorisk for barn i alderen 6-16 år. Det er to private høyskoler og to lærerskoler. Universitetsutdannelse gis i fransk Vestindia eller Frankrike. Institut Pasteur er et forskningsinstitutt i Cayenne.

Det er 3 dagsaviser, flere uke- og månedsaviser, 3 radiostasjoner og 3 fjernsynsstasjoner.

De mest kjente forfatterne er romanforfatteren Renè Jadford (1899-1947) og poeten Léon Damas (1912-78) som ledet den karibiske litterære bevegelsen modernismo i 1920-årene, samt franskfødte Henri Charriere (1906-73) som skrev om flukten fra Djevleøya i boken «Papillon».

Henri Salvador (1917-2008) var sanger, gitarist og komponist.

Kulturlivet reflekterer de ulike bakgrunnene til de mange etniske samfunnene. I byene dominerer en blandet kreolsk kultur med karneval før fastetid som et årlig høydepunkt. Dette har innslag som kostymedesign, komposisjon av musikk og dansekonkurranser. Musikk og dans akkompagneres av en tromme. Franske ballader, pop og rock preger moderne musikk.

Innen kunst dominerer håndverk av tekstiler og keramikk samt treskjærerarbeider.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.