Faktaboks

Også kjent som
Guyane Française
Uttale
guijˈan frãsˈɛz
Hovedstad
Cayenne
Statsform
Fransk oversjøisk region
Statsoverhode
Frankrikes president
Statsminister
Frankrikes statsminister
Landareal
82 810 km²
Innbyggertall
290 500 (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Fransk
Mål og vekt
Metrisk
Valuta
Euro, €
Flagg
Plassering av Fransk Guyana med naboland rundt, kart
Fransk Guyana og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Guyane Française (Kart)

Guyane Française

Av /Store norske leksikon ※.

Fransk Guyana er et fransk oversjøisk territorium nordøst i Sør-Amerika. Det er definert som en del av Frankrike og har status både som region og departement. Det er dermed også en del av EU.

Fransk Guyana grenser til Surinam i vest, Brasil i sør og øst, og til Atlanterhavet i nord, og omfatter også øygruppen Îles du Salut. Det er det eneste territorium i Sør-Amerika som styres av en utenlandsk regjering. Den kulturelle, økonomiske og politiske tilknytning til Frankrike er solid forankret. Administrasjonssenter og største by er Cayenne.

Guyana er et ord fra språket til områdets opprinnelige befolkning og betyr 'vannets land'.

Geografi og miljø

Morpho (Iphimedeia) hecuba hecuba

Morpho hecuba hecuba er en sommerfugl i nymfevingerfamilien som hører til underfamilien Morphinae. Bildet ble tatt på Itoupé-fjellet (eller Sommet Tabulaire, 830 meter over havet), Fransk Guyanas nest høyeste fjell, i nasjonalparken Parc Amazonien de Guyane.

Soloppgang på Djevleøya
Soloppgang på Djevleøya vest for hovedstaden Cayenne. Den ble brukt som forvisningssted fra 1852.

Omkring ti prosent av arealet består av et kystområde i nord og de indre områdene, Inini, av en tett og vanskelig gjennomtrengelig tropisk regnskog som stiger gradvis opp til Tumuc-Humac-fjellene (Sierra Tunucumaque) 500–800 meter over havet. Høyeste topp er Bellevue de l’Inini, 851 meter over havet. Utenfor kysten utgjør Îles du Salut tre små øyer, hvorav den ene er Djevleøya (Île du Diable).

En rekke elver, til dels med stryk, gjennomskjærer regnskogen og munner ut i Atlanterhavet. Den hydroelektriske dammen Petit-Saut i nord er en kunstig innsjø. Nasjonalparken Parc Amazonien de Guyane har et areal på 3,4 millioner hektar tropisk regnskog. Årlig avskoging er liten: Skogarealet er på 96,7 prosent av landarealet i 2021, ned fra 96,8 prosent i 2015 (FN).

Klimaet er tropisk. Desember–juli er regntid og august–november tørketid. Årlig middeltemperatur er cirka 27 grader celsius. Luftfuktigheten er høy. Gjennomsnittlig nedbørsmengde er omkring 3000 millimeter i året.

Flora og fauna har høy biodiversitet. Tropisk regnskog dominerer. Omkring 5500 plantearter er registrert, hvorav mer enn 1000 arter av trær. Langs kysten finnes mangroveskog.

Det rike dyrelivet preges av omkring 190 arter av pattedyr, blant annet tapir, spydhjorter, jaguar, ozelot, maurslukere, dovendyr, beltedyr, nesebjørn og flere arter av kloaper, mårdyr og et stort antall arter av gnagere og flaggermus.

Det er registrert mer enn 700 fuglearter, blant annet tukaner, kolibrier, papegøyer, trogoner og tyranner. Det er omkring 160 krypdyrarter og 110 amfibiearter. Basse-Mana ved kysten i nordvest er en viktig yngleplass for havlærskilpadde; her finnes også amerikamanat og mange våtmarks- og sjøfugler. Det er minst 500 fiskearter hvorav 45 prosent er endemiske (stedegne).

Folk og samfunn

Kvinne i Cayenne (2010)
Cayenne er hovedstaden og med omtrent 65 000 innbyggere den største byen i landet. I metropolregionen bor nesten 150 000 personer.
Av /Alarmy Stock Photo/NTB.
Hmong-markedet i Cacao (2018)
Markedet i landsbyen Cacao. De fleste beboerne i landsbyen er hmong som opprinnelig kom hit som flyktninger fra Laos i 1977.

Befolkningen i 2021 var estimert til 306 448 personer (FN). Omkring 90 prosent av befolkningen bor ved kysten; innlandet har liten og svært spredt bosetning. 85,6 prosent bor urbant (2021, FN). Eneste store by er administrasjonssenteret Cayenne.

Befolkningen er blandet; om lag 65 prosent er av delvis afrikansk opprinnelse, et tall som inkluderer haitianske innvandrere, 14 prosent er av europeisk (hovedsakelig fransk) avstamning. Andre grupper er maroner (etterkommere av rømte afrikanske slaver), østasiater og amerindianere. Estimater av den etniske sammensetningen varierer blant annet på grunn av svært høy innvandring.

Befolkningen er meget ung; halvparten er under 25 år (INSEE). Kvinnene føder gjennomsnittlig 3,4 barn. Forventet levealder ved fødsel er 83,0 år for kvinner og 76,7 år for menn (2021, FN).

Fransk er offisielt språk; de fleste har kreolsk som hovedspråk. Minoriteter snakker blant annet portugisisk, hindustani og den kinesiske hakka-dialekten. Videre finnes seks amerindianske språk (kalin’a, teko fra tupi-guaraní-familien, wayana fra karib-familien, arawak, palikur fra arawak-familien og wayapi fra tupi-guaraní-familien) som må stort sett regnes som utrydningstruet.

Kristne utgjør 84,19 prosent av befolkningen; de fleste er romersk-katolske. Kinesere, andre østasiater og urfolk har egne religioner. 3,42 er ateister eller angir ikke noen religion (ARDA, 2015).

Politisk system

Prefekturbygningen i Cayenne
Frankrikes president er statsoverhode og utnevner en prefekt til å lede lokalstyret i Fransk Guyana. Prefekten residerer i en 1700-talls-bygning i Cayenne som ble bygd som jesuittkloster.

Fransk Guyana er et fransk oversjøisk departement som er inndelt i to arrondissementer, Cayenne og Saint-Laurent-du-Maroni, og 22 kommuner. Frankrikes president er statsoverhode og utnevner en prefekt til å lede lokalstyret i Fransk Guyana. Prefekt siden november 2020 er Thierry Quefflec. Frankrikes statsminister er regjeringssjef.

Fra 2015 har Fransk Guyana skiftet status fra departement og region til «én enkel territoriell enhet» (fransk: collectivité territoriale unique) med ett regionalt parlament. Denne statusen gir samme rettigheter som både fransk departement og region, og deles med Mayotte i Det indiske hav, Martinique i Karibia og Korsika i Middelhavet. Parlamentet har 51 medlemmer som velges for seks år.

Fransk Guyana sender to senatorer til det franske senat og to delegerte til den franske nasjonalforsamling.

De franske væpnede styrker i Fransk Guyana består av et infanteriregiment og et sjøforsvarsregiment. En fransk luftforsvarstropp, sjøforsvarstropp og en brannbrigade beskytter Gaia romobservatorium i Kourou.

Fransk Guyana er medlem av EU og Eurosonen.

Historie

Guyanas romfartssenter i Kourou (2021)
I 1968 ble det bygd en ny by og en rakettutskytningsbase, Guyanas romfartssenter, for ESA (European Space Agency) i Kourou, noe som har bidratt sterkt til økonomisk vekst. På bildet transporteres James Webb-romteleskopet fra Kourous havn til romfartssenteret i desember 2021.
Ruiner på Île Royale
Île Royale er den største av de tre øyene i øygruppen Îles du Salut; de to mindre er Île Saint-Joseph og Djevleøya (Île du Diable). Hele øygruppen ble brukt som straffekoloni. På Île Royale fantes det blant annet forvaltningen og sykehuset.

Fransk Guyana var opprinnelig befolket av amerindianere. Kristoffer Columbus så kysten på sin tredje reise i 1498, men spanjoler gikk første gang i land i 1500. Et forsøk på å opprette en toskansk handelskoloni i 1608 mislyktes. På 1600-tallet var området under fransk, nederlandsk og britisk herredømme til britene trakk seg ut i 1667, året Cayenne ble grunnlagt, og nederlenderne i 1676.

Britiske og portugisiske tropper okkuperte området i 1809; det ble gitt tilbake til Frankrike i 1817. Innbyggerne fikk fransk borgerskap og representasjon i det franske parlamentet fra og med 1877.

Koloniens utvikling ble hemmet av at mer enn 70 000 franske straffanger ble deportert dit mellom 1852 og 1937. Spesielt beryktet var straffeanstalten på Île du Diable (Djevleøya) med enkelte berømte fanger som Alfred Dreyfus og Henri Charrière (1906-1973).

I 1946 ble kolonien et fransk oversjøisk departement. I 1968 ble det bygd en ny by og en rakettutskytningsbase, Guyanas romfartssenter, for ESA (European Space Agency) i Kourou, noe som har bidratt sterkt til økonomisk vekst. Enkelte grupper ville ha uavhengighet på 1960- og 1970-tallet. Mot slutten av 1970-årene økte Plan Vert (Grønn plan) produksjonen i jordbruk og skogbruk. Et forslag om delvis selvstyre ble avvist ved en folkeavstemning i 2010. I 2011 ble det oppdaget oljeforekomster om lag 165 kilometer utenfor kysten, men prøveboringer gav ikke tilfredsstillende resultater, og franske Total avsluttet boringen i 2019.

Økonomi og næringsliv

Ananasåker
Jordbruk og skogbruk står for omkring 18 prosent av sysselsettingen. Et av de viktige jordbruksproduktene er ananas.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Jordbruk og skogbruk står for omkring 18 prosent av sysselsettingen; skogbruket er viktigst. Viktige jordbruksprodukter er søtpotet, maniok, banan, ananas, sitrusfrukter, sukkerrør og grønnsaker og ris. Det er en del fiske, men rekefisket er gått tilbake. Primærnæringen står for 3,9 prosent av territoriets BNP (Ministère des Outre-mer).

Industri og mineralutvinning sysselsetter cirka 20 prosent. Viktige mineraler er gull, bauxitt og kaolin. Oljeutvinning som i Guyana har trolig ingen framtid; Frankrike har annonsert at det ikke kan utvinnes olje i landet fra 2040. Industrien er beskjeden; den består mest av fiskeprodukter og fremstilling av rom. Industrien står for 9,2 prosent av territoriets BNP (Ministère des Outre-mer).

Romfartssenteret i Kourou sysselsetter cirka 15 prosent; aktiviteten er økende.

Mange er sysselsatt i tjenesteytende næringer og det er noe turisme, som er et satsingsområde. Viktigste handelspartner er Frankrike.

Kunnskap og kultur

Kirke Fransk Guyana
Kirken fra 1852 var den første steinbygningen på Île Royale.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Karneval i Cayenne (2010)
Karnevalsfeiring i Cayenne i februar 2010. Nesten 80 grupper deltok dette året. Feiringene begynner rett etter Helligtrekongersdag og varer til askeonsdag.

Fransk Guyana er del av det franske skolesystemet: Skolegang er gratis og obligatorisk for barn i alderen 6–16 år. Siden 2014 har Fransk Guyana et offentlig universitet. Universitetsutdannelse gis ellers i fransk VestindiaGouadeloupe og Martinique eller i Frankrike. Institut Pasteur er et forskningsinstitutt i Cayenne.

Det er tre dagsaviser, blant annet France Guyane, og flere uke- og månedsaviser, for eksempel Presse de Guyane. Fransk TV (France Télévision, Arte og France 5) er tilgjengelig, dessuten finnes det offentlige regionale programmer. Antenne Créole Guyane (ACG) er en privat TV-stasjon. Kabel- og satellitt-TV tilbyr dessuten flere kanaler. Den offentlige radioen tilbyr en blandning av lokalstoff og saker produsert av de franske stasjonene. I tillegg finnes det mange private radiostasjoner.

De mest kjente forfatterne er romanforfatteren René Jadford (1899–1947) og poeten Léon-Gontran Damas (1912–1978) som ledet den karibiske litterære bevegelsen modernismo i 1920-årene, samt den franske forfatteren Henri Charrière (1906–1973) som skrev om flukten fra Djevleøya, der han var fange fra 1933 til 1945, i boken Papillon (1969; norsk oversettelse i 1971).

Henri Salvador (1917–2008) var sanger, gitarist og komponist.

Blant idrettsutøvere kan Lucie Décosse (født 1981) nevnes som vant gull i judo under OL i London i 2012.

Kulturlivet reflekterer de ulike bakgrunnene til de mange etniske samfunnene. I byene dominerer en blandet kreolsk kultur med karneval før fastetid som et årlig høydepunkt. Dette har innslag som kostymedesign, komposisjon av musikk og dansekonkurranser. Musikk og dans akkompagneres av en tromme. Franske ballader, pop og rock preger moderne musikk.

Innen kunst dominerer håndverk av tekstiler og keramikk samt treskjærerarbeider.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg