Faktaboks

Dilma Rousseff

Dilma Vana Rousseff

Født
14. desember 1947
Dilma Vana Rousseff

Dilma Rousseff var president i Brasil fra 2011 til 2016.

Dilma Vana Rousseff
Av /SCANPIX.

Dilma Vana Rousseff er brasiliansk politiker og økonom, som var Brasils president fra 1. januar 2011 til hun ble avsatt i en riksrettssak 31. august 2016. Rousseff tilhører Arbeidernes Parti, Partido dos Trabalhadores (PT). Hun var den første kvinnelige presidenten i Brasil. Fra mars 2023 er hun administrerende direktør i den internasjonale utviklingsbanken til BRICS-landene.

Bakgrunn

Dilma Vana Rousseff kommer fra en middelklassefamilie i Belo Horizonte i delstaten Minas Gerais. Faren, Pedro Rousseff (født Petar Rúsev) var advokat og entreprenør og kom til Brasil i 1930-årene som politisk flyktning fra Bulgaria. Han var forfulgt på grunn av sin aktive deltakelse i det bulgarske kommunistpartiet, som ble forbudt i 1924. Hennes mor, Dilma Jane da Silva, en skolelærer født i delstaten Rio de Janeiro, vokste opp i Minas Gerais hvor hennes foreldre hadde en stor gård. De giftet seg og fikk tre barn, Igor, Dilma Vana og Zana Lúcia (som døde i 1977).

Rousseff gikk på en konservativ katolsk kostskole for jenter, Colégio Nossa Senhora de Sion. I 1964, året da militæret tok over statsmakten i Brasil, begynte hun på en offentlig videregående skole. Her begynte Rousseff å engasjere seg i politikk.

Politisk karriere

I 1964 knyttet Rousseff seg til den venstreorienterte organisasjonen Política Operária (POLOP) som hadde sitt opphav i det sosialistiske partiet Partido Socialista Brasileiro (PSB). POLOP var splittet i synet på hvordan diktaturet burde bekjempes – om det var gjennom kamp for valg på en grunnlovsforsamling eller væpnet kamp. Rousseff støttet den sistnevnte fraksjonen, som endte opp i den marxistiske geriljagruppen Vanguarda Armada Revolucionária Palmares (VAR-Palmares). Rousseff ble pågrepet av militæret i begynnelsen av 1970. Hun ble torturert de første månedene og satt nærmere tre år i fengsel.

Etter løslatelsen fortsatte Rousseff sitt politiske engasjement i Porto Alegre. Sammen med Carlos Franklin Paixão de Araújo, som skulle bli hennes mann i 30 år og far til hennes datter Paula Rouseff Araújo, var hun med på å bygge det venstreorienterte partiet Partido Democratico dos Trabalhadores (PDT) i delstaten Rio Grande do Sul. Rousseff var medlem av delstatsregjeringen i Rio Grande do Sul i tidsperioden 1990–1994 og 1998–2002. Etter en intern konflikt i Olívio Dutra-regjeringen, forlot hun PDT og knyttet seg til Partido dos Trabalhadores (PT).

Da Luiz Inácio Lula da Silva (PT) ble valgt til president i 2002, ble Rousseff gruve- og energiminister i hans regjering 2003–2005. På grunn av politisk krise forbundet med den store korrupsjonskandalen Mensalão, måtte Lulas stabssjef, José Dirceu, gå av. Rousseff tok da over fra 2005 til 2010. I denne perioden var hun styreleder i statens oljeselskap Petrobras. Hun ledet også utforming og gjennomføring av PAC, Lulas store investeringsprogram for å fremme landets økonomi.

President

Rousseff var en av Lulas nærmeste medarbeidere og foretrukne kandidat som etterfølger. Ved presidentvalget i 2010 fikk hun 46,9 prosent av stemmene i første valgomgang og 56,1 prosent i andre valgomgang. Hun ble den første kvinnen i Brasil og den andre kvinnen på det amerikanske kontinentet som vant et presidentvalg.

Dilma Rousseff ble innsatt som Brasils president 1. januar 2011. Hun oppnådde stor popularitet de første årene gjennom håndfaste tiltak mot korrupsjon og en økonomisk politikk som skulle senke landets svært høye utlånsrenter. Dette var ledd i en utviklingsstrategi, desenvolvimentismo, basert på aktiv næringspolitikk med statlige inngrep, men innenfor en blandingsøkonomi. Etter hvert møtte denne strategien sterk motstand fra landets finansindustri, de private medieselskapene og den høyere middelklassen. I tillegg lyttet hun mindre til miljø- og urfolksbevegelser enn det Lula hadde gjort, og hun fulgte i liten grad opp anbefalingene fra nasjonale konferanser som regjeringen arrangerte på konkrete politikkområder sammen med representanter fra sivilsamfunnet. En av disse anbefalingene var å fremme gratis kollektivtrafikk i byene. I begynnelsen av juni 2013 ble en fredelig protestdemonstrasjon mot dyrere kollektivreiser i São Paulo slått brutalt ned av politiet. Dette utløste massiv sympati med demonstrantene, og en spontan protestbevegelse utviklet seg i hele landet med brodd mot arrangeringen av fotball-VM i 2014. Folk mente staten sløste med ressurser ved å bygge nye fotballbaner i stedet for å styrke blant annet utdannings- og helsesektoren. Sløseriet ble satt i sammenheng med korrupsjonen som utfoldet seg i private entreprenørers konkurranse om offentlige oppdrag. Dilma ble vurdert som passiv og sein i sine reaksjoner på de folkelige protestene. Fra den ene måneden til den andre ble populariteten hennes halvert.

Da presidentvalgene i oktober 2014 nærmet seg, opplevde hun en ny halvering av sin popularitet, og den konservative motkandidaten Aécio Neves hadde en sensasjonell vind i seilene. Grunnen var påstander om storstilt korrupsjon som involverte statsoljeselskapet Petrobras, byggeselskaper og politikere. En føderal domstol hadde gitt grønt lys for storstilt etterforskning med kodenavn Operasjon Bilvask, Operacão Lavo Jato. I tillegg hadde den økonomiske veksten i landet stoppet opp, og inflasjonen var stigende. Takket være omfattende innsats fra Lula og de sosiale bevegelsenes side, tapte den konservative kandidaten knepent. Rousseff ble gjenvalgt for en ny fireårsperiode, med 51,64 prosent av stemmene i andre valgomgang.

Hun startet sin andre periode som president 1. januar 2015. Fallende priser på verdensmarkedet for jordbruksvarer og råvarer, samt nedgang i eksport og nasjonalprodukt, førte til at Dilma gjennomførte strenge innstrammingstiltak. Dette gjorde henne ytterligere upopulær, også blant egne velgere som oppfattet dette som brudd på valgløftene. Dessuten rullet Operasjon Bilvask videre. Hun mistet støtte fra allierte som tidligere hadde sikret henne flertall i nasjonalforsamlingen. Hennes politiske motstandere så derfor sitt snitt til å kreve henne stilt for riksrett. Påskuddet var at hun hadde dekket over et stort føderalt budsjettunderskudd før valget i 2014 og slik sikret seieren. Presidenten i nasjonalforsamlingen, Eduardo Cunha, åpnet formelt en riksrettssak mot Rousseff i desember 2015. Dette har blitt omtalt som en hevnaksjon for at PT ikke ville beskytte Cunha og hans allierte mot korrupsjonstiltaler.

Avsettelse

17. april 2016 stemte mer enn halvparten av underhuset (352 av 594) for Rousseffs avsettelse og 12. mai ble hun midlertidig suspendert som president. 31. august 2016 vedtok senatet å avsette Rousseff som president med 61 stemmer for og 20 stemmer mot. De dominerende private medieselskapene med Globo-konsernet i spissen feiret avgjørelsen. Rousseff og venstrefløyen stemplet derimot avsettelsen som grunnlovsstridig maktmisbruk, det vil si et kupp, og som uttrykk for misogyni (kvinnehat). Men landets høyesterett godkjente avsettelsen.

Etter Rousseffs avsettelse tok visepresident Michel Temer fra næringslivspartiet Partido do Movimento Democrático Brasileiro (PMDB) over som president. Temer og mange av hans kolleger ble anklaget for korrupsjon, og innenfor det konservative flertallet i Nasjonalforsamlingen ble derfor den mest høyre-orienterte fløyen rundt Jair Bolsonaro styrket.

I motsetning til sin forgjenger Lula ble Rousseff aldri stilt for retten, idømt straff eller fratatt sine politiske rettigheter. 21. august 2023 vedtok en føderal domstol at saken mot henne om tildekking av budsjettunderskudd skulle henlegges.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg