Stanley (hovedstad Falklandsøyene)

Byen har tre kirker – Christ Church-katedral fra 1892, St Mary's katolske kirke fra 1899 og Tabernacle-kirke (frikirke) fra 1892 – og offentlige bygninger, inkludert guvernørens residens (Government House) fra 1845.

Inngangen til katedralen er markert med en iøynefallende bue av to svære kjevebein av blåhval, satt opp i 1933 til hundreårsmarkeringen av britisk suverenitet. Katedralen er avbildet på øygruppens egne pengesedler.

Historic Dockyard Museum og flere minnesmerker inkludert Frigjøringsminnet fra 1982 (Liberation Memorial) er andre attraksjoner i byen. En britisk garnison har vært stasjonert i nærheten av Stanley siden 1983 (etter Falklandskrigen).

Stanley er eneste by på Falklandsøyene og har vært øygruppens hovedstad siden 1845. Byen er oppkalt etter Lord Stanley (1799−1869), 14. jarl av Derby, minister for krig og koloniene.

Byen ble delt i to i både 1879 og 1886 av store jordskred forårsaket av uhemmet torvskjæring. De fine indre og ytre havnene ved Stanley ble tidlig kjent for å gi god beskyttelse for skip og Stanley ble en viktig base for antarktisk sel- og hvalfangstaktivitet.

Før Panamakanalen ble åpnet i 1914 var Stanley en viktig havn for reparasjon av skip som seilte gjennom Magellanstredet mellom Sør-Amerikas fastland og Ildlandet. Den var en britisk marinebase under andre verdenskrig, men betjener nå hovedsakelig handels- og cruiseskip. Under Falklandskrigen med Argentina i april/juni 1982 ble Stanley okkupert i 74 dager av argentinske tropper. Argentina kapitulerte 14. juni og alle okkupantene i Stanley overga seg til britiske styrker. Byen var blitt sterkt skadet av begge sider under okkupasjonen og en stor nybygging, blant annet med ferdighus fra Storbritannia i tiden etter, gjorde byen en tredjedel større enn den var før.

• Falklandsøyene
• Falklandskrigen

• Britannica – Stanley-Falkland Islands
• Stanley Commonwealth Walkway