kakao

Kakaotreet blir inntil 15 meter høyt, har store, blanke, helrandede blad og små blomster som vokser direkte ut fra selve stammen eller grenene, uten at det sitter blad under dem (kauliflori).

Frukten, som er en inntil 20 centimeter lang, gulrød kapsel, inneholder 50–75 lyse frø, kakaobønnene, som er ordnet i fem rekker og innleiret i en søtaktig masse. Frøet er 2–3 centimeter langt, flattrykt og eggformet. Det tynne og sprø frøskallet omslutter et stort embryo (kime).

Kakaobønner er både nytelses- og næringsmiddel. Den største mengden kakaobønner blir brukt i sjokoladeindustrien, der kakaomasse blandes med omtrent lik vekt sukker, og andre stoffer som fløte, kaffe, mandler, melk, krydder og så videre, som bidrar til å gjøre sjokoladen velsmakende.

Bortsett fra den mest kjente bruken i sjokolade, konfekt, kaker og desserter, brukes kakao også i sauser og kjøttretter. I Spania og Italia brukes kakao til smaksetting av viltsauser. I Mexico brukes kakao i en rekke retter, for eksempel i «nasjonalretten» mole (som egentlig betyr saus).

Pasta-kakao (kakaomasse) er en mørkebrun, fast masse som man får ved å male ristede og skrelte kakaobønner mellom varme jernvalser ved 130–140 °C. Den brukes blant annet ved dragering (overtrekking) av piller og tabletter.

Kakaosmør, oleum cacao, utvinnes som biprodukt ved fremstilling av kakaopulver. Det blir fremstilt ved varm pressing av ristede, skrelte og malte kakaobønner. Det er et fast, gulhvitt fett (smeltepunkt 30–35 °C). I tillegg til bruk i produksjon av sjokolade og andre næringsmidler blir det brukt i farmasien som masse for stikkpiller og piller, som bestanddel i kremer og salver med mer.

Kakaotreet er et av de viktigste kulturtrærne i tropene og dyrkes i alle tropiske områder. Fordi det ikke tåler for sterk sol eller vind, må det vernes ved skyggetrær. Til det bruker man især bananplanter og Erythrina corallodendron, «kakaotreets mor».

Etter høsting blir kakaobønnene befridd for massen rundt og dekket til med bananblad eller lignende før de får gjære i bassenger av sement eller tre. Deretter blir de tørket. Ved denne behandlingen blir de farget rød- eller brunfiolett og får en mild, aromatisk smak.

Kakaotreet har sin opprinnelse i Sør-Amerika og vokser fremdeles vilt i regnskogområder i Amazonas. Treet dyrkes over store deler av den tropiske verden. Landene i Vest-Afrika er i dag klart største produsent og eksportør av kakao.

Mayaene brukte kakaobønnene, som de kalte cacahuatl (opphavet til ordet kakao), i en hellig drikk blandet med blant annet vanilje og chili. De trodde at kakaoplanten var en gave fra gudene. Det latinske navnet Theobroma, som betyr «gudemat», er inspirert av dette. Aztekerne kalte planten xocolatl, som er opphavet til ordet sjokolade.

Europeernes første møte med kakao var i 1519, da de spanske erobrerne ble servert denne drikken under et møte med aztekerhøvdingen Montezuma. Kakaobønner ble brakt med til Europa, men det var først rundt midten av 1500-tallet at kakao ble en yndet drikk ved det spanske hoffet. I løpet av noen tiår spredte bruken av kakao seg til resten av Vest-Europa. Det første engelske Chocolate House ble åpnet i London i 1657.

Etter hvert ble kakaoplantasjer etablert på Filippinene, som var spansk koloni, og i franske områder i Karibia og senere i Vest-Afrika.

• sjokolade