Kakaobønner og kakaopulver
Kakaobønner og kakaopulver
Av /Shutterstock.
Kakao

Europearane sitt første møte med kakao var i 1519, då dei spanske erobrarane blei serverte denne drikken under eit møte med aztekarhøvdingen Montezuma. Kakaobønner blei tekne med til Europa, men det var først rundt midten av 1500-talet at kakao blei ein ynda drikk ved det spanske hoffet. I løpet av nokre tiår spreidde bruken av kakao seg til resten av Vest-Europa. Det første engelske Chocolate House blei opna i London i 1657.

Kakao
Av /Shutterstock.

Global produksjon av kakao, 1961-2021

1961 1186344
1962 1213517
1963 1280491
1964 1544590
1965 1229159
1966 1344376
1967 1390511
1968 1246581
1969 1418863
1970 1543399
1971 1638853
1972 1510723
1973 1402063
1974 1556439
1975 1561625
1976 1366511
1977 1452505
1978 1495374
1979 1659869
1980 1670637
1981 1735254
1982 1615319
1983 1604641
1984 1810579
1985 2013982
1986 2118377
1987 2055901
1988 2563305
1989 2640977
1990 2532122
1991 2521946.08
1992 2677030.92
1993 2672283.72
1994 2671268.65
1995 2985764.79
1996 3237670.67
1997 3017083.12
1998 3302840.27
1999 2975444.16
2000 3338446.71
2001 3222552.72
2002 3298203.27
2003 3705194.62
2004 4069807.49
2005 4044040.58
2006 4299996.95
2007 3899062.87
2008 4266011.94
2009 4211422.86
2010 4329482.53
2011 4614809.82
2012 4613816.52
2013 4486251.95
2014 4741947.29
2015 4817460.29
2016 4643997.84
2017 5159324.63
2018 5438354.21
2019 5492530.34
2020 5780849.95
2021 5580432.37
Kilde: FAOSTAT

Kakao er eit tre i kattostfamilien som veks vilt i Sør-Amerika. Frøa, som blir kalla kakaobønner, er ein viktig ingrediens i sjokolade.

Faktaboks

Uttale
kakˈao
Etymologi
spansk cacao, frå mesoamerikanske språk som maya kakaw, mixe kagaw, nahuatl cacahuatl
Vitskapeleg namn
Theobroma cacao
Årleg global produksjon
5,6 millioner tonn (2021)

Kakaotreet blei allereie dyrka i Sentral-Amerika då spanjolane kom dit. Av frøa (cacaguate) blei det laga ein drikk (cacahoatl). Kakaobønnene kom til Europa først ved byrjinga av 1500-talet.

Kakao
Kakaofrukt (gul), kakaobønner, hakka kakaobønner, kakaosmør og sjokolade
Kakao
Av /Shutterstock.

Treet

Kakao (modne frukter)

Kakaotre med modne frukter

Av /KF-arkiv ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Kakao (bønner i fruktmasse)

Kakaobønner i fruktmasse (lengdesnitt)

Av /KF-arkiv ※.

Kakaotreet blir inntil 15 meter høgt. Det har store, blanke, heilranda blad og små blomar som veks direkte ut frå sjølve stammen eller greinene, utan at det sit blad under dei (kauliflori).

Frukta, som er ein inntil 20 centimeter lang, gulraud kapsel, inneheld 50–75 lyse frø, det vil seie kakaobønnene, som er ordna i fem rekkjer i ein søtleg masse. Frøet er 2–3 centimeter langt, flattrykt og eggforma. Det tynne og sprø frøskalet omgir eit stort embryo (kime).

Bruk

Kakaobønner er både nytings- og næringsmiddel. Den største mengda kakaobønner blir brukt i sjokoladeindustrien, der kakaomasse blir blanda med omtrent lik vekt sukker, og andre stoff som fløyte, kaffi, mandlar, mjølk, krydder og så vidare, som bidreg til å gjere sjokoladen velsmakande.

Bortsett frå den mest kjende bruken i sjokolade, konfekt, kaker og dessertar, blir kakao også brukt i sausar og kjøttrettar. I Spania og Italia blir kakao brukt til å setje smak på viltsausar. I Mexico blir kakao brukt i ei rekkje rettar, til dømes i «nasjonalretten» mole (som eigentleg betyr saus).

Pasta-kakao (kakaomasse) er ein mørkebrun, fast masse som ein får ved å måle rista og skrelte kakaobønner mellom varme jernvalsar ved 130–140 °C. Pasta-kakao blir mellom anna brukt ved drasjering (overtrekking) av piller og tablettar.

Kakaosmør, oleum cacao, blir vunne ut som biprodukt ved framstilling av kakaopulver. Det blir framstilt ved varm pressing av rista, skrelte og oppmalne kakaobønner. Det er eit fast, gulkvitt feitt (smeltepunkt 30–35 °C). I tillegg til bruk i produksjon av sjokolade og andre næringsmiddel blir det brukt i farmasien som masse for stikkpiller og piller, som bestanddel i kremar og salvar med meir.

Næringssamansetjing

Kakaobønner inneheld teobromin (1,4–2,5 prosent i embryoet og 0,3–1 prosent i skalet) og koffein (0,1–0,8 prosent). Desse to stoffa finst sannsynlegvis i dei friske frøa som glykosid. Andre bestanddelar er feitt (kakaosmør, 40–56 prosent), stivelse (7–17 prosent) og protein.

Produksjon

Cocoa farmers during harvest time.

Kakao under innhausting

Kakaotreet er eit av dei viktigaste kulturtrea i tropane og blir dyrka i alle tropiske område. Fordi det ikkje toler for sterk sol eller vind, må det vernast ved skuggetre. Til det bruker ein særleg bananplantar og Erythrina corallodendron, «mor til kakaotreet».

Etter haustinga blir kakaobønnene frigjorde frå massen rundt og dekte til med bananblad eller liknande før dei får gjære i basseng av sement eller tre. Deretter blir dei tørka. Ved denne behandlinga blir dei farga raud- eller brunfiolett og får ein mild, aromatisk smak.

Historie

Kakaoboks
Kakao. Rektangulær blikkboks med hengsla lokk. På kvar av dei fire sidene av boksen er det trykt på ein fugl, mellom anna to eksemplar av marabustorken og ein pingvin. Lokket har også ein stork.
Av /Dino Makridis/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Kakaotreet kjem opphavleg frå Sør-Amerika og veks framleis vilt i regnskogsområde i Amazonas. Treet blir dyrka over store delar av den tropiske verda. Landa i Vest-Afrika er i dag dei klart største produsentane og eksportørane av kakao.

Mayaene brukte kakaobønnene, som dei kalla cacahuatl (opphavet til ordet kakao), i ein heilag drikk blanda med mellom anna vanilje og chili. Dei trudde at kakaoplanten var ei gåve frå gudane. Det latinske namnet Theobroma, som betyr «gudemat», er inspirert av dette. Aztekarane kalla planten xocolatl, som er opphavet til ordet sjokolade.

Europearane sitt første møte med kakao var i 1519, då dei spanske erobrarane blei serverte denne drikken under eit møte med aztekarhøvdingen Montezuma. Kakaobønner blei tekne med til Europa, men det var først rundt midten av 1500-talet at kakao blei ein ynda drikk ved det spanske hoffet. I løpet av nokre tiår spreidde bruken av kakao seg til resten av Vest-Europa. Det første engelske Chocolate House blei opna i London i 1657.

Etter kvart blei kakaoplantasjar etablerte på Filippinane, som var spansk koloni, og i franske område i Karibia og seinare i Vest-Afrika.

Les meir i Store norske leksikon

Faktaboks

kakao
Theobroma cacao
GBIF-ID
3152205

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg