pinsebevegelsen

Pinsebevegelsen er en kristen vekkelsesbevegelse og et kirkesamfunn som oppsto i USA omkring 1901. Den har røtter i hellighetsbevegelsen, en metodistisk preget vekkelsesbevegelse. Bevegelsen legger blant annet vekt på å bekjempe det som blir sett på som den syndige naturen i menneskene. Pinsebevegelsen forstår Bibelen som at alt som står der er Guds sanne ord og lære.

Pinsebevegelsen legger vekt på omvendelse og metodistisk inspirert lære om helliggjørelsen. Sentral er også opplevelsen av å være i nær åndelig kontakt med Den hellige ånd, noe de kaller «Åndens dåp». I situasjoner med religiøs ekstase hender det at en person snakker et uforståelig og ukjent språk, såkalt tungetale. Dette blir oppfattet som at disse personene har spesiell kontakt med Gud og at Gud taler gjennom dem.

Pinsebevegelsen har også stor tiltro til at man bli frisk ved å be til Gud på rette måten, og at det er personer (gjerne pastorer) som har særlige evner eller kontakt med Gud til å gjøre folk friske. Dette kalles helbredelse ved bønn.

Bevegelsen praktiserer voksendåp. Pinsebevegelsen er for øvrig teologisk konservativ og godtar for eksempel ikke samliv mellom ugifte eller homofil praksis. Dette mener de ikke er i samsvar med Guds bud slik det står i Bibelen.

Bevegelsen fikk sitt gjennombrudd i Los Angeles i 1906 og ble raskt overført til Europa, først og fremst ved Thomas Ball Barratt. Opprinnelig fikk den særlig oppslutning blant mennesker fra samfunnslag med lavt utdannelsesnivå og lav inntekt. Pinsebevegelsen er oppdelt i mange samfunn og frittstående menigheter, og er i dag utbredt over hele verden. Bevegelsen har i løpet av de senere år gått sterkt frem i Afrika og Latin-Amerika. Den er i dag den sterkest voksende kristne trossamfunn med omkring 500 000 tilhengere.