orkidé

Orkidé, egentlig orkidéfamlien, er en enfrøbladet plantefamilie. Flerårige planter med meget varierende utseende og levevis. Familien er den artsrikeste av alle blomsterplantefamilier og teller over 20 000 arter. De fleste artene er tropiske og vokser i områder med høy temperatur og luftfuktighet. I Norge 22 slekter med 35 arter, blant annet slektene marihånd, nattfiol, skogfrue, flangre og tveblad. De fleste artene er epifytter med hefterøtter og hengende luftrøtter (i tropene), eller jordboende og vokser på kalkholdig eller næringsrik jord og lever i forbindelse med sopprot (i tempererte områder). Noen er saprofytter.

Knollene hos Orchis og andre slekter viser stengelkarakterer i den øvre delen og rotkarakterer i den nedre. I blomsten er det to tretallige bladkranser. Karakteristisk er leppen, dannet av det ene bladet i den indre kransen, den har ofte honningspore ved grunnen. Pollenbærerne er oftest vokst sammen med griffelen til en griffelstøtte med arrene på siden. Hos de fleste arter er pollenkornene samlet i kølleformede pollinier. Frukten er en kapsel, og frøene er små og tallrike, ofte nesten støvfine så de kan spres med vinden.

Mange dyrkes som prydplanter, for eksempel er arter i slektene Cattleya, Calanthe, Odontoglossum, Oncidium og Phalaenopsis populære som stueplanter. Enkelte orkideer er hardføre nok til å dyrkes på friland i Norge, for eksempel fra slektene Cypripedium (fruesko eller marisko), marihånd og Gymnadenia (brudespore). Av egentlige nytteplanter finnes det bare noen få. Frukten av vanilje fra Mexico og Madagaskar brukes som krydder. Knollene av noen Orchis-arter, salep, har blitt brukt medisinsk. De inneholder stivelse og slim og virker stoppende og ble tidligere brukt i medisiner mot diaré.

Navnet orkidé kommer av gresk 'testikkel', etter formen på knollene i mange slekter.