Elektrisk ål, benfiskart i ordenen elektroål. Mest kjente art av de ca. 62 artene i ordenen. Blir opptil 2,3 m lang, er olivengrønn med lysegule flekker og finnes i varme, grumsete elver i Brasil og det nordøstlige Sør-Amerika. Gjellene er av liten betydning for åndingen, og den elektriske ålen er helt avhengig av atmosfærisk oksygen, som utnyttes av et kapillærårenett i munnhulen. Øynene fungerer normalt til fisken når 30 cm, men blir siden ugjennomsiktige. Den elektriske ålen orienterer seg siden ved hjelp av sin elektriske «radar», dvs. en særlig del av de elektriske organene sender en konstant strøm av svake elektromagnetiske bølger hvis refleksjoner mottas i hudfordypninger på hodet. Elektrisk ål kan bli over 20 kg, hvorav det elektriske organ utgjør ca. 2/3. Hos denne arten er det ca. 6000 elektriske plater per meter fisk, som hver gir ca. 0,07 volt. Større elektriske ål gir støt på rundt 500 volt.

Se også elektrisk fisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.