maurslukere

Maurslukere, maurbjørner, Myrmecophagidae, pattedyrfamilie i ordenen gomlere. Tenner mangler, og kjevepartiet har form av et rør som ender med en liten munnspalte; tyggebevegelser kan ikke utføres. Tungen er rund og ormformig, kan strekkes langt ut. De lever for en stor del av maur og termitter, men også andre insekter. Kroppen er sterkt håret, halen lang og ørene avrundede og oppstående. Lemmene har sterke graveklør, som bl.a. brukes til å åpne maur- og termitt-tuer. Bakføttene trår på hele sålen, forføttene bare på ytterranden av håndflaten. Lever på savanner, stepper, i buskområder, løvskog, fjellskog og tropisk regnskog.

Familien omfatter tre nålevende slekter med til sammen fire arter. Mest kjent er stor maursluker (tamanoar), Myrmecophaga tridactyla, med lang, nedhengende hårpels, fremherskende rustbrun og grålig. Grå og svart skulderstripe. Halen er busket og egner seg ikke til klatring. Kroppslengde 100–120 cm, hale 70–90 cm og vekt 20–39 kg. Hanner er størst. Den lever i alt fra stepper til myrområder og fuktige skoger, fra Belize til Argentina. Er flere steder nær utryddet og regnes som en sårbar art.

Nordlig og sørlig tamandua, Tamandua mexicana og Tamandua tetradactyla, blir begge om lag 1 m lang. Halen, som utgjør nær halvparten av lengden, er sylindrisk, muskuløs og brukes som gripeorgan under klatring. Stor variasjon i fargetegningene i pelsen. Lever i tropiske skoger og til dels på savanner. Nordlig tamandua fra sørlige Mexico til Venezuela og Peru; sørlig tamandua i Sør-Amerika vest for Andesfjellene, fra Venezuela sørover til Brasil og Argentina.

Dvergmaursluker, Cyclopes didactylus, blir så stor som et ekorn og har gripehale. Kroppslengde 16–22 cm, hale 16–25 cm og vekt 300–500 g. Hanner er størst. Den finnes fra sørlige Mexico til Bolivia og Brasil. Nattdyr som lever nesten hele livet i trærne.