maurslukere

Maurslukere har ingen tenner og kan ikke tygge. Tungen er lang, rund og klebrig (deres latinske navn Vermelingua betyr ormetunge), og kan strekkes langt ut for å fange insekter. Artene i familien Myrmecophagidae har langt, smalt hode med en rørformet snute som ender i en liten munn. Kroppen er dekket med lang pels, halen er lang og ørene avrundede og oppstående. Forbena har sterke graveklør, som blant annet brukes til å åpne maur- og termitt-tuer.

Dvergmaurslukerene er på størrelse med ekorn og har gripehale. De har kortere snute enn de større mauslukerne og har kort, bløt pels. De har to klør på forbena hvorav den på tredje tå er den største. De ytre ørene er ikke synlige.

Maurslukerene lever av insekter, hovedsaklig maur og termitter. Kjempemaurslukeren lever på bakken mens de to andre artene som tilhører samme familie (nordlig og sørlig tamandua) er gode klatrere. Alle dvergmaurslukere er trelevende og nattaktive. Det finnes maurslukere i ulike landskap med sletter, buskvegetasjon og skog, særlig tropisk regnskog. Maurslukere lever alene og hunnene føder normalt én unge i året.

Det finnes to familier av maurslukere (Myrmecophagidae og Cyclopedidae) med til sammen ti arter. Slekten Cyclopes (dvergmaurslukere) ble tidligere regnet som en art med syv underarter, men genetiske undersøkelser har vist at disse er ulike arter.

• gomlere
• pattedyr

• IUCN Anteater, Sloth and Armadillo Specialist Group