Maurslukere. Kjempemaursluker (tamanoar), den mest kjente av maurslukerne. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Dvergmaurslukere er på størrelse med ekorn og tilbringer mesteparten av livet i trærne.
.

Artikkelstart

Maurslukere er pattedyr som utgjør en underorden av gomlere. Den mest kjente arten er kjempemaursluker. Maurslukere finnes i store deler av Sør- og Mellom-Amerika. De lever av insekter, hovedsakelig maur og termitter.

Faktaboks

Også kjent som
Vermelingua
Vitenskapelig navn
Vermilingua
Beskrevet av
Johann Karl Wilhelm Illiger, 1811

Beskrivelse

Maurslukere har ingen tenner og kan derfor ikke tygge. Tungen er lang, rund og klebrig (det latinske navnet Vermelingua betyr ormetunge), og kan strekkes langt ut for å fange insekter. Artene i familien Myrmecophagidae har langt, smalt hode med en rørformet snute som ender i en liten munn. Kroppen er dekket med lang pels, halen er lang og ørene avrundede og oppstående. Forbena har sterke graveklør, som blant annet brukes til å åpne maur- og termitt-tuer.

Dvergmaurslukerne er på størrelse med ekorn og har gripehale. De har kortere snute enn de større maurslukerne og har kort, bløt pels. De har to klør på forbena hvorav den på tredje tå er den største. De ytre ørene er ikke synlige.

Levevis

Maurslukerne lever av insekter, hovedsakelig maur og termitter. Kjempemaurslukeren lever på bakken mens de to andre artene som tilhører samme familie (nordlig og sørlig tamandua) er gode klatrere. Alle dvergmaurslukere er trelevende og nattaktive. Det finnes maurslukere i ulike landskap med sletter, buskvegetasjon og skog, særlig tropisk regnskog. Maurslukere lever alene og hunnene føder normalt én unge i året.

Systematikk

Det finnes to familier av maurslukere (Myrmecophagidae og Cyclopedidae) med til sammen ti arter. Slekten Cyclopes (dvergmaurslukere) ble tidligere regnet som én art med syv underarter, men genetiske undersøkelser har vist at disse er ulike arter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg