Gull er et grunnstoff. Det er et stabilt, lite reaktivt metall som er lett å bearbeide og som finnes som metall i naturen.

Sølvkobber og gull er alle metaller som ble brukt til fremstilling av mynter, og de kalles derfor myntmetallene. Myntmetallene står i gruppe 11 i periodesystemet i rekkefølgen kobber, sølv og gull.

Det er bare en stabil isotop av gull: 197Au.

Gull er det eneste grunnstoffet som er et gult metall. Det skyldes at metallet absorberer noe blått lys. Det kan forklares på grunnlag av beregninger som tar hensyn til relativistiske effekter.

Gull er mykt (duktilt) og kan valses til folie eller blad med en tykkelse på 0,0001 mm og trekkes i tråder med en lengde på 3000 m per gram. Gull reagerer hverken med vanlige syrer eller baser. Det løser seg i kongevann, klorvann og i cyanidløsninger som inneholder et oksidasjonsmiddel som f.eks. oksygen.

Gull danner kjemiske forbindelser med oksidasjonstall I, II og III; III er det viktigste. Gull danner lett komplekser i vann hvor gull kan ha oksidasjonstall fra -I til V. Eksempler på slike komplekser er dicyanidoaurat(I)-ionet [Au(CN)2]- og tetrakloridoaurationet [AuCl4]-.

I de siste årene er det laget forskjellige nanopartikler med gullatomer som en viktig bestanddel. Man er også blitt klar over at gamle, røde glassvinduer har fargen fra nanopartikler av gull.

Gull i kvarts. Foto: Naturhistorisk museum, P. Aas,

. Begrenset gjenbruk

Gull er et edelmetall og finnes i naturen for det meste i gedigen form, ofte legert med sølv. Det finnes også gullmineraler, de fleste er tellurider, hvorav calaveritt, AuTe2, er det viktigste.

Sjøvann inneholder ca. 10 mikrogram gull per tonn (10 ppb). Gull er et sjeldent grunnstoff som det finnnes0,004 ppm (eller g/tonn) av i jordskorpen. Konsentrasjoner på over 1-2 g/tonn regnes som økonomisk interessante.

Hydrotermale kvartsganger er ofte anriket på gull. Slike forekomster er små og smale, men kan ofte være rike på gull fordi gullet er ujevnt fordelt. Gull forekommer også i langs store regionale skjærsoner (sprekkesoner) fjellkjeder. Det kan også finnes gull i kis. De fleste av forekomstene er avsatt lenge etter at bergart ble dannet. De kommer fra varme saltholdige løsninger ved 250-350°C og på 8-12 km dyp i jordskorpen. Gull kan også på grunn av sin tyngde og uforanderlighet anrikes i grus og sand i form av små korn eller større klumper (se alluvial).

De viktigste forekomster i Norge er i kvartsganger ved Eidsvoll, Bømlo, Svartdal i Telemark og Tosenfjorden i Bindal. Det er neppe utvunnet mer enn 500 kg gull fra slike kvartsganger.

I Tana-, Alta- og Reisavassdragene har det vært drevet gullvasking i liten målestokk. Den totale produksjonen har her neppe vært over 100 kg.

Allerede i gammel tid ble det utvunnet litt gull av sølv fra Kongsberg. Den første sending gikk 1644 fra Kongsberg til København og ble brukt til pregning av noen få dukater.

Det har vært utvunnet noen kilo gull i året ved raffinering av kismalmer. Ved Bidjovagge gruve ble det fra starten 1985 til nedleggelsen 1991 utvunnet ca. 6200 kg gull fra en malm som i gjennomsnitt inneholdt 11,5 kg kobber og 3,5 g gull per tonn.

Den eldste metode til utvinning av gull er gullvasking. 

Ved industriell gullutvinning har cyanidmetoden fått stor betydning (først anvendt i Australia 1886). Da blir gullkonsentratet vasket med cyanidløsning under gjennomblåsing av luft. Da løses gullet som et cyanidokompleks:

2Au(s) +4CN-(aq) + H2O(l) +½O2 → 2[Au(CN)2]-(aq) + 2OH-(aq)

Gullet felles ut ved å redusere cyanidokomplekset med sinkstøv. Fordi gull og sølv følger hverandre i disse prosesstrinnene, må metallene skilles etterpå ved elektrolyse.

Gjennom menneskets historie er det utvunnet ca. 100 000 tonn gull totalt. Bare 7 % av den årlige verdensproduksjon går til gullbarrer som i hovedsak lagres i de forskjellige lands riksbanker som dekning for de pengesedler som er i omløp, og som for den største del har avløst de tidligere gullmynter (se gullstandard).

Gull anvendes mye til forgylling, til smykker og i spesielle praktgjenstander, fordi det har en vakker glans og ikke påvirkes av fuktighet eller av skiftende atmosfæriske forhold. Om lag 78 % av produksjonen brukes til fremstilling av smykker, mynter og andre verdigjenstander.

Gull anvendes i tannlegearbeid, til kjemiske apparater, i glass- og porselensmaleri.

Fordi gull leder varme og elektrisitet godt og er svært inert, blir det anvendt som beskyttende belegg på andre metaller, som elektrodemateriale, til ledere og kontakter i elektroniske halvlederkomponenter. Fordi gull reflekterer infrarød stråling godt, blir det brukt i reflekterende belegg og filmer. 10-15 % av produksjonen anvendes til tannlegevirksomhet og til andre tekniske formål. Legering med andre metaller gir muligheter til å justere gullets egenskaper til det aktuelle bruksområde, se gull-legeringer. Se også gullforbindelser, gullprøve, gullsmed og gullsmedkunst.

Verdensproduksjonen av gull var i 2014 3 100 tonn. Tidligere kom mye fra Afrika, men i de senere år har de største produsentene vært Kina, Australia, Russland, USA og Canada.

Verdens største gullforekomster ble funnet 1886 nær Johannesburg, Sør-Afrika. Gullgruvene hører til verdens dypeste, flere går ned under 3000 m, den dypeste er 3700 m.

I Canada er også gullforekomstene knyttet til prekambriske bergarter av omtrent samme alder som i Sør-Afrika. Flere enn hundre forekomster har vært i drift langs en 3000 km lang og flere hundre km bred sone fra Sudbury (nord for Lake Huron) til Great Slave Lake, hvor Yellowknife gullgruve ble åpnet 1948.

Langs hele den amerikanske vestkyst finnes tallrike større og mindre gullforekomster; den største er Mother Lode, California, ca. 150 km øst for San Francisco. Bergartene her består av skifer og grønnstein, gjennomsatt av utallige gullførende kvartsårer. Gullmineraliseringen i Cripple Creek, Colorado, er knyttet til vulkanske gasser og emanasjoner som brøt opp sidesteinen og laget et system av sprekker og årer av kvarts, dolomitt og fluoritt.

Sverige har hatt en viss gullproduksjon i forbindelse med foredling av andre malmer (se Boliden AB).

Prisen av gull er ikke bestemt av hva det koster å produsere det eller av bruksbehovet, men behovet for investering i usikre tider så prisen fluktuerer.

Gull forekommer ofte naturlig sammen med kvikksølv- eller arsenforbindelser, og utvinning av gull kan derfor medføre risiko for kvikksølv- eller arsenikkforgiftninger. 

Gull har spilt en vesentlig rolle i en lang rekke sivilisasjoner, både som tegn på rikdom, makt og fullkommenhet og i religiøse forestillinger. Aztekerne betraktet gull som Guds utsondring, mens det for egypterne var gudenes kropp. Hos kineserne symboliserte gull yang (i motsetning til månemetallet sølv, som stod for yin), og dessuten Solen. Også i buddhismen, hinduismen og kristendommen står gull for lys, men hos de kristne vekker det også assosiasjoner til avgudsdyrkelse og syndig opptatthet av forgjengelig rikdom: dansen rundt gullkalven.

Atomvekt 196,9665
Smeltepunkt 1064,43 °C
Kokepunkt 2807 °C
Tetthet 19,32 g/cm3

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.