Termitt
Arbeidere av termitter er vingeløse og oftest blinde. De har et kraftig hode, mens kroppen er kledd med tynn hvit eller gul hud.
Av /Shutterstock.
Termittuer i Northern Territory, Australia
Termitter kan ha stor påvirkning på områdene de lever i.

Artikkelstart

Termitter er en orden av insekter. De fleste spiser trevirke, røtter eller annet plantemateriale, og mange er alvorlige skadedyr på bygninger. Termitter finnes i alle verdensdeler, mellom 42° nordlig og sørlig bredde.

Faktaboks

Uttale
termˈitter
Etymologi
av latin ‘treorm’
Vitenskapelig navn
Isoptera

Ca. 2400 arter er kjent, og omtrent en tredjedel av disse finnes i Afrika. I Europa finnes termitter naturlig langs Middelhavskysten, i store deler av Italia og Spania, samt sørvestre deler av Frankrike. Her er furuskog et naturlig miljø og furuveden en matkilde. Flere arter har også spredt seg i byområder. Årsaken er helårsoppvarmede boliger. Det kan dermed ikke utelukkes at termitter en dag kan bli et problem i norske byer.

Termittenes viktigste føde er ved, men de angriper også en rekke andre stoffer og gjør stor skade. Termittene er lyssky dyr som arbeider i det som er skjult for mennesker. De gjør imidlertid stor nytte ved å bearbeide jorden og resirkulere næringsstoffer. Blant annet på savanner regnes de som nøkkelarter som svært mange andre dyr og planter er avhengige av, men de kan også gjøre skade i karrige strøk ved å fjerne vegetasjonen.

Termitter kalles noen ganger misvisende «hvite maur».

Beskrivelse

Termitter er insekter med ufullstendig forvandling, dette i motsetning til maur som har larvestadier med fullstendig forvandling til voksne maur.

De har et kraftig hode, mens kroppen er kledd med tynn hvit eller gul hud.

De er sosiale insekter som lever i samfunn bestående av forskjellige kaster: arbeidere av ulik størrelse og soldater, dronninger og konger. Det er omtrent like mange hunner som hanner i et samfunn. Mens alle arbeidere og soldater hos maur er hunner, har termitter både hann- og hunnarbeidere og hann- og hunnsoldater.

Ved fødselen er alle like, bortsett fra kjønnet. Ulike feromoner avgjør om de skal bli sterile arbeidere eller individer med evne til reproduksjon. Et samfunn kan regulere produksjonen av de ulike kaster etter behov, for eksempel å omdanne flere arbeidere til soldater. Høyerestående termittsamfunn omfatter i tillegg noen «mellom-kaster», og de kan ha millioner av individer.

Dyrene som ikke er sterile har fasettøyne, dessuten vinger som brekkes av etter svermeflukten (paring). De øvrige kastene er vingeløse og oftest blinde. Soldatene, som er forvandlede arbeidere, har stort hode med kraftige kjever, og forsvarer tua mot angrep. Soldatene skifter aldri hud (se hudskifte), og vil dø som soldater. Hos en særlig type soldater, nasuti, ender hodet i en snute. Fra spissen av denne utsondres en klebrig væske, som inntrengende fiender tilsmøres med. Arbeiderne bygger og reparerer tuen, skaffer mat og steller yngelen.

Tuer

Termitt-tue i nordlige Uganda
Termittuer kan blir svært store og ruve i landskapet.
Termittue i Botzwana
Termittue i Botzwana. Den store elefanten er ikke like stor som tuen.
Termittue i Botzwana
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Termittuene varierer i form og størrelse hos forskjellige arter. Noen har underjordiske reir, andre bygger kube-, pyramide- eller tårnformede tuer inntil 6 meter høye, mens en tredje gruppe termitter anlegger runde kartongreir i trær. Byggematerialet er jord, tremasse og egne ekskrementer blandet med spytt. Tuas yttervegg blir hard som sement, og innvendig har den kamre og ganger. Viktigst er dronningkammeret, hvor hann og hunn blir innemurt for livet og hvor de mates og pleies av arbeidere. I andre kamre dyrkes egne sopparter som brukes til mat.

Formering

I svermetiden (paringstiden) søker tusener av vingede dyr med evne til formering ut av tua og danner store svermer. Dronningens eggproduksjon er enorm, bakkroppen svulmer opp og kan bli inntil 16 cm lang og 3 cm i diameter. Hos noen arter kan dronningen leve inntil åtte til ti år og legge millioner av egg.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

termitter
Isoptera
Artsdatabanken-ID
100

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg