Termitter. 1) Dronningen med sin enormt oppsvulmede bakkropp. Den mer beskjedne forkroppen vender mot venstre.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Termitter, insektorden, ofte misvisende kalt «hvite maur». Termitter finnes i alle verdensdeler, mellom 42° nordlig og sørlig bredde. De fleste spiser trevirke, røtter eller annet plantemateriale, og mange er alvorlige skadedyr på bygninger. Ca. 2400 arter er kjent, herav omtrent en tredjedel i Afrika. I Europa finnes termitter naturlig langs Middelhavskysten, i store deler av Italia og Spania, samt sørvestre deler av Frankrike. Her er furuskog et naturlig miljø og furuveden en matkilde. Imidlertid har flere arter spredt seg i byområder de senere år. I dag er termitter, spesielt av slekten Reticulitermes, et problem i byer som Paris og Rouen i Frankrike, Hamburg i Tyskland og noen landsbyer i Sør-England. Årsaken er helårsoppvarmede boliger. Det kan således ikke utelukkes at termitter en dag kan bli et problem i norske byer.

Termitter er insekter med ufullstendig forvandling, dette i motsetning til maur som har larvestadier med fullstendig forvandling til voksne maur. De har et kraftig hode, mens kroppen er kledd med tynn hvit eller gul hud. De er sosiale insekter som lever i samfunn bestående av forskjellige kaster: arbeidere av ulik størrelse og soldater, dronninger og konger. I motsetning til maur, er det er omtrent like mange hunner som hanner i et samfunn. Mens alle arbeidere og soldater hos maur er hunner, har termitter både hann- og hunnarbeidere og hann- og hunnsoldater. Ved fødselen er alle like, bortsett fra kjønnet. Ulike feromoner avgjør om de skal bli sterile arbeidere eller individer med evne til reproduksjon. Et samfunn kan regulere produksjonen av de ulike kaster etter behov, f.eks. omdanne flere arbeidere til soldater osv. Høyerestående termittsamfunn omfatter i tillegg noen «mellom-kaster», og de kan ha millioner av individer. Kjønnsdyrene har fasettøyne, dessuten vinger som brekkes av etter svermeflukten. De øvrige kastene er vingeløse og oftest blinde. Soldatene, som er forvandlede arbeidere, har stort hode med kraftige kjever, og forsvarer tua mot angrep. Soldatene skifter aldri hud, og vil dø som soldater. Hos en særlig type soldater, nasuti, ender hodet i en snute. Fra spissen av denne utsondres en klebrig væske, som inntrengende fiender tilsmøres med. Arbeiderne bygger og reparerer tuen, skaffer mat og steller yngelen.

Termittuene varierer i form og størrelse hos forskjellige arter. Noen har underjordiske reir, andre bygger kube-, pyramide- eller tårnformede tuer inntil 6 m høye, mens en tredje gruppe termitter anlegger runde kartongreir i trær. Byggematerialet er jord, tremasse og egne ekskrementer blandet med spytt. Tuas yttervegg blir sementhard, innvendig har den kamre og ganger. Viktigst er dronningkammeret, hvor hann og hunn blir innemurt for livet og hvor de mates og pleies av arbeidere. I andre kamre dyrkes egne sopparter som brukes til mat.

I svermetiden søker tusener av vingede kjønnsdyr ut av tua og danner store svermer. Dronningens eggproduksjon er enorm, bakkroppen svulmer opp og kan bli inntil 16 cm lang og 3 cm i diameter. Hos noen arter kan dronningen leve inntil 8–10 år og legge millioner av egg. Termittenes viktigste føde er ved, men de angriper også en rekke andre stoffer og gjør stor skade. Termittene er lyssky dyr som arbeider i det skjulte. De gjør imidlertid stor nytte ved å bearbeide jorden og resirkulere næringsstoffer. Bl.a. på savanner regnes de som nøkkelarter som svært mange andre dyr og planter er avhengige av, men de kan også gjøre skade i karrige strøk ved å fjerne vegetasjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.