Beltedyr, pattedyrfamilie i ordenen gomlere. Kroppens overside er dekket av plateformede hornskjell, under dem store hudforbeninger. Skjellene danner over ryggens midtparti flere (3–12) tverr-rekker, atskilt fra hverandre ved myke, ofte hårbesatte hudpartier. På ryggens forreste og bakerste del ligger skjellene tettere opp til hverandre, og benplatene er sammensmeltet til et for- og et bakskjold; under tverr-rekkene danner benplatene halvringer midt over ryggen, i antall som svarer til tverr-rekkene. Lignende skjell finnes også på hodets overside, på lemmene og halen; buksiden derimot mangler skjell og er hårkledd. En del beltedyr kan rulle seg sammen som piggsvin. Beltedyrene har avlangt hode, små øyne og lange ører, lave ben med sterke, lange klør. Tennene er ganske tallrike, men danner ingen sluttet rekke, de er sylindriske av form og mangler rot.

Beltedyrene er gravende dyr og lever vesentlig av insekter. Kroppslengden som regel 50–70 cm; den største art 150 cm, den minste 15 cm. Beltedyrene kan angripes av leprabasillen, og har derfor i nyere forskning av spedalskhet fått stor betydning som forsøksdyr. Lever i Sør- og Mellom-Amerika. Nevnes kan arter som treringet beltedyr (Tolypeutes tricinctus og T. macacus), seksringet beltedyr (Dasypus sexcinctus) og niringet beltedyr (armadillo) (Dasypus novemcinctus).

Fossile beltedyr er hovedsakelig kjent fra Sør-Amerika fra tertiær og eldste kvartær. Enkelte kunne oppnå en betraktelig størrelse (lengde over 3 m) og hadde et massivt panser av benplater, som minnet om skilpaddens skjold. Beslektet med beltedyrene er de utdødde skjolddyr, Glyptodontidae.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.