Lianer. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

lianer

Lianer
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Lianer er slyngende og klatrende vedplanter.

Faktaboks

Uttale
liˈaner
Etymologi
av fransk

Felles for lianer er den tynne, ofte flate stengelen som ikke av egen kraft kan holde seg oppreist. De fleste finnes i tropiske regnskoger og ellers i varme land. For å nå opp i lyset klatrer de i trær og på berg ved hjelp av særegne hefteorganer.

De enklest innrettede er halvlianer, som legger sine lange og tynne, ofte sterkt grenete skudd bortover andre planter, og smutter inn og ut mellom dem så de kan danne nesten ugjennomtrengelige buskas. Hit hører spanskrørpalmen (se rotang) og andre klatrende palmer. Halvlianer bruker ofte torner eller stive hår til å feste seg med.

Andre lianer er rotklatrerne, som for eksempel bergflette (eføy), som på de lange stenglene har tallrike korte klatrerøtter som fester seg til trestammer eller berg ved festehår og et utskilt klebende stoff. Mange er slyngplanter som snor seg skrueformet omkring den opprette støtten, som de holder seg fast til med ankeraktige klatrehår (som hos humle), eller ved andre midler.

Slyngplanter finnes i de forskjelligste plantefamilier, selv blant bregnene. Rankeplantene har eiendommelige klatreorganer, pirrelige ved berøring, men ellers av forskjellig natur. I tropene er det mange arter med kortskuddene utviklet til faste haker eller kroker som planten hefter seg fast med, eller de er urfjærranker, det vil si rullet opp spiralformet i et plan.

Antallet lianearter går opp i over 3000, derav over 2000 i tropene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg