Papegøyer. Soldatara fra Sentral-Amerika og blåara fra Sør-Amerika. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Papegøyer (soldat-og blåara) av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Rødara fra Brasil. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Papegøyer (rødara) av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Dverggultopp-kakadue fra Bali. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Papegøyer (dverggultopp-kakadue) av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Papegøyer, fugleorden. Omfatter familiene parakitter og kakaduer, med til sammen ca. 364 arter. De to familiene slås i blant sammen til bare én familie. De er utbredt i tropiske og subtropiske strøk. De fleste artene lever i den australske region opp til det sørøstlige Asia, en del i Afrika og mange i Sør-Amerika, dels opp til Mellom-Amerika. Papegøyene er ofte praktfullt farget, men mange er også ensfarget grønne. Har et krumt, kraftig nebb, og overnebbet er leddet mot pannen og er ekstra bevegelig. To tær vender forover og to bakover.

Papegøyene deles gjerne inn i flere undergrupper, hvorav kakaduer, lorier og parakitter er mest kjent. De sistnevnte omfatter et stort antall arter, inkludert den mest kjente av alle burfugler, undulaten. Store papegøyer i bur er helst jako eller amazonpapegøyer, men kan også være araer, verdens største papegøyer (opp til en meter lange). Bl.a. på grunn av en tykk tunge kan mange papegøyer bli flinke til å snakke, og de blir ofte svært gamle i fangenskap; så vel parakitter som kakaduer kan bli ca. 100 år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.