Et av de mange modernistiske offentlige bygningskompleksene i Brasília som ble utført av Oscar Niemeyer i slutten av 1950-årene. Den lave bygningen er parlamentsbygningen som huser den lovgivende forsamlingen, nasjonalkongressen. Høyblokken rommer presidentens kontorer.

iStockphoto. begrenset

Brasília, hovedstad i Brasil, danner et eget føderalt distrikt (5802 km2), 1100 moh., 920 km nordvest for Rio de Janeiro, i regionen Sentral-Vest nær vannskillet mellom de to store vassdragene Tocantins (som munner ut i Amazonasmunningen) og Prata (La Plata), omringet av delstaten Goiás; 2 348 600 innb. (2000).

Administrativt senter med departementer og hovedkontorer for både statlige og private bedrifter, organisasjoner, selskaper m.m. I alt omfatter tjenestesektoren over 90 % av økonomien. Bygningsindustri, grafisk industri og forlagsvirksomhet. Universitet, grunnlagt 1962. Erkebispesete. Flere museer og teatre, zoologisk hage. Internasjonal lufthavn. Norsk ambassade.

Med nærområder er Brasília definert som en integrert utviklingsregion med 3,5 mill. innb. (2007).

Brasília er ikke en vanlig by da den er planmessig anlagt etter et helt spesielt mønster. Den planlagte byen (Plano Piloto) er formet etter en skisse av Lúcio Costa med Oscar Niemeyer som arkitekt og Roberto Burle-Marx som landskapsarkitekt. Costas idé var å forme en by uten moderne storbyproblemer, og dette er kombinert med Niemeyers helt spesielle ultramoderne arkitektur.

Selve Plano Piloto er formet som et jetfly med en 8 km lang akse (Eixo Monumental) med 6 km lange vinger (Asa) på hver side. Den sentrale aksen (flykroppen) er en vei med 7 kjørefelter i hver retning og med de fleste bygninger delvis bygd ned i terrenget.

Helt først (i flyets cockpit) ligger de tre maktsentrene: regjeringspalasset, kongressen og høyesterett. Rett bak disse (i flyets 1. klasse) ligger departementskontorene og katedralen.

Bak disse igjen ligger knutepunktet mellom aksene (hvor vingene møter flykroppen), og hvor den sentrale bussterminalen er plassert. Lenger bak (i passasjerkabinen) er plassert kontorer for Brasílias egen administrasjon, sportsanlegg og den militære overkommandoen. Helt bakerst (i halen) ligger jernbane- og bussterminal for langdistansebusser.

I «vingefestene» symmetrisk på hver side av bussterminalen er plassert sektorer for kultur, direktorater, banker, hoteller og handel. Boligområdene (som er «vingene») består av blokker og rekkehus som etter hvert er blitt befolket av middelklassen. Her er kjøpesentre, restauranter, barnehager, bedehus, biblioteker, politistasjoner m.m. spredt ut i et forutbestemt geometrisk mønster. Bil- og gangveier er i stor grad separert fra hverandre med utstrakt bruk av planfrie kryss.

Foran «vingene» på hver side ligger sektorene for ambassader. «Flyet» er vendt mot sørøst, og i en bue foran «flyet» er det en oppdemt innsjø. På andre siden av innsjøen ligger sektorene for eneboliger.

Plano Piloto har ca. 400 000 innb. (1995). Lenger ut er det vokst opp flere satellittbyer med til dels slumpreget bebyggelse. Området rundt Brasília er også blitt et tilholdssted for flere religiøse kulter.

Ideen om å flytte hovedstaden innover i landet ble skrevet inn i grunnloven 1891, og formålet var å skape en katalysator for utnyttelsen av de store ressursene i det indre av Brasil. Men det var først i 1956 under president Kubitschek at byggingen startet. På det tidspunkt fantes det ikke veier i området, og absolutt alt måtte flys inn. Likevel foregikk byggingen raskt, og den 21. april 1960 overtok Brasília Rio de Janeiros tidligere rolle som Brasils hovedstad.

I 1987 ble byen satt på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv som et eksempel på 1900-tallets moderne arkitektur og byplanlegging.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.