Epifytter, planter som er festet til og lever på andre levende planter, men ikke tar næring fra dem, og som altså ikke er snyltere. I tempererte og kalde strøk er noen alger og en rekke laver og moser vanlige epifytter på trær og busker, uten at de viser noen særskilt tilpasningsevne til dette levevis. I Norge opptrer også en del blomsterplanter av og til som epifytter, idet de gror i groper og grenvinkler eller i kvisthull på eldre trær; rogn vokser ofte slik, se flogrogn.

I varme land, særlig i tropisk regnskog, opptrer en mengde blomsterplanter helt normalt som epifytter, og det ikke bare på stammer og kvister, men også på bladene (epifyller). Det er bregner, kråkefotarter, dvergjamnearter, arter i fagerblomfamilien, kaktusarter, arter i ananasfamilien, og et utall orkidéer. En typisk epifytt er spansk mose. Mange av de tropiske epifyttene har tilpasset seg epifyttisk levevis med særskilte tilheftningsapparater, luftrøtter og andre organer som de tar opp fuktighet fra luften med. Foruten blomsterplanter forekommer i tropene en mengde arter av mose og lav som epifytter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.