Epifytter er planter som er festet til og lever på andre levende planter, men ikke tar næring fra dem, og som altså ikke er snyltere.

I tempererte og kalde strøk er noen alger og en rekke laver og moser vanlige epifytter på trær og busker, uten at de viser noen særskilt tilpasningsevne til å leve nettopp slik. I Norge opptrer også en del blomsterplanter av og til som epifytter, ettersom de gror i groper og grenvinkler eller i kvisthull på eldre trær. Rogn vokser ofte slik, og kalles da flogrogn.

I varme land, særlig i tropisk regnskog, opptrer en mengde blomsterplanter helt normalt som epifytter, og det ikke bare på stammer og kvister, men også på bladene (epifyller). Det kan være bregner, kråkefotarter, dvergjamnearter, arter i fagerblomstfamilien, kaktusarter, arter i ananasfamilien, og et utall orkidéer. En typisk epifytt er spansk mose.

Mange av de tropiske epifyttene har tilpasset seg epifyttisk levevis med særskilte tilheftningsapparater, luftrøtter og andre organer som de tar opp fuktighet fra luften med. Foruten blomsterplanter er det mange arter av mose og lav som forekommer som epifytter i tropene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.