epifytter

Epifytter er planter som er festet til og lever på andre levende planter, men ikke tar næring fra dem, og som altså ikke er snyltere.

Faktaboks

Uttale
epifˈytter
Etymologi

av gresk epi- 'på, ved, til' og gresk fyton, ‘plante’

I tempererte og kalde strøk er noen alger og en rekke laver og moser vanlige epifytter på trær og busker, uten at de viser noen særskilt tilpasningsevne til å leve nettopp slik. I Norge opptrer også en del blomsterplanter av og til som epifytter, ettersom de gror i groper og grenvinkler eller i kvisthull på eldre trær. Rogn vokser ofte slik, og kalles da flogrogn.

I varme land, særlig i tropisk regnskog, opptrer en mengde blomsterplanter helt normalt som epifytter, og det ikke bare på stammer og kvister, men også på bladene (epifyller). Det kan være bregner, kråkefotarter, dvergjamnearter, arter i fagerblomstfamilien, kaktusarter, arter i ananasfamilien, og et utall orkidéer. En typisk epifytt er spansk mose.

Mange av de tropiske epifyttene har tilpasset seg epifyttisk levevis med særskilte tilheftningsapparater, luftrøtter og andre organer som de tar opp fuktighet fra luften med. Foruten blomsterplanter er det mange arter av mose og lav som forekommer som epifytter i tropene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg