Noen epifytter vokser i hull og kvisthjørner på trær, der det kan samle seg vann og næring.

Bildet er fra Botsparken i Oslo.

Epifytt på lønn
Lisens: CC BY SA 3.0
De fleste plantene i slekten Tillandsia er epifytter. Denne Tillandsia fasciculata vokser på en sypress i Jonathan Dickinson State Park, Florida, U.S.A.
Av /flickr.
Lisens: CC BY 3.0
Løvetann som epifytt
Lisens: CC BY SA 3.0

Epifytter er planter som er festet til og lever på andre levende planter, men ikke tar næring fra dem, og som altså ikke er snyltere.

Faktaboks

uttale:
epifˈytter
etymologi:

av gresk epi- 'på, ved, til' og gresk fyton, ‘plante’

Tempererte strøk

I tempererte og kalde strøk er noen alger og en rekke laver og moser vanlige epifytter på trær og busker, uten at de viser noen særskilt tilpasningsevne til å leve nettopp slik. I Norge opptrer også en del blomsterplanter av og til som epifytter, ettersom de gror i groper og grenvinkler eller i kvisthull på eldre trær. Rogn vokser ofte slik, og kalles da flogrogn.

Tropiske strøk

I varme land, særlig i tropisk regnskog, opptrer en mengde blomsterplanter helt normalt som epifytter, og det ikke bare på stammer og kvister, men også på bladene (epifyller). Det kan være bregner, kråkefotarter, dvergjamnearter, arter i fagerblomstfamilien, kaktusarter, arter i ananasfamilien, og et utall orkidéer. En typisk epifytt er spansk mose.

Mange av de tropiske epifyttene har tilpasset seg epifyttisk levevis med spesielle deler for å feste seg, luftrøtter og andre organer som de tar opp fuktighet fra luften med. Foruten blomsterplanter er det mange arter av mose og lav som forekommer som epifytter i tropene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg