Isabel Perón

Faktaboks

Isabel Perón
María Estela Martínez de Perón
fødenavn: María Estela Martínez Cartas
Uttale
perˈån
Født
1931, La Rioja, Argentina
Isabel Martinez de Perón
Archivo General de la Nación.

Artikkelstart

Isabel Perón er en argentinsk tidligere politiker som var visepresident og førstedame under Juan Peróns siste presidentperiode, og som etter hans død i 1974 ble Argentinas og verdens første kvinnelige president frem til hun ble avsatt ved er militærkupp i 1976.

Ved makten

Isabel Perón giftet seg med den 35 år eldre Juan Perón i Madrid i 1961, ni år etter at han hadde mistet sin kone nummer to, Eva Perón. Ekteparet levde i eksil i Spania på grunn av Argentinas forbud mot peronistene, og kom tilbake til Argentina i 1973. Da han samme år overtok presidentembetet, ble hun utnevn som visepresident. Juan Peróns sviktende helse førte til at Isabel Perón ved flere anledninger tiltrådte som fungerende president, og da han døde 1. juli 1974 etterfulgte hun ham i embetet.

Som landets øverste leder arvet Isabel Perón problemer med inflasjon, arbeideropprør og politisk vold. Hun forsøkte å løse problemene ved å utnevne nye statsråder, trykke penger for å betale utenlandsgjeld, heve lønningene og godkjenne en ny arbeidslov, men forsøk på å gjenopprette orden og økonomisk stabilitet mislyktes. Inflasjonen fortsatte å tære på arbeidernes kjøpekraft. Da drap og kidnappinger utført av høyre- og venstreorienterte ekstremister fortsatte, henvendte regjeringen seg til militæret, som lovet fred og stabilitet. En rekke tiltak som uthulet konstitusjonelle rettigheter ble innført, tilsynelatende for å bekjempe venstreorientert vold. I november 1974, da landet var på randen av anarki, erklærte Isabel Perón unntakstilstand. Borgerrettigheter og juridiske prinsipper ble opphevet, sensuren økte, og Perón oppfordret argentinere til å støtte militæret i sin kampanje mot subversive.

De økonomiske og politiske krisene tæret på helsen. Perón tok flere permisjoner, men nektet å trekke seg fra makten. En igangsatt etterforskning av veldedighetsmidler til hennes private konto ble av Perón fordømt som en grunnlovsstridig overtredelse av presidentmakten. I 1976 ble hun avsatt i et militærkupp og holdt i forvaring i fem år. Under prøveløslatelse i 1981 reiste hun til eksil i Spania. Isabel Perón ble benådet i 1983, og beholdt sin offisielle tittel som partileder for Partido Justicialista til 1985.

Etterspill

Arven etter Isabel Perón er kontroversiell. Kritikere beskriver henne som en svak og desorientert president som ble påvirket av ulike maktfigurer, andre anser henne som bevisst ansvarlig for den politiske undertrykkelsen som skjedde under hennes presidentperiode. Det er bred historisk enighet om at Isabel Perón manglet den nødvendige politiske erfaringen for å inneha stillingen. Hun hadde heller ingen skolegang utover barneskolen.

I 2007 utstedte en argentinsk dommer en arrestordre på bakgrunn av at Isabel Perón hadde undertegnet dekreter som tillot væpnede styrker å begå menneskerettighetsbrudd under hennes presidentperiode. Perón, som da hadde fått spansk statsborgerskap, ble arrestert i nærheten av sitt hjem i Spania, men den spanske domstolen nektet anmodningen om utlevering da den ikke anså anklagene som forbrytelser mot menneskeheten, samt at foreldelsesfristen var overskredet. I 2017 avviste argentinsk høyesterett enstemmig begjæringen om å avhøre Isabel Perón.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg