Våtmark, begrep som omfatter sumpmark, myrer, grunne tjern og innsjøer, deltaer, strandenger og grunne bukter og viker langs kysten. Våtmark har ofte høy planteproduksjon som utgjør livsgrunnlag for et rikt dyreliv, bl.a. fisk og fugl. Bl.a. på grunn av høy biologisk produksjon har våtmarker over hele verden fra tidlige tider vært utnyttet av menneskene, og er blant de sterkest truede naturtypene. Inngrep som endrer eller ødelegger våtmark er bl.a. tørrlegging med sikte på oppdyrking, vassdragsreguleringer, havneanlegg og forurensninger.

Vern av våtmarker står sentralt i naturvernarbeidet i mange land, og på en internasjonal konferanse i Ramsar, Iran, ble det 1971 fremlagt forslag til en internasjonal konvensjon om forvaltning og vern av våtmarker, og 2. februar ble Ramsar-konvensjonenvedtatt. På denne datoen hvert år markeres verdens våtmarksdag. Norge ratifiserte Ramsar-konvensjonen i 1975.

Konvensjonen er supplert og utviklet gradvis og dekker i dag våtmarksforvaltning i betydelig større bredde. Eksempelvis omfatter den også temaer som integrert vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk og våtmarker.

FokstumyreneDovrefjell var det første større våtmarksområdet som ble vernet i Norge (1923). I perioden 1976–2007 har det blitt utarbeidet fylkesvise verneplaner for våtmarker. Blant viktige våtmarker som har fått status som naturreservater er Nordre Øyeren, Øra ved Fredrikstad og Åkersvika ved Hamar.

Nasjonal plan for våtmarksrestaurering peker på 15 store og mellomstore våtmarkssystemer som er aktuelle for restaurering eller rehabilitering i perioden 2014-2018. Hensikten er å bedre livsvilkårene for truete arter, sikre truete naturtyper og gi økte økosystemtjenester. Eksempler på slike økosystemtjenester er bedret vannkvalitet, flomdemping og lagring av karbon, i tillegg til at vi får rikere naturopplevelser under friluftsliv/rekreasjon ved intakte våtmarker med sitt artsmangfold. Alt dette er nødvendige tiltak for at Norge skal oppfylle de internasjonale forpliktelser landet har påtatt seg for denne naturtypen ved å slutte seg til Ramsar-konvensjonen.

Finn verneområder i ditt fylke / din kommune (Miljødirektoratets database)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.