Nilen er en elv i Afrika. Den er Jordens nest lengste elv med 6671 kilometers total lengde, 5760 kilometer regnet fra Victoriasjøen. Nilens nedbørfelt er 2,9 millioner kvadratkilometer, hvorav kun 56 prosent av området bidrar med vann. Nilens dreneringsområde inneholder komplekse systemer av elver, innsjøer, myrer og fall. Nilen munner ut i Middelhavet gjennom et stort delta, se artikkel om Nildeltaet.

Elven springer, under navnet Kagera, ut i det ekvatoriale platå i Øst-Afrika, nordøst for Tanganyikasjøen. Den flyter så ut i og gjennom Victoriasjøen på 1134 meters høyde over havet, og renner derfra som Victoria-Nilen mot nordvest gjennom Kyogasjøen. Etter å ha dannet den 122 meter høye Murchisonfossen renner elven ut i det nordvestre hjørne av Albertsjøen på 619 meters høyde. Nilen forlater Albertsjøen under navnet Bahr al-(el-)Jebel, 'Fjellelven', og er nå seilbar til Nimule. I Sudan opptar den fra vest den sterkt grenete Bahr al-Ghazal, 'Gaselle-elven', som i regntiden gjør landet omkring til store myrer og sumper. Lenger nede opptas bielven Sobat. Derfra kalles elven Hvite Nilen eller Hvitnilen, på arabisk Bahr al-Abyad.

Ved Khartoum forener Hvite Nilen seg med Den blå Nilen, Bahr al-Azraq, som kommer fra Tanasjøen i Etiopia på 1830 meters høyde over havet. Siden mottar Nilen enda en bielv, Atbara, fra det etiopiske høylandet. Fra nå av er den en ørkenelv, wadi, og danner en S-formet elvedal i Nubia. Der den passerer hardere fjell, danner den seks katarakter (elvestryk) mellom Aswan og Khartoum. Fra Aswan med den berømte demningen og Nassersjøen strømmer Nilen gjennom Egypt i en dal i ørkenplatået. Først nedenfor Kairo begynner det fruktbare Nildeltaet.

Nildeltaet har et areal på 24 000 kvadratkilometer og er gjennomskåret av to hovedarmer, Rashid (Rosetta) i vest og Dumyat (Damietta) i øst foruten av tallrike biarmer og kanaler. Ved kysten er det mange laguner. Nildeltaet er blant verdens største elvedeltaer med en bredde fra Alexandria i vest til Port Said i øst på 240 kilometer langs kysten av Middelhavet. Fra nord til sør er deltaet 160 kilometer langt. Nildeltaet er et typisk trekantdelta der elven bygger seg ut i et relativt passivt basseng.

Klimaet langs Nilen varierer sterkt. Ved Hvite Nilens kilder er klimaet tropisk med rikelig nedbør hele året. På Sudansteppene er det sparsomt sommerregn og stor fordampning, slik at Nilen ved Khartoum har mistet halvdelen av sin vannmengde. Hvis den ikke hadde fått forsterkning fra Den blå Nilen, ville den ikke ha nådd Middelhavet. Den blå Nilens nedslagsområde i Etiopiashøyland har sterkt sommerregn, og elven har flom ved Khartoum i september. Ved Aswan kommer flommene i januar–desember fra Hvite Nilen, og i august–november fra Den blå Nilen.

Jordbruket i Egypt var fullstendig avhengig av variasjonene i Nilens vannføring, som derfor er blitt studert inngående fra de eldste tider. Nilen forble lenge en uløst gåte, inntil man oppdaget dens kilder. Dens sjøer og hovedarmer er omtalt allerede hos Eratosthenes. Nero sendte ut en ekspedisjon som nådde frem til myrene på 9–10 grader nordlig bredde, og også Ptolemaios beskjeftiget seg med Nilen. Likeledes finnes en del av dens kilder og løp avmerket på arabiske kart fra 1100-tallet.

For å få vann til overrisling hele året har man bygd sperredemninger og kanaler. I Suddområdet evaporerer store deler av Nilen, og det ble påbegynt bygging av en lengre kanal – Jongleikanalen – for å dempe dette vanntapet. Jongleikanalen skulle blitt cirka 4,5 meter bred og 280 kilometer lang, lengre enn Suez- og Panamakanalen til sammen. Arbeidet ble avbrutt i 1984 på grunn av uroligheter i det sørlige Sudan.

Ved sammenløpet av Hvite Nilen og Den blå Nilen finnes et av verdens største irrigasjonsanlegg. De største sperredemningene er Aswandemningene. Første etappe ble fullført i 1902, mens hovedarbeidene ble avsluttet i 1970. Som et resultat av denne utbyggingen har miljøproblemene økt i Nedre Nil, med økt erosjon og store marinøkologiske endringer i deltaområdet.

Store strekninger av Nilen er seilbare, fra sør til Aswan (1200 kilometer), fra Khartoum til Juba (1750 kilometer), og mellom kataraktene. Ingen av Nilens seks egentlige katarakter kan bli beskrevet som fosser, men heller grunne strekninger med steinblokker og steiner.

Nilen er en viktig vannressurs, særlig for Egypt, Sudan og Etiopia. Egypt er i dag den største forbrukeren av vannmassene, men utviklingen i de andre landene tilsier at de i fremtiden kommer til å utnytte en større andel av vannet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.