Nilen, elv i Afrika, Jordens nest lengste elv, 6671 km total lengde, 5760 km regnet fra Victoriasjøen. Nilens nedbørfelt er 2,9 mill. km2, hvorav kun 56 % av området bidrar med vann. Nilens dreneringsområde inneholder komplekse systemer av elver, innsjøer, myrer og fall. Nilen munner ut i Middelhavet gjennom et stort delta; se artikkel om Nildeltaet.

Elven springer ut, under navnet Kagera, i det ekvatoriale platå i Øst-Afrika, nordøst for Tanganyikasjøen, flyter ut i og gjennom Victoriasjøen (1134 moh.) og renner derfra som Victoria-Nilen mot nordvest gjennom Kyogasjøen. Etter å ha dannet den 122 m høye Murchisonfossen renner elven ut i det nordvestre hjørne av Albertsjøen på 619 moh. Nilen forlater Albertsjøen under navnet Bahr al-(el-)Jebel, 'Fjell-elven', og er nå seilbar til Nimule. I Sudan opptar den fra vest den sterkt grenete Bahr al-Ghazal, 'Gaselle-elven', som i regntiden gjør landet omkring til store myrer og sumper. Lenger nede opptas bielven Sobat. Derfra kalles elven Hvite Nilen; Bahr al-Abyad.

Ved Khartoum forener Hvite Nilen seg med Blå Nilen; Bahr al-Azraq, som kommer fra Tanasjøen i Etiopia på 1830 moh. Siden mottar Nilen enda en bielv, Atbara, fra det etiopiske høylandet. Fra nå av er den en ørkenelv, wadi, og danner en S-formet elvedal i Nubia. Der den passerer hardere fjell, danner den seks katarakter (elvestryk) mellom Aswan og Khartoum. Fra Aswan med den berømte demningen og Nassersjøen strømmer Nilen gjennom Egypt i en dal i ørkenplatået, først nedenfor Kairo begynner det fruktbare Nildeltaet.

Nildeltaet har et areal på 24 000 km2 og er gjennomskåret av to hovedarmer, Rashid (Rosetta) i vest og Dumyat (Damietta) i øst foruten av tallrike biarmer og kanaler. Ved kysten er det mange laguner. Det er blant verdens største elvedeltaer med en bredde fra Alexandria i vest til Port Said i øst på 240 km langs kysten av Middelhavet. Fra nord til sør er deltaet 160 km langt. Nildeltaet er et typisk trekantdelta der elven bygger seg ut i et relativt passivt basseng.

Klimaet langs Nilen varierer sterkt. Ved Hvite Nils kilder er klimaet tropisk med rikelig nedbør hele året. På Sudansteppene er det sparsomt sommerregn, fordampningen er stor, slik at Nilen ved Khartoum har mistet halvdelen av sin vannmengde. Hvis Nilen ikke hadde fått forsterkning fra Blå Nil, ville den ikke ha nådd Middelhavet. Blå Nils nedslagsområde i Etiopias høyland har sterkt sommerregn, og elven har flom ved Khartoum i september. Ved Aswan kommer flommene i januar–desember fra Hvite Nil, og i august–november fra Blå Nil.

Jordbruket i Egypt var fullstendig avhengig av variasjonene i Nilens vannføring, og er derfor blitt studert inngående fra de eldste tider. Nilen forble lenge en uløst gåte, inntil man oppdaget dens kilder. Dens sjøer og hovedarmer er omtalt allerede hos Eratosthenes. Nero sendte ut en ekspedisjon som nådde frem til myrene på 9–10° n.br., og også Ptolemaios beskjeftiget seg med Nilen. Likeledes finnes en del av dens kilder og løp avmerket på arabiske kart fra 1100-tallet.

For å få vann til overrisling hele året har man bygd sperredemninger og kanaler. I Suddområdet evaporerer store deler av Nilen, og det ble påbegynt bygging av en lengre kanal – Jongleikanalen – for å dempe dette vanntapet. Jongleikanalen skal bli ca. 4,5 m bred og 280 km lang, lengre enn Suez- og Panamakanalen til sammen. Arbeidet ble avbrutt i 1984 på grunn av uroligheter i sørlige Sudan. Ved sammenløpet av Hvite Nil og Blå Nil finnes et av verdens største irrigasjonsanlegg. Største sperredemninger er Aswandemningene; første etappe ble fullført 1902, mens hovedarbeidene ble avsluttet 1970. Som et resultat av denne utbyggingen har miljøproblemene økt i Nedre Nil, med økt erosjon og store marinøkologiske endringer i deltaområdet.

Store strekninger av Nilen er seilbare, fra sør til Aswan (1200 km), fra Khartoum til Juba (1750 km) og mellom kataraktene. Ingen av Nilens seks egentlige katarakter kan bli beskrevet som fosser, men heller grunne strekninger med steinblokker og steiner.

Nilen er en viktig vannressurs, særlig for Egypt, Sudan og Etiopia. Egypt er i dag den største forbrukeren av vannmassene, men utviklingen i de andre landene tilsier at de i fremtiden kommer til å utnytte en større andel av vannet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.