bønne

Bønne er en planteslekt i erteblomstfamilien med cirka 150 arter, hvorav de fleste er slyngplanter i tropiske og subtropiske strøk. Bladene er trekoblede, langstilkete og har små, varige akselblad. Blomstene sitter i klaser i bladhjørnene. Kronen er hvit eller rød og asymmetrisk, idet kjølen har et langt, spiralformet, innrullet nebb.

Av bønner dyrkes flere arter, og disse er igjen delt i mange former. Den viktigste arten er hagebønne (latinsk navn: Phaseolus vulgaris), som stammer fra Sør-Amerika. Dens kulturformer kan deles i høye bønner eller stangbønner (latinsk navn: Phaseolus vulgaris var. vulgaris) og lave bønner (også kalt dvergbønne, krypbønne eller buskbønne; latinsk navn: Phaseolus vulgaris var. nanus), som begge er meget formrike. De førstnevnte er høye og har store blad, mens de sistnevnte er lave og buskformede.

Sorter som høstes før skolmene er fullt utviklede, kalles skolmebønner og omfatter sorter som aspargesbønne (små, runde), brekkbønne eller brytbønne (lange, runde), snittebønne (flattrykte), og voksbønne (gule). Sorter som dyrkes på grunn av frøene kalles frøbønner (for eksempel prinsessebønne, brune bønner og hvite bønner).

Bønner brukes hermetisert eller friske som grønnsak. Brekkbønner inneholder cirka 15 milligram vitamin C, 237 milligram kalium, 3,9 gram kostfiber, 90 % vann og 111 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare. Hagebønnene er kravfulle planter som bare kan dyrkes i de varmere strøk av landet.

Belgene fra prydplanten prydbønne (latinsk navn: Phaseolus coccineus) kan brukes som snittebønner, men de modne frøene kan være giftige. I tropene dyrkes andre bønnearter, og mungobønne eller sansibarbønne er en meget viktig matplante der. Soyabønne tilhører en helt annen planteslekt, Glycine, mens hestebønne hører til planteslekten Vicia.