Global produksjon av bønner, 1961-2021

1961 11228313
1962 11744939
1963 11693428
1964 12139318
1965 12044424
1966 11897234
1967 12490784
1968 11701307
1969 11740358
1970 12629727
1971 12596557
1972 12319681
1973 13037173
1974 12753197
1975 13412679
1976 12327437
1977 13242206
1978 13554877
1979 12731407
1980 13711771
1981 15278695
1982 15342446
1983 14825734
1984 15664232
1985 15499453
1986 15143551
1987 15045832
1988 16567574
1989 15582299
1990 17544635
1991 17769912.22
1992 16935251
1993 16235217.64
1994 17383256.8
1995 17561864.45
1996 16879444.49
1997 16292444.53
1998 16373431.32
1999 17733909.83
2000 17635082.17
2001 18273186.82
2002 19923293.03
2003 21169634.43
2004 18454476.38
2005 19067924.45
2006 20973725.85
2007 21646545.19
2008 21889991.73
2009 21962688.47
2010 24780792.47
2011 24155058.26
2012 24622426.33
2013 25106810.18
2014 25409164.93
2015 26291934.88
2016 27108372.88
2017 29170468.16
2018 27487536.79
2019 25553121.76
2020 27412685.76
2021 27715023.7
Kilde: FAOSTAT
Brekkbønner
Brekkbønner
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Aspargesbønner
Aspargesbønner
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Hestebønner
Hestebønner
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tørkede bønner. Brune bønner (øverst), fevesbønner (til venstre), kikerter (til høyre), sorte bønner (nederst).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bønne er en planteslekt i erteblomstfamilien med cirka 150 arter, hvorav de fleste er slyngplanter i tropiske og subtropiske strøk. Bladene er trekoblede, langstilkete og har små, varige akselblad. Blomstene sitter i klaser i bladhjørnene. Kronen er hvit eller rød og asymmetrisk, idet kjølen har et langt, spiralformet, innrullet nebb.

Faktaboks

Uttale
bˈønne
Vitenskapelig navn
Phaseolus
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
27,7 millioner tonn (2021)

Av bønner dyrkes flere arter, og disse er igjen delt i mange former. Den viktigste arten er hagebønne (latinsk navn: Phaseolus vulgaris), som stammer fra Sør-Amerika. Dens kulturformer kan deles i høye bønner eller stangbønner (latinsk navn: Phaseolus vulgaris var. vulgaris) og lave bønner (også kalt dvergbønne, krypbønne eller buskbønne; latinsk navn: Phaseolus vulgaris var. nanus), som begge er meget formrike. De førstnevnte er høye og har store blad, mens de sistnevnte er lave og buskformede.

Sorter som høstes før skolmene er fullt utviklede, kalles skolmebønner og omfatter sorter som aspargesbønne (små, runde), brekkbønne eller brytbønne (lange, runde), snittebønne (flattrykte), og voksbønne (gule). Sorter som dyrkes på grunn av frøene kalles frøbønner (for eksempel prinsessebønne, brune bønner og hvite bønner).

Bønner brukes hermetisert eller friske som grønnsak. Brekkbønner inneholder cirka 15 milligram vitamin C, 237 milligram kalium, 3,9 gram kostfiber, 90 % vann og 111 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare. Hagebønnene er kravfulle planter som bare kan dyrkes i de varmere strøk av landet.

Belgene fra prydplanten prydbønne (latinsk navn: Phaseolus coccineus) kan brukes som snittebønner, men de modne frøene kan være giftige. I tropene dyrkes andre bønnearter, og mungobønne eller sansibarbønne er en meget viktig matplante der. Soyabønne tilhører en helt annen planteslekt, Glycine, mens hestebønne hører til planteslekten Vicia.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bønne
Phaseolus
Artsdatabanken-ID
102024
GBIF-ID
2947798

Kommentarer (2)

skrev Marita Liabø

Her hadde det vore fint om kidneybønna var med i oversikta: Mange lurer på kva ho heiter (på norsk) - om det blir nyrebønne, kidneybønne, salatbønne eller noko anna. (Språkrådets ordbøker gir ikkje svar.) Då er det kjekt å få fasiten her.

svarte Mari Paus

Hei! Artikkelen er under arbeid. Det virker som kidney­bønner eller røde kidneybønner er vanlig å bruke på norsk. Hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg