Pampasviscacha
Pampasviscachaen har et karakteristisk fargemønster på hodet.
Av /iNaturalist.
Lisens: CC BY NC 3.0
utbredelse av pampasviscacha
Utbredelse av pampasviscacha (Lagostomus maximus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av pampasviscacha

Pampasviscacha er en gnager i familien chinchillider. Den har et karakteristisk fargemønster på hodet, med et bredt svart belte over snuten, to smalere kvite belter over og under av dette og en kvit flekk over hvert øye. Den lever på pampas i det sørlige Sør-Amerika, på alt fra fuktige grassletter til tørr halvørken.

Faktaboks

Uttale
viskˈatʃa
Etymologi

Navnet stammer fra språket quechua.

Også kjent som

viscacha

Vitenskapelig navn
Lagostomus maximus
Beskrevet av
(Desmarest, 1817)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Pampasviscachaen minner om en forvokst chinchilla med stort hode. Øynene er relativt store og nesen kan lukkes med hudfolder for å hindre at jord og støv trenger inn. Kjønnsdimorfismen er veldig stor, hannen veier nesten dobbelt så mye som hunnen, opptil 9 kg mot hunnens 5 kg.

Pelsen er bløt og lysere eller mørkere grå, med kvit buk. Hannens kroppslengde er 50-60 cm, hunnens 40-50 cm. Halen er temmelig kort, om lag en tredel av kroppslengden.

Levevis

Pampasviscachaen lever på åpne, lavereliggende sletter. De er flinke gravere og spiser utelukkende vegetabilsk føde (herbivore). De er nattaktive og beiter sammen i større grupper på opptil 30 dyr. Om dagen skjuler de seg i huler som de graver i bakken. Deres underjordiske gangsystemer kan være omfattende, de kalles for vizcachera. Pampasviscachaen lever sammen i store kolonier, så vegetasjonen rundt et vizcachera kan bli hardt nedbeitet og endret.

Hannene i gruppa skiftes gjerne ut fra år til år, selv om de forsøker å jage vekk inntrengende hanner. Slåsskamper mellom hanner forekommer i paringstiden. Det kan være en til tre voksne hanner i ei gruppe og to til fire ganger så mange hunner, uten et tydelig dominanshierarki verken blant hanner eller hunner.

Gruppa har et felles leveområde som overlapper lite med andre grupper. Alle medlemmene i gruppa forsvarer sitt vizcachera mot fremmede pampasviscachaer. De kan pleie hverandres pels og har et felles sted for støvbad. De løper raskt mot nærmeste hule ved fare, som gjerne varsles med lyd. Mange rovdyr jakter pampasviscacha, inkludert puma.

Utbredelse og bestand

Pampasviscachaen forekommer på pampasen og buskmarker i Argentina, Paraguay og Bolivia. Tidligere var den tallrik, men bestanden har gått kraftig tilbake på grunn av jakt for skinn og kjøtt og bruk av gift for å redusere skader for jordbruket. Dens totale utbredelsesområde har likevel økt som følge av kvegdrift, fordi beiting fra kveg gir mer grasland uten skog. Store mengder skinn er blitt eksportert fra Argentina.

Systematikk

Pampasvischacha er den eneste arten i sin slekt, Lagostomus. Den er den største arten i chinchillidefamilien.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

pampasviscacha
Lagostomus maximus
GBIF-ID
5219945

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg