Afrikansk lungefisk. Protopterus aethiopicus.
/iStock.

Nålevende lungefisk. A) Neoceratodus forsteri fra Australia. – B) Protopterus sp. fra Afrika. – C) Lepidosiren paradoxa fra Sør-Amerika.

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lungefisker er en klasse av virveldyr. Sammen med de to artene i klassen kvastfinnefisker blir de ofte slått sammen og kalt kjøttfinnefisker.

Faktaboks

Også kjent som
Dipnoi
Vitenskapelig navn
Dipneusti

De få nålevende artene av lungefisker er svært spesialiserte. Foruten gjeller har de lunger slik at de også kan ånde luft. De er avhengige av oksygen fra luften i tillegg til oksygenopptaket gjennom gjellene.

Lungefiskene har også visse trekk i kraniet som skiller dem fra øvrige fisker, og en symmetrisk skjelettbygning i halen.

Nålevende arter

De fire artene i slekten Protopterus (forekommer i Vest- og Sentral-Afrika) og den ene i slekte Lepidosiren (forekommer i Sør-Amerika) har to lunger og trådformete bryst- og bukfinnene. Disse finnene er uten finnestråler. De har små skjell. Larvene med utvendige gjeller. Disse artene kan ligge i dvale, innkapslet i en slim- og jordkokong når sumpen tørker ut, og komme til live når en ny regntid setter inn.

Den australske lungefisken, Neoceratodus forsteri, utgjør en egen orden og har én lunge, luffelignende finner, store skjell, og larver uten utvendige gjeller. Den kan ikke gå i dvale og er avhengig av vandig miljø hele livet.

Fossile lungefisker

Fossile lungefisker er kjent fra devon og hadde da en vid utbredelse på Jorden. I denne perioden fantes en rekke til dels klart forskjellige typer av lungefisker, men felles for alle var de lange, kvastformede parede finnene. Disse lungefiskene hadde også utviklet kraftige, flate knusetenner som satt på ganen, og kranietaket var dekket av et forholdsvis stort antall små knokler.

Lungefiskene var tallrike i devon, men i karbon og perm var de gått sterkt tilbake i antall arter og ble samtidig mer og mer lik de nålevende.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

lungefisker
Dipneusti

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg