Et imperium var opprinnelig de høyeste romerske embetsmenns (for eksempel konsulers) maktfullkommenhet. Dette ble symbolisert ved fasces (knipper av kjepper med øks i midten, båret av liktorer) og manifestert i en militær overkommando og uinnskrenket domsmyndighet. Etter hvert ble det innført appellinstanser, først i den sivile sfære. Konsuler, pretorer og diktatorer hadde imperium.

Fra Sullas tid ble forhenværende konsuler og pretorer sendt ut til provinsene som stattholdere med imperium, begrenset til den provinsen og den tiden de var stattholdere. Augustus' og senere keiseres militære maktposisjon ble legitimert gjennom imperium maius, en overordnet militær myndighet som omfattet både provinser direkte under keiseren og provinser som ble styrt av en stattholder av senatorstand. Imperium Romanum er egentlig det romerske herredømme, men konkret-geografisk betegner det Romerriket; derav betegnelsen «verdensrike» for imperium i moderne språkbruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.