iguaner

Iguaner er en krypdyrfamilie i underordenen øgler.

Dette er forholdsvis store arter med lang kropp og hale, og forholdsvis korte ben. Tungen er kort, tykk, nesten ikke kløvd. Karakteristisk er det blant annet at tennene er festet til kjevenes innside. De lever delvis av plantekost, men hovedsakelig av insekter og andre små dyr.

Iguaner som lever i trær og busker er gjerne grønne. De har sammenpresset kropp, lang hale og relativt høye lemmer med lange tær og klør, og de er utmerkede klatrere. Arter som holder seg på bakken, har flatere kropp, kortere hale, lavere ben med korte klør, og er som regel gråbrune. De fleste legger egg, men levendefødsel er ikke uvanlig.

De cirka 750 artene (55 slekter) hører hjemme i varme deler av Amerika, unntatt 6 arter fra Madagaskar og én slekt på Fiji og Tonga.

Basiliskene (i slekten Basiliscus) er kjent fra Mexico til Ecuador, kan bli 70–80 centimeter lange og er utmerkede klatrere. En av de største iguanene er ekte eller grønn iguan (latinsk navn: Iguana iguana), som er utbredt fra Mexico til Sør-Amerika. Den er en god klatrer og kan bli opptil 2 meter lang, hvorav hode og kropp utgjør mindre enn en tredel.

Velkjent er haviguanen (latinsk navn: Amblyrhynchus cristatus), som er fra Galápagos og kan bli 1,7 meter lang inklusive halen, svømmer godt og lever av tang. Galapagos' to landiguaner (i slekten Conolophus) er noe mindre (cirka 1,2 meter), mer grovbygde og holder seg utelukkende på land.

Neshorniguanen (latinsk navn: Cyclura cornuta) lever i Haiti og Den dominikanske republikk, kan bli cirka 1 meter lang og har tre horn på nesen.

Paddeiguanene (i slekten Phrynosoma) er små, flate, brede, piggete arter fra det sørlige Nord-Amerika.

I levevis og utseende minner iguanene ofte om agamider fra den gamle verden. De har sannsynligvis felles opprinnelse.