Patagonia

Sør-Amerikas sørligste strøk. På vestsiden av Andesfjellene dekker Patagonia området sør for (42°S). Den chilenske delen av Patagonia omfatter den sørlige delen av Los Lagos, samt regionene Aisén og Magallanes. Øst for Andesfjellene dekker Patagonia fire provinser i Argentina: Neuquén, Río Negro, Chubut og Santa Cruz. 

Ved foten av Andesfjellene ligger innsjøer på rad fra nord mot sør, demt opp av istidens morener. Minimal nedbør har skapt store ørkenområder i øst, og kontinuerlige vinder virvler opp sand og støv. Temperaturforskjellen mellom sommer og vinter er relativt liten. Ørkenområdet stuper ned i Atlanterhavet i bratte klipper.

De eldste funnene etter mennesker i Patagonia er 10 000 år gamle. Da isen begynte å trekke seg tilbake for ca. 18 000 år siden, startet vandringen fra nord mot sør på det amerikanske kontinentet. I løpet av 8000 ble de sørligste delene av Amerika befolket. Noen forskere mener at Patagonia også ble befolket av polynesiere som kom via Stillehavet.   

På slutten av 1800-tallet slo en del walisere, skotter og engelskmenn seg ned som sauefarmere i Patagonia. Likevel har området alltid vært, og det er fortsatt, tynt befolket.

På den argentinske siden er Neuquén, Rivadavia, Bariloche, Río Gallegos,  Trelew, Viedma, Puerto Madryn og Ushuaia viktige byer. På chilensk side er Punta Arenas, Coyhaique, Puerto Aysén og Puerto Natales viktige byer

Hovednæringsveien er saueavl. I de dype dalene som gjennomskjærer landet i øst–vestlig retning, ligger de store sauefarmene, godt beskyttet mot vinden. Om våren, etter snøsmeltingen, er det bra beiter for sauene i høylandet. Pga. de klimatiske forhold er det lite jordbruk, bortsett fra i Colorados og Negros elvedaler i nord, hvor det dyrkes fôrvekster og frukt. Argentinas viktigste petroleumskilder ligger ved Comodoro Rivadavia i Chubut-provinsen, her finnes også uran og mangan. I sør ligger landets største kullgruver i Río Turbio. Det finnes få gode havner.