Quechua, i Ecuador kalt quichua, det mest utbredte indianske språket i Amerika. Over 10 millioner har en dialekt av quechua som morsmål. Det er vesentlig utbredt i Peru, Bolivia og Ecuador, men det finnes også mindre grupper quechuatalende i det nordlige Chile og Argentina og i Colombia. I Andes-høylandet snakker ca. 80 % av befolkningen quechua, og ca. 50 % har det som eneste språk.

I 1975 ble quechua anerkjent som offisielt riksspråk ved siden av spansk i Peru. Men allerede kort tid etter erobringen benyttet spanierne det som lingua franca for alle encomiendas (jordeiendommer) og misjonsstasjoner. Prestene gjorde det til fellesspråk og økte dets utbredelse ytterligere.

Quechua tilhører de andinske språkene og er delt i to dialektgrupper som står nokså langt fra hverandre. Noen lingvister har ment at det dreier seg om to språk. Nordlig quechua omfatter en rekke dialekter fra Peru og nordover, mens den andre gruppen, som ble talt av inkaene, ekspanderte sørover i takt med inka-rikets erobringer. Quechuastammen, som har gitt navn til språket, var opprinnelig alliert med inkaene, men ble senere assimilert av dem. Inkaene gjorde quechua til riksspråk og økte dets utbredelse sterkt ved å tvinge undertrykte folk til å bruke det. Dialektene er ofte knyttet til lokalbefolkninger eller «stammer» som er mer eller mindre politisk uavhengige, som f.eks. chachapoya, chorobo og arequipa i Peru og quijos, otavalos og salasacas i Ecuador. Fra 1900-tallet har quechua vært på sterk fremmarsj både i Peru og Bolivia.

Det klassiske skriftspråket fra 1500-tallet, som ble brukt i religiøs litteratur og i inkakulturens nasjonaldrama Ollanta og annen nasjonal litteratur, bygger på Quito-dialekten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.