I oldtiden ble betegnelsen republikk (på latin res publica eller «offentlige affærer») til dels brukt om staten og offentlig myndighetsutøvelse generelt, uansett organisasjonsform eller styresett. I noen sammenhenger ble betegnelsen også brukt i en smalere forstand om de statsformene som var basert på hele folkets interesser, såkalte «gode» eller «politiske» styreformer (på gresk politeía, avledet av ordet pólis, se også artikkelen om politikk). I Romerrikets historie ble republikken en betegnelse på styresettet mellom kongetiden og keiserdømmet, da det politiske initiativet for en stor del lå i hendene på det romerske senatet.
I den europeiske middelalderen var det bare noen få stater som ikke var monarkier, og som av den grunn av og til ble omtalt som republikker. Størst blant disse var de italienske bystatene Venezia og Genova, som begge i flere århundrer var økonomiske og militære stormakter i og rundt Middelhavet.
I renessansen og utover i opplysningstiden ble begrepet republikk diskutert av flere politiske tenkere, som for eksempel Niccolò Machiavelli, Jean Bodin og Montesquieu. Sistnevntes utlegning av maktfordelingsprinsippet ble toneangivende i grunnlovene til republikkene som ble etablert mot slutten av 1700-tallet, deriblant USA.
Fram til slutten av første verdenskrig var monarki regelen og republikk unntaket, både i Europa og ellers i den gamle verden. I den nye verden var bildet noe mer blandet, etter hvert som landene her ble selvstendige fra sine tidligere kolonimakter. Etter første verdenskrig har imidlertid mønsteret vært at nye statsdannelser har blitt organisert som republikker. Flere tidligere monarkier har også gått over til en republikansk styreform, for eksempel Nepal, som avskaffet monarkiet i 2007.
Kommentarer (6)
skrev torgrim jacobsen
svarte Dag Einar Thorsen
svarte Andreas Tjernshaugen
skrev Eivind Sehested Zakariassen
Hei!
Ser at lenken til monark går til sommerfuglen monark. Det var vel ikke meningen?
En annen ting: Ut fra definisjonene på monarki og republikk er det også litt vanskelig å få grep om forskjellene på de to begrepene. Her virker det som om den prinsippielle forskjellen består i at statslederene i monarkier kalles konge eller dronning, mens de i republikker ikke gjør det. Men det er vel noe mer enn bare navnet? Keiserdømmer og fyrstedømmer er vel også monarkier? Siden det også finnes valgmonarkier er kanskje den grunnleggende forskjellen at monarker utnevnes/arver tittelen på livstid? Eller blir det også feil?
svarte Dag Einar Thorsen
Hei,
Da er lenken til sommerfuglen fjernet. Takk for tipset! Ellers skal jeg også ta kontakt med fagansvarlig for monarki, som i motsetning til republikk er en egen kategori. Tusen takk for at du bidrar med å gjøre leksikonet bedre!
svarte Eivind Sehested Zakariassen
Bare hyggelig :)
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.