Frankrikes president Emmanuel Macron og USAs daværende president Donald Trump i Paris i juli 2017. Både Frankrike og USA har president som statsoverhode og er dermed republikker.
En republikk er en stat eller styreform der statsoverhodet ikke er en monark, og som altså ikke har en regjerende konge eller dronning. Republikk er med andre ord en motsats til monarki.
Det er stor forskjell på hvordan det politiske systemet i verdens republikker er strukturert. Republikker kan i vår tid være enten demokratier eller diktaturer, og generelt sier betegnelsen republikk svært lite om selve styreformen i et land.
USA er for eksempel en demokratisk republikk der en folkevalgt president er både statsoverhode og regjeringssjef.
I statsvitenskap kalles dette for et presidentsystem. Flere andre land, blant annet i Latin-Amerika, har utformet sine forfatninger etter mønster fra USA.
I andre demokratiske republikker, som Frankrike, Portugal og Finland, er den utøvende myndigheten fordelt mellom en regjering ledet av en statsminister, og en folkevalgt president som utnevner regjeringen, men som selv ikke er en del av den. Presidenten utøver i disse landene likevel selvstendig myndighet uavhengig av regjeringen, særlig i utenrikspolitikken og i utnevnelsen av embetsmenn.
Dette kalles i statsvitenskap for et semipresidentsystem. Flere land utenfor Europa, blant annet land med bakgrunn som fransk eller portugisisk koloni, har et slikt politisk system.
En tredje type demokratisk republikk har et parlamentarisk styresett, der det er den lovgivende myndigheten, det vil si nasjonalforsamlingen eller parlamentet, som bestemmer regjeringens sammensetning og hvem som skal være statsminister. Mange slike parlamentariske republikker, som for eksempel Tyskland, Island og Italia, har en president som formelt statsoverhode, men denne presidenten har liten politisk makt utenom typiske krisetider.
De parlamentariske republikkene i Europa ligner dermed en god del på de konstitusjonelle monarkiene i samme verdensdel, som for eksempel Norge, siden de begge har statsoverhoder som bare helt unntaksvis blander seg inn i det daglige styret av staten. India og Pakistan er eksempler på land utenfor Europa med et slikt system.
I tillegg til de demokratiske republikkene finnes det også i vår tid republikker som ikke er demokratier, og som i stedet kan omtales som diktaturer eller autokratier. Kina er et eksempel på et slikt politisk system, som formelt omtales som en folkerepublikk, men som i realiteten er et ettpartisystem der befolkningen i svært liten grad har innflytelse på regjeringens sammensetning.
Iran er et annet eksempel på en ikke-demokratisk republikk, offisielt omtalt som en islamsk republikk. Her er blant annet presidenten folkevalgt, i det minste formelt sett, mens mye av den reelle makten ligger i hendene på presteskapet og den såkalte øverste lederen (se artikkelen om Irans politiske system).
Med noen få unntak, deriblant de eneveldige monarkiene på Den arabiske halvøy, er de fleste diktaturer i vår tid organisert som republikker.
I Russland brukes betegnelsen republikk om 22 av de 85 føderasjonssubjektene. Disse republikkene er delstater og ikke selvstendige stater, og blir regnet som hjemstedet eller kjerneområdet til en etnisk gruppe eller minoritet. I disse republikkene er det ofte, men ikke alltid, et lokalt, offisielt språk i bruk ved siden av russisk.
Det at noen føderasjonssubjekter blir betegnet som republikker er i Russland en arv fra Sovjetunionen. Også i Jugoslavia ble delstatene i perioden mellom 1945 og 1992 betegnet som republikker, etter sovjetisk mønster.
I oldtiden ble betegnelsen republikk (på latin res publica eller «offentlige affærer») til dels brukt om staten og offentlig myndighetsutøvelse generelt, uansett organisasjonsform eller styresett. I noen sammenhenger ble betegnelsen også brukt i en smalere forstand om de statsformene som var basert på hele folkets interesser, såkalte «gode» eller «politiske» styreformer (på gresk politeía, avledet av ordet pólis, se også artikkelen om politikk). I Romerrikets historie ble republikken en betegnelse på styresettet mellom kongetiden og keiserdømmet, da det politiske initiativet for en stor del lå i hendene på det romerske senatet.
I den europeiske middelalderen var det bare noen få stater som ikke var monarkier, og som av den grunn av og til ble omtalt som republikker. Størst blant disse var de italienske bystatene Venezia og Genova, som begge i flere århundrer var økonomiske og militære stormakter i og rundt Middelhavet.
I renessansen og utover i opplysningstiden ble begrepet republikk diskutert av flere politiske tenkere, som for eksempel Niccolò Machiavelli, Jean Bodin og Montesquieu. Sistnevntes utlegning av maktfordelingsprinsippet ble toneangivende i grunnlovene til republikkene som ble etablert mot slutten av 1700-tallet, deriblant USA.
Fram til slutten av første verdenskrig var monarki regelen og republikk unntaket, både i Europa og ellers i den gamle verden. I den nye verden var bildet noe mer blandet, etter hvert som landene her ble selvstendige fra sine tidligere kolonimakter. Etter første verdenskrig har imidlertid mønsteret vært at nye statsdannelser har blitt organisert som republikker. Flere tidligere monarkier har også gått over til en republikansk styreform, for eksempel Nepal, som avskaffet monarkiet i 2007.
Ulike krav om at staten skal organiseres som en republikk blir ofte omtalt som republikanisme, mens tilhengere av en slik styreform blir omtalt som republikanere. Det gjelder spesielt i monarkier, i den grad det finnes enkeltpersoner eller politiske bevegelser som aktivt søker å erstatte monarkiet med et republikansk styresett. Republikanisme i denne generelle forstand må ikke forveksles med hvordan betegnelsen blir brukt i politisk teori, om den politiske tenkningen til blant andre Quentin Skinner (se for øvrig artikkelen om republikanisme).
I noen republikker, for eksempel USA og Frankrike, finnes det i tillegg republikanske partier, og tilhengerne av disse omtales også som republikanere, selv om tilhengerne til andre politiske partier også kan være tilhengere av et republikansk styresett.
Ved flere anledninger har det i Norge vært debatt om styreformen. I 1905 ble det avholdt folkeavstemning om man etter unionsoppløsningen med Sverige skulle godta at Stortinget utropte daværende prins Carl av Danmark, senere kong Haakon 7, til konge av Norge. Drøyt 21 prosent av de stemmeberettigede stemte mot i folkeavstemningen, og de fleste av disse ønsket i stedet å innføre republikk i Norge.
Også i nyere tid har det norske Stortinget behandlet forslag om å endre Grunnloven slik at monarkiet ville blitt avskaffet og erstattet av en republikk. Slike forslag har til nå ikke fått støtte fra to tredeler av Stortingets medlemmer, som er kravet som stilles for å endre Grunnloven. Siste gang et slikt forslag var oppe til behandling, i januar 2019, stemte 36 stortingsrepresentanter for å innføre republikk i Norge. Slike avstemninger har etter hvert fått preg av å være et ritual der noen av Stortingets medlemmer kan gi uttrykk for en prinsipiell tilslutning til ideen om at monarkiet bør avskaffes, men det finnes for tiden ikke noen organisert, politisk bevegelse av betydning som krever at det norske monarkiet skal erstattes av en republikk.
Store norske leksikon
Kommentarer (6)
skrev torgrim jacobsen
svarte Dag Einar Thorsen
svarte Andreas Tjernshaugen
skrev Eivind Sehested Zakariassen
Hei!
Ser at lenken til monark går til sommerfuglen monark. Det var vel ikke meningen?
En annen ting: Ut fra definisjonene på monarki og republikk er det også litt vanskelig å få grep om forskjellene på de to begrepene. Her virker det som om den prinsippielle forskjellen består i at statslederene i monarkier kalles konge eller dronning, mens de i republikker ikke gjør det. Men det er vel noe mer enn bare navnet? Keiserdømmer og fyrstedømmer er vel også monarkier? Siden det også finnes valgmonarkier er kanskje den grunnleggende forskjellen at monarker utnevnes/arver tittelen på livstid? Eller blir det også feil?
svarte Dag Einar Thorsen
Hei,
Da er lenken til sommerfuglen fjernet. Takk for tipset! Ellers skal jeg også ta kontakt med fagansvarlig for monarki, som i motsetning til republikk er en egen kategori. Tusen takk for at du bidrar med å gjøre leksikonet bedre!
svarte Eivind Sehested Zakariassen
Bare hyggelig :)
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.