Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Surinam, republikk i den nordlige del av Sør-Amerika. Landet grenser i nord til Atlanterhavet, i øst til Fransk Guyana, i sør til Brasil og i vest til Guyana. Surinam er Sør-Amerikas minste uavhengige land.  Nesten all bosetning er ved kysten. Surinam var Nederlandsk Guyana til den ble selvstendig i 1975.

Nasjonalsang er ‘God zij mit ons Surinam’ (‘Gud være med vårt Surinam’).

Navnet Surinam er også navnet på en elv og kan stamme fra en tidligere befolkningsgruppe, surinen.

Surinam har tre naturgeografiske regioner. Kystsletten i nord er flat med mangroveskog, sumper og sandstrender. Den er bredest i vest og smalner mot øst, og gjennomskjæres av flere elver og kanaler. Innenfor er et 50-100 kilometer bredt savannebelte med sandholdig jord. De fleste av de mange elvene er seilbare i nedre løp. De sørlige områdene er et høyland dekt av tett skog.

Tropisk regnskog dekker omlag 80 prosent av Surinams areal. Høyeste punkt er Julianatop, 1280 meter over havet. Nordøst i landet finnes den store innsjøen Brokopondo-reservoaret. Cirka 30 prosent av arealet er nasjonalparker og naturreservater.

Klimaet er tropisk og fuktig. Varmeste måned er oktober (23-33 oC) og kaldeste måned er februar (22-29 oC). Det er små årtidsmessige og døgnlige utsving. Årsnedbøren er 1500-2500 millimeter.

Plantelivet er rikt. Det er mer enn 2000 arter av trær hvorav flere er kommersielt viktige.

Det er omkring 150 arter av pattedyr, blant annet hyleape, dovendyr, beltedyr, tapir, jaguar, puma og ozelot samt mange flaggermusarter. Mer enn 600 fuglearter er registrert. Det er mange arter av skilpadder og slanger. Insektlivet er rikt.

Surinams befolkning består av mange etniske grupper. 37 prosent av befolkningen er av indisk avstamning, 31 prosent er kreoler, 15 prosent er etterkommere av javanesere, 10 prosent er marooner, 2 prosent er kinesere, 2 prosent er amerindianere og 1 prosent er hvite. (CIA The World Factbook, 2015).

Omkring 90 prosent av befolkningen bor i Paramaribo og andre steder ved kysten. Omkring 350 000 surinamere bor i Nederland (2005).

Det tales mer enn 20 språk i Surinam. Offisielt språk er nederlandsk. Mange taler også engelsk og javanesisk. Pidginspråket har basis i engelsk, nederlandsk og afrikanske språk. Et annet utbredt språk er karibisk hindustani.

27,4 prosent er hinduister, 25,2 prosent er protestanter, 22,8 prosent er romersk-katolikker, 19,6 prosent er muslimer og 5 prosent dyrker amerindianske religioner.

Forventet levealder ved fødsel er 74,18 år for kvinner og 69,31 år for menn.

Surinam er en demokratisk republikk. Presidenten og visepresidenten velges for 5 år av minst to tredjedeler av Nasjonalforsamlingen som har ett kammer med 51 medlemmer. Lykkes ikke dette, velges de av Folkeforsamlingen som består av medlemmene av Nasjonalforsamlingen og valgte regionale og kommunale medlemmer, til sammen 340 representanter.

Surinams forsvar består av hær, luftforsvar og marine; en kystvakt ble opprettet i 2013. Militærtjeneste er frivillig for kvinner og menn over 18 år.

Surinam er inndelt i 10 administrative distrikter.

Surinam er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens Helseorganisasjon, Verdens handelsorganisasjon og CARICOM.

Området var tynt befolket av arawak- og karibindianere da spanske sjøfarere oppdaget kysten i 1498. I 1651 opprettet engelskmenn fra Barbados handelsstasjonen Marshall’s Creek ved Surinam-elven. Det ble opprettet plantasjedrift med afrikanske slaver. Jøder fra Brasil bygde Amerikas første synagoge i Surinam i 1665. I 1667 fikk Nederland rettighetene over Surinam mot avståelse av rettighetene over Nieuw Amsterdam (New York) til Storbritannia, og kolonien Nederlandsk Guyana ble opprettet. Flyktede slaver opprettet maroon-kulturen ved elver i regnskogen.

Kontrollen over Surinam var vekselvis under Nederland, Storbritannia og Frankrike til Nederland gjenvant den i 1815. Slaveri opphørte i 1863, men slavene ble ikke fullstendig frigjort før i 1873 og flyttet til Paramaribo. For å erstatte dem innførte nederlenderne kontraktsarbeidere fra India, Java og Kina, og kolonien fikk etter hvert en meget heterogen befolkning og kultur.

I 1929 fikk Nederlandsk Guyana fastlagt grensene. I 1941 okkuperte USA, etter en avtale med Nederlands eksilregjering, kolonien for å beskytte bauxitt-gruver.

I 1951 fikk Nederlandsk Guyana indre selvstyre og ble i 1954 en likeberettiget del av Kongeriket Nederlandene. Landet ble en uavhengig republikk i 1975.

På grunn av dårlige utsikter til arbeid og sosial trygghet de første årene etter uavhengigheten, utvandret nær halvparten av Surinams befolkning til Nederland.

En gruppe yngre offiserer gjorde statskupp i 1980. Presidenten ble i 1982 avsatt av oberstløytnant Désiré Boutserse. Henrettelsene av 15 opposisjonelle i desember 1982 fikk Nederland og USA til å suspendere alt militært og økonomisk samarbeid med Surinam.

I 1987 fikk landet ny forfatning og vendte tilbake til demokrati året etter mens Bouterse beholdt kontrollen over hæren. Borgerkrig mellom den surinamske hær og marooner lojale mot opprørslederen Ronnie Brujnswijk brøt ut i 1986 og svekket Bouterses stilling i 1990-årene. I 1999 ble Bouterse dømt in absentia for kokainsmugling. I 2010 kom Bouterse tilbake til makten da han ble valgt til president.

Jordbruk drives vesentlig i kystområdene; dyrking av ris er viktigst. Andre produkter er blant annet bananer, sitrusfrukter, mais, kokosnøtter, sukkerrør og grønnsaker. Det holdes husdyr som storfe, svin, geit og fjærkre.

Mesteparten av avvirket tømmer bearbeides.

Det foregår et betydelig hav- og elvefiske. Viktigst er rekefisket.

Økonomien domineres av gruvedrift; viktigst er utvinning av bauxitt. Det utvinnes også gull, jernmalm, mangan, kobber og olje. Det er store forekomster av platina og kaolin. Bauxitt, olje og gull utgjør omkring 85 prosent av eksportinntektene.

Industrien har vekt på nærings- og nytelsesmidler, konfeksjon og sagbruk.

Det er obligatorisk og gratis grunnskole for barn i alderen 6-12 år. Videregående skole er todelt og omfatter 4+3 år. Det er ett universitet i Paramaribo.

Det er 2 dagsaviser på nederlandsk og en online-avis på engelsk.

Surinam har 24 radiostasjoner og 3 fjernsynskanaler.

Betydelige forfattere er romanforfatterne Albert Helman (1903-96), Henri Frans de Ziel (1916-75), Cynthia McLeod (1936-), Thea Doelwijt (1938-), Clark Accord (1961-2011) og Karin Amatmoekrim (1977-). Betydelige poeter er Lou Lichtveld (1903-96) og Jules Ajodhia (1945-). Mange av landets forfattere er bosatt i Nederland.

Surinam har en indo-karibisk musikktradisjon og er kjent for kaseko, en fusjon av folkemusikk fra Europa, Afrika og Nord- og Sør-Amerika.

Pim de la Parra (1940-) er en kjent surinamsk-nederlandsk filmprodusent.

Mange nederlandske fotballspillere er av surinamsk herkomst.

Den norske ambassade i Brasilia er sideakkreditert til Surinam.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. mai 2012 skrev Eirik Forsmo

Hei!

Eksisterer fortsatt valutaen "Gulden" i landet, eller er det byttet ut med surinamske dollar?

14. mai 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Eirik. Valutaen ble byttet ut med surinamske dollar allerede i 2004, så litt rart at ingen her har oppdaget det før! Men takk for at du sier fra, jeg har nå oppdatert landinformasjonen, med nytt statsoverhode, valuta og befolkningsinformasjon.



Med vennlig hilsen,



Georg Kjøll

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.