løvfrosker

Løvfrosk, Bulgaria
Lisens: CC BY SA 3.0
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Løvfrosker. Arten Cruziohyla craspedopus, bildet er tatt i Ecuador.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Løvfrosker er en stor amfibiefamilie i underordenen haleløse amfibier. Det er beskrevet 1019 arter fordelt på 54 slekter. Størrelsen varierer fra svært små til svært store. Øynene er foroverrettet, noe som gir dem et stereoskopisk syn. Pupillen er horisontal. De fleste artene har klebeskiver på føttene, noe som er til hjelp når de klatrer i trær og busker.

Faktaboks

Også kjent som

Hylidae

Levevis

Løvfroskene er særlig tallrike i Nord- og Sør-Amerika, men de forekommer også i Europa, Asia og Nord-Afrika. I tillegg finnes underfamilien Pelodryadinae i Australia og Ny-Guinea. Man kan finne dem i en rekke forskjellige habitater, blant annet tropisk regnskog, tempererte skoger, ørkener og fjellområder. De fleste artene klatrer i trær, men et fåtall er bakkelevende, akvatiske eller delvis gravende. Alle arter har rumpetroll som utvikler seg i vann. Føden består av insekter og andre virvelløse dyr.

Strategiene for reproduksjon er svært variable. Eggene kan legges i dammer, på blader, i bromeliader eller i trehull. Flere arter plasserer eggene på vegetasjon som henger over vann slik at rumpetrollene faller ned i vannet når de klekker.

Slekter

Slekten Hyla har 38 arter. Løvfrosken H. arborea er utbredt i Europa nord til Danmark og Skåne. Middelhavsløvfrosken, H. meridionalis, finnes i det sørlige Iberia, Sør-Frankrike, Nordvest-Italia, på Balearene og i Marokko, Algerie og Tunisia. Den mangler den mørke stripen langs kroppssidene som den vanlige løvfrosken har. H. cinerea lever i østlige deler av USA. I de sørlige deler av USA er vårpipefrosken H. crucifer vanlig. Den kan begynne å synge allerede i desember–januar i sørlige områder.

Vannkannefrosken Cyclorana platycephala er utbredt i australske ørkener. Aboriginerne i området lærte seg å utnytte artens vannlagrende egenskaper for å skaffe seg drikkevann. De pleide å grave den opp av sanden og presse den forsiktig mellom hendene for å få frigitt det vannet den hadde lagret i kroppen.

Kjempeløvfrosken Phyllomedusa bicolor i Sør-Amerika er kjent for å gni et voksaktig hudsekret over kroppen for å beskytte mot uttørring.

Rødøyeløvfrosken Agalychnis callidryas finnes fra Mexico til Colombia og legger egg på løv som henger over vannet slik at rumpetrollene faller ned i dammen når de klekker.

Slekten Litoria i Australia, Ny-Guinea og flere øyer i nærheten har hele 169 arter.

Voksne individer av paradoksfrosken Pseudis paradoxa i Sør-Amerika kan bli inntil 76 millimeter lange, mens rumpetrollene kan oppnå en gigantisk lengde på over 220 millimeter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg