Løvfrosker. Arten Cruziohyla craspedopus, bildet er tatt i Ecuador.

iStockphoto/Atelopus. Begrenset gjenbruk

Løvfrosker, amfibiefamilie i ordenen haleløse amfibier. Karakteristisk er at de bitte små tennene finnes bare i overkjeven, og at de har hefteskiver på spissene av fingrer og tær, som gjør at de kan klatre i trærne. Fingrene er frie, men mellom tærne er det en liten svømmehud. De fleste er grønne. Enkelte søramerikanske arter har eiendommelig yngelpleie. Noen bygger små reir, andre legger eggene i hule trær, atter andre bærer dem direkte på ryggen, eller i en rugepose. 48 slekter med 951 arter, utbredt i Amerika, Europa, Nord-Afrika, Asia og Australia, men tallrikest i Amerika. Av arter kan nevnes en av de minste, bare 3 cm lange Hyla regilla, fra Amerika, og en av de største, H. infrafrenata, fra Ny-Guinea og Australia, ca. 12 cm lang. I Europa bare to arter; vanlig løvfrosk og middelhavsfrosk.

Vanlig løvfrosk, H. arborea, er ca. 4 cm lang, med prektig, lysegrønn rygg, og hvit, sølvglinsende buk. Fra øyet og bakover løper en svart, hvitkantet stripe. Kan lett skifte farge og bli mørkegrønn. Lever i trær og sitter på blad.

Hannen har stor kvekkepose og sangen er en sterk, skurrende lyd som gjentas taktfast over lang tid. De danner i paringstiden støyende kor etter solnedgang. Disse kan høres på minst en kilometers avstand. Korsangen varer vanligvis mer enn en måned, og sannsynligvis kommer hver hunn til dammen for å legge egg minst to ganger i løpet av denne tiden.

Yngler i fisketomme dammer med rent vann og rikelig soloppvarming. Trives ikke i dammer som er for næringsrike. Paring skjer i vannet i april–mai. Eggene (opptil 1000 stk.) legges i små, kompakte klumper som festes til vannplanter. Larvene er gulgrønne, og øynene deres er plassert så langt ut til siden at de ses like godt nedenfra som ovenfra.

De voksne overvintrer i hull i bakken, i trehull eller i steinur. De tåler å stivfryse ned til en kroppstemperaturtemperatur på -4C.

Arten finnes over hele Mellom- og Sør-Europa, det nordvestlige Afrika, Madeira og Kanariøyene, gjennom Asia til Kina og Japan. Nordgrensen går gjennom Danmark, Skåne og det sørlige Litauen. Forholdsvis alminnelig i Danmark, men har gått sterkt tilbake. Forsvant fra 97 % av sine danske lokaliteter i perioden 1950–90. Rundt 1995 var den kjent fra ca. 500 lokaliteter i Danmark. I Sverige bare kjent fra det sørlige Skåne, men også her har den gått sterkt tilbake. I Skåne var arten rundt 1995 kjent fra ca. 450 lokaliteter. Både i Danmark og i Sør Sverige kan det tyde på at tilbakegangen er snudd og at løvfrosken igjen er i framgang. Arten er ukjent i Norge, Storbritannia og det meste av Rusland.

Middelhavsløvfrosk, H. meridionalis, finnes bl.a. i det sørlige Iberia, Sør-Frankrike, Nordvest-Italia samt på Balearene. Den mangler den mørke stripen langs kroppssidene som den vanlige løvfrosken har.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.