Løvfrosker. Arten Cruziohyla craspedopus, bildet er tatt i Ecuador.

iStockphoto/Atelopus. Begrenset gjenbruk

Løvfrosker, amfibiefamilie i ordenen haleløse amfibier. Karakteristisk er at de bitte små tennene finnes bare i overkjeven, og at de har hefteskiver på spissene av fingrer og tær, som gjør at de kan klatre i trærne. Fingrene er frie, men mellom tærne er det en liten svømmehud. De fleste er grønne. Enkelte søramerikanske arter har eiendommelig yngelpleie. Noen bygger små reir, andre legger eggene i hule trær, atter andre bærer dem direkte på ryggen, eller i en rugepose. 48 slekter med 951 arter, utbredt i Amerika, Europa, Nord-Afrika, Asia og Australia, men tallrikest i Amerika. Av arter kan nevnes en av de minste, bare 3 cm lange Hyla regilla, fra Amerika, og en av de største, H. infrafrenata, fra Ny-Guinea og Australia, ca. 12 cm lang. I Europa bare to arter; vanlig løvfrosk og middelhavsfrosk.

Vanlig løvfrosk, H. arborea, er ca. 4 cm lang, med prektig, lysegrønn rygg, og hvit, sølvglinsende buk. Fra øyet og bakover løper en svart, hvitkantet stripe. Kan lett skifte farge og bli mørkegrønn. Lever i trær og sitter på blad.

Hannen har stor kvekkepose og sangen er en sterk, skurrende lyd som gjentas taktfast over lang tid. De danner i paringstiden støyende kor etter solnedgang. Disse kan høres på minst en kilometers avstand. Korsangen varer vanligvis mer enn en måned, og sannsynligvis kommer hver hunn til dammen for å legge egg minst to ganger i løpet av denne tiden.

Yngler i fisketomme dammer med rent vann og rikelig soloppvarming. Trives ikke i dammer som er for næringsrike. Paring skjer i vannet i april–mai. Eggene (opptil 1000 stk.) legges i små, kompakte klumper som festes til vannplanter. Larvene er gulgrønne, og øynene deres er plassert så langt ut til siden at de ses like godt nedenfra som ovenfra.

De voksne overvintrer i hull i bakken, i trehull eller i steinur. De tåler å stivfryse ned til en kroppstemperaturtemperatur på -4C.

Arten finnes over hele Mellom- og Sør-Europa, det nordvestlige Afrika, Madeira og Kanariøyene, gjennom Asia til Kina og Japan. Nordgrensen går gjennom Danmark, Skåne og det sørlige Litauen. Forholdsvis alminnelig i Danmark, men har gått sterkt tilbake. Forsvant fra 97 % av sine danske lokaliteter i perioden 1950–90. Rundt 1995 var den kjent fra ca. 500 lokaliteter i Danmark. I Sverige bare kjent fra det sørlige Skåne, men også her har den gått sterkt tilbake. I Skåne var arten rundt 1995 kjent fra ca. 450 lokaliteter. Både i Danmark og i Sør Sverige kan det tyde på at tilbakegangen er snudd og at løvfrosken igjen er i framgang. Arten er ukjent i Norge, Storbritannia og det meste av Rusland.

Middelhavsløvfrosk, H. meridionalis, finnes bl.a. i det sørlige Iberia, Sør-Frankrike, Nordvest-Italia samt på Balearene. Den mangler den mørke stripen langs kroppssidene som den vanlige løvfrosken har.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.